ritaoline siterer Mammas svik av Anne-Britt Harsem (side 70)
17:38, 7. september 2013 Ingen har det som favoritt.
I hele mitt tolv år lange liv hadde jeg følt meg usigelig alene og ensom. Det var ingen steder å få trøst og varme. Ingen steder å få nærhet og omsorg. Følelsen av ensomhet ble bekreftet da mamma kort tid etter at vi hadde hatt visning på huset, ba meg om å pakke en pose med ting jeg ville ha fra rommet mitt og gå ut av huset. Hun ba meg stille meg ved søppelkassene ved veien. Jeg ble kastet ut som søppel. Alt jeg fikk ta med meg var to plastposer med noen ting fra rommet mitt. Jeg fikk ikke lov å ta med meg noen klær, så alt jeg hadde var det jeg gikk og sto i. Aldri har jeg følt meg så alene og så redd da jeg forlot huset.
Rosa99 som svar til Lillevi :
15:57, 7. september 2013 Diskusjon: Rosa99 om Dagdrivergjengen av John Steinbeck av John Steinbeck
Jeg skal se hva jeg klarer å få tid til! Takk for påminnelsen, Lillevi!
ritaoline siterer Mammas svik av Anne-Britt Harsem (side 19)
14:32, 7. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Mamma har aldri sagt til meg at hun er glad i meg. Jeg kan heller ikke huske en eneste positiv ting hun har sagt til meg. Eller om meg. For henne har jeg tilsynelatende alltid vært en byrde. Skammen over at mamma ikke har villet vite av meg, har jeg båret med meg hele live.t Den sitter dypt i meg, omtrent som den har blitt en del av min personlighet: jeg er det uelskede barnet. Det har vært en stor og vond byrde å bære.
ritaoline siterer Mammas svik av Anne-Britt Harsem (side 19)
14:22, 7. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Hele livet har jeg higet etter hennes oppmerksomhet. Livet fram til nå har i veldig stor grad bestått i å søke mammas kjærlighet og anerkjennelse. Jeg har grepet hvert minste lille tegn på oppmerksomhet, positiv eller negativ, hun har gitt meg. Stort sett har det vært avvisninger, men hver smule hun har kastet til meg har jeg begjærlig tatt til meg. Lengselen etter Mamma er noe jeg har levd med så lenge jeg kan huske. Men den skal ikke lenger fortære meg slik den gjorde i mange år etter at mamma ikke lenger ville ha meg.
ritaoline siterer Mammas svik av Anne-Britt Harsem (side 14)
14:10, 7. september 2013 Ingen har det som favoritt.
At en mamma ikke er snill mot sine egne barn, er så grunnleggende galt i forhold til den virkelighetsoppfatningen de fleste av oss har at vi ubevisst velger å se en annen vei fremfor å se virkelighetens grufullhet i øynene. Når dårlig omsorgsevne går over til ren sadisme og ondskap - da er det vanskelig for et vanlig menneske å forstå.
ritaoline siterer Mammas svik av Anne-Britt Harsem (side 12)
14:06, 7. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Når jenta ropte: voldtekt, voldtekt!, sa folk: hun roper voldtekt hele tiden. Når hun kom på skolen med kroppen full av blåmerker og sprukken leppe, så lærere og helsesøster en annen vei. For mor hadde alltid en god forklaring, og Eline, hun var en lystløgner. Det var noe mor hadde sagt til alle, og ingen trodde på de utrolige historiene den lille jenta fortalte.
ritaoline siterer Mammas svik av Anne-Britt Harsem (side 11)
14:02, 7. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Så langt tilbake som jeg kan huske, har jeg forsøkt å fortelle omverdenen hva jeg har utsatt for. Allerede som helt liten forsøkte jeg på barns vis å få hjelp. Også dette står beskrevet i papirene jeg nå har i hendene mine. Men hjelpen kom aldri, for det var ingen som hørte på meg. Det var ingen som trodde på meg.
