Bokelskere.no

Jeg er snart ferdig med Djevelens giftering av Vidar Sundstøl og Avslørt av Renée Knight.
Når jeg blir ferdig med en av dem skal jeg begynne på Det som ikke vokser, er døende av Jesper Weithz. Mer "rekker" jeg vel ikke i helga:)
Jeg har ikke hivd meg på podcastbølgen ennå, men kanskje jeg skal undersøke det en dag og se om jeg finner noe spennende å høre på. Akkurat nå er jeg hekta på scary true stories videoer på youtube. Stemningsfullt:) Tror du vil like det.
God helg til deg også:)

Denne helga skal eg lese Sin egen herre av Halldor Laxness. Eg las boka for mange år sidan, men ettersom ho har fått så god omtale på Bokelskere i det siste, vil eg lese ho omatt. Gledar meg!

Ja, denne var litt hyggelig å lytte til - ikke lest noe av denne forfatteren før. Leste den tidligere i sommer - fin sommerlektyre. Har omtalt den i bloggen

Jørn Lier Horst skriver krim som jeg "tåler" å lese, for å si det slik. Krim med mening dette. Mer om denne i bloggen

En vakker og tankevekkende roman - kanskje litt skremmende? Kanskje ikke helt realistisk? Men den setter jo søkelyset på noe viktig - selv om det er satt på spissen. Mer om denne
i bloggen

Min utgave var av den rosa sorten, og jeg ville aldri valgt denne verken ut fra cover eller baksidetekst. Og det hadde vært synd, for dette er en altoppslukende, original og morsom (!) krim! Anbefales på det sterkeste.

Jeg kan høre både på black metal og rock uten å miste konsentrasjonen, så det går helt fint:)

Eventyrlig bok for ungdom. Fascinerende samspill mellom menneske og hund ...

På ungdomsskoletiden leste jeg stort sett Stephen King bøker (min store forfatterhelt), men jeg leste også en del Jack London bøker som er kjent for sine villmarksromaner. Hvem ønsker vel ikke å forlate sivilisasjonen en gang i blant, drite i alt og alle og bare være i ett med naturen? Jeg hadde mest sannsynligvis rotet meg bort eller omkommet ved et uhell etter kun en dag, men det er jo lov å drømme. Bare flykte ut i naturen og aldri komme tilbake. Det er jo en spennende tanke.

Forfatter Johan B. Mjønes er opprinnelig fra en av mine nærmeste "byer" Orkanger, men er bosatt i Oslo. Han skriver bøker for ungdom. Blodspor i Klondike handler om en gutt som drar til USA og deltar som verdens yngste deltager i et hundesledeløp. Hundesledeløpet er i Alaska og Leif, til tross for at han bare er en ung tenåring, har gjort mange forberedelser til løpet, og har jobbet med hundene i lang tid.

Underveis i løpet møter Leif og hundene på mange ufordringer, og boka tar opp et aktuelt tema; nemlig global oppvarming, og hvordan det kan gå begge veier. Hvordan det kan ødelegge for mennesker, dyr og natur. Og Leif møter også på enda større farer som kan sette livet hans på spill når han kommer over noe helt spesielt ...

Jeg har aldri lest noe av Johan B. Mjønes før, og selv om Blodspor i Klondike er bok to i trilogien om Leif, kan den fint leses som enkeltstående. Jeg følte ikke at det var noe som "manglet" selv om jeg ikke leste første bok. Man føler seg ikke "lost" av den grunn.

Det som irriterer meg litt angående ungdomsbøker generelt er at det nesten alltid må inneholde en kjærlighetshistorie. Skjønner jo at det er spennende å lese for ungdom, men synes at kjærlighetsdelen var både unødvendig og malplassert i denne romanen. Det hørte ikke på en måte med, og historien var bra nok som den var uten denne kjærlighetsdelen.

Blodspor i Klondike er en bok med mye action, og det er godt å lese en ungdomsbok som ikke inneholder vampyrer eller karakterer som har magiske krefter. Har ikke noe i mot å lese slike bøker, for det leser jeg mye av, men av og til er det greit å lese noe helt annet, blant annet en roman fra villmarken som kunne ha hendt i virkeligheten.

Ps: Yndlingshunden til Leif heter Buck. En hund i Jack Londons "The Call of the Wild" heter også Buck.

Herlig persongalleri!

Etterforsker Axel Steen røyker hasj på fritiden og skjønner ingenting da hans kone velger å forlate ham fordi han har vært så opptatt med seg og sitt. Sammen deler de foreldreomsorgen over datteren. En kveld er det opptøyer utenfor vinduet hans (han bor i sentrum av København). Det oppstår opptøyer etter politiets razzia mot Ungdomshuset. Senere blir en mann funnet drept på en kirkegård i nærheten, og Axel Steen blir satt på saken.

Det er som regel to etterforskertyper i krimbøker og det er den som er heavy alkoholisert og den som tar dop. Det er sjeldent man leser om etterforskere som lever et typisk a4 liv. De lever gjerne mørke og ikke minst, ensomme liv. Axel Steen er en av dem. Han er en fyr som røyker hasj, og han er også den i arbeidsavdelingen som skiller seg ut ved å gå sine egne veier. Han har sine egne måter å løse ting på, og driter i hva andre tenker og mener om ham, selv om det ofte fører til problemer ...

Er det en sjanger jeg har lest mye av så er det krim. Det har jeg lest så lenge jeg kan huske. Jeg liker sjangeren, men samtidig kjenner jeg at jeg er litt "lei" av den. Samtidig klarer jeg ikke å holde meg