Rufsetufsa som svar til V. Hulback :
00:04, 7. september 2013* Diskusjon: Lesehelgen 6.-8. september
Dette er vel den første uka på lenge jeg ikke har fullført en eneste bok selv om jeg leser litt hver dag så mye jeg kan. Grunnen til at jeg ikke har lest så mye er vel at jeg har begynt på jobb igjen etter p ha vært sykmeldt i 2 mnd. Så nå jobber jeg 50%. Det er litt lite, men bedre det enn ingenting. Jeg vil gjerne være på jobb selv om jeg sliter med mine symptomer. Jeg gidder ikke å være hjemme og vente på å få komme til tre spesialister som jeg står på venteliste til. Det er for drøyt. På jobb går går tiden fortere og jeg vil gjerne bidra med det jeg klarer.
Men bøkene jeg leser i nå er: Ild av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren Det er en oppfølger til boka Sirkelen. Alltid skeptisk til oppfølgere, men denne er knallgod og like fengende som den første boka i Engelsfors-trilogien. Så dette lover bra:)
Og jeg leser i En stille grav av Tove Alsterdal. Svensk krim. Syns den er litt langsom, men har ikke tenkt å gi opp. Den blir spist i små jafser bare. Sånne bøker må man ha av og til. Gode karakterbeskrivelser, men syns handlingen er litt småkjedelig egentlig ...
Og i løpet av helgen hvis jeg blir ferdig med en av de to forrige skal jeg lese Fossefall igjen fra NorskeSerier. Bok nr 51: Alene på gården av Jorunn Johansen. Det er lenge siden jeg leste den serien nå, trengte en pause, men siden alle bøkene nå er gitt ut og jeg har alle (55 bøker) så er det på tide å få med seg slutten også selv om det vil bli vemodig.
Hvis det blir tid til overs i helga skal jeg begynne på Odinsbarn av Siri Pettersen som virker veldig spennende. Så går visst ikke tom for lesestoff denne helga heller ...
Er spent på å høre hva du syns om Mørke dager av Belinda Bauer. Leste Blacklands av henne for noen år siden og den var knallgod! Vurderer å lese flere bøker av henne.
God helg!:)
Overraskende spennende og virkelig fantastisk illustrert!
RandiA som svar til Ellen Berg Instefjord :
21:10, 6. september 2013 Diskusjon: Ellen Berg Instefjord om The house at Riverton av Kate Morton av Kate Morton
Er nok kanskje forutinntatt når det gjelder denne, og alle Kate Morton bøkene, (eller 4 av dem da) som jeg ikke har prioritert før - og som jeg nå bare av "dum" nysgjerrighet startet på i dag. Jeg skal nok fullføre og gjøre ferdig blogg-notatet.
RandiA som svar til Norah :
09:44, 6. september 2013 Diskusjon: Norah om En mann ved navn Ove av Fredrik Backman av Fredrik Backman
Helt enig.Jeg falt også for denne - selve ideen og ikke minst det bilde man får av hovedpersonen etter hvert, gjorde dette til en fin leseopplevelse, dvs. jeg brukte lydboken og Trond Brænne og Kim Haugen gjorde en glimrende oppleser-jobb. Språklig holdt også romanen mål, men det var først og fremst den gode historien om Ove jeg falt for. Mer om boken i Reading Randi
Bente som svar til Egil Stangeland :
08:43, 6. september 2013 Diskusjon: Egil Stangeland om The vanishing point av Val McDermid av Val McDermid
Vet du hva som er tittelen på den norske utgaven? Liker veldig godt Val McDermids bøker, og vil gjerne lese denne, om jeg ikke har lest den før.
ritaoline siterer Antikvitetshandleren i Charleston av Beth Hoffman (side 401)
02:51, 5. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Vi søker, leter og spør for å forsøke å finne våre sannheter og sannhetene til dem vi bryr oss om, og i blant, når vi minst venter det, blir mysterier vi ikke engang ante fantes løst mens alt annet blir ubesvart.
ritaoline siterer Antikvitetshandleren i Charleston av Beth Hoffman (side 400)
02:38, 5. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Vi skaper alle vårt eget liv, men på grunn av valg eller omstendigheter lar enkelte av oss være å skrive eller fortelle sin historie ferdig.
ritaoline siterer Antikvitetshandleren i Charleston av Beth Hoffman (side 380)
02:30, 5. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Kanskje det er det kjærlighet gjør; glatter ut livets harde kanter, betenker oss med et mykt sted å lande når vi faller og begrenser antall blåmerker når vi gjør det.
ritaoline siterer Antikvitetshandleren i Charleston av Beth Hoffman (side 371)
02:28, 5. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Hele livet er et sjansespill, Teddi.
ritaoline siterer Antikvitetshandleren i Charleston av Beth Hoffman (side 366)
01:48, 5. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Moren min sa bestandig at hver dag er en gave , og at hvordan vi velger å pakke den opp, er avgjørende for vår lykke.
ritaoline siterer Antikvitetshandleren i Charleston av Beth Hoffman (side 296)
00:57, 5. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Vet du, jo eldre jeg blir, desto mer synes jeg livet minner om et kortspill. Vi vet aldri hvilke kort vi får utdelt.
Mye action i verdensrommet ...
Amy er en vakker tenåringsjente med rødt hår, grønne øyne og hun er nedfrosset. (Ja, du leste riktig). Hun er nedfrosset på romskipet Godspeed. Hun og foreldrene hennes er nedfrosset i hver sin boks, hvor de skal "sove" i 300 år til de kommer til deres nye "hjem". Men Amy blir vekket før de ankommer den nye "hjemmebasen". På romskipet Godspeed, føler hun seg isolert og alene med tanke på at foreldrene hennes fremdeles er nedfrosset og andre som ble nedfrosset i hver sin boks samtidg som dem. Men likevel er ikke Amy bokstavelig talt alene. Hun er i selskap på romskipet med mange andre hun ikke kjenner. Og hun føler seg temmelig utenfor. Grunnen er at hun er meget forskjellig fra dem som er våkne ombord. Hun er ung, (16-17 år), har rødt hår, og grønne øyne, mens de andre ser veldig nøytrale og utrolig like ut. De har aldri sett noen som henne før og legger heller ikke skjul på det.
Hun blir kjent med Elder, en fyr som skal ta over romskipet når den tid kommer, men foreløpig er det Eldest som holder kursen. Elder blir snart Eldest (han er på en måte hans lærling), men innen den tid må han gjøre seg fortjent til rollen noe som ikke er helt enkelt siden han lett kommer på kant med Eldest. De er like sta og har sine meninger begge to. Samtidig er det mye ansvar med tanke på hvor mange det er om bord. Og det er heller ikke lett for Amy å få vite at hun aldri kan bli nedfrosset igjen og våkne sammen med foreldrene sine, fordi det kan ta livet av henne. Hun må prøve å gjøre sitt beste å tilpasse seg på denne spesielle turen som tar mange år. Men på kort tid merker hun at ikke alt er som det skal være ombord i romskipet. Det er mye hemmelighetskremmeri. Hva er det som foregår, og hvem kan hun stole på?
Det er vel ikke bøker fra science-fiction sjangeren jeg leser mest av, men Across the Universe er heller ikke den første. Jeg husker bare ikke sist gang jeg leste science-fiction, så det er en sjanger jeg leser meget lite av. Har aldri vært helt fan og alltid vært litt skeptisk til den type lesestoff. Aner ikke hvorfor. Muligens er jeg litt redd for at bøkene inneholder den ene lange avklaringen etter den andre om hvordan romskipet fungerer og slike ting, for det er jeg ikke så interessert i, men heldigvis har jeg ikke kommet ut for slike bøker ennå. Så sånn sett var Across the Universe grei. Noen teknologiske forklaringer var det selvsagt, men heldigvis ikke skremmende mye.
Across the Universe har jeg hørt mye om på youtube og av amerikanske bokbloggere. Har vært nysgjerrig på den de siste to årene, men var litt usikker på om det var min type bok. Ikke bare på grunn av at det var science - fiction, men jeg er litt lei av at nesten alle ungdomsbøker med en dose fantasy, må ha en kjærlighetshistorie på lur. Det begynner for min del å bli litt oppbrukt, men likevel var jeg nysgjerrig nok på hele konseptet generelt for å lese boka.
Selv om Across the Universe var litt treg i begynnelsen tok den seg opp etter hvert og selv om jeg irriterte meg over Beth Revis barnslige skrivemåte, syntes jeg konseptet var spennende og interessant nok til å lese videre likevel. Det var flere aspekter i boka som jeg ville vite mer om og måtte få vite fortsettelsen på. Spennende persongalleri var det også. Så jeg er interessert i å lese bok to i trilogien; A million suns.
ritaoline siterer Antikvitetshandleren i Charleston av Beth Hoffman (side 237)
23:21, 4. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Vi vil bestandig bli husket for sporene vi etterlater oss.
Sist sett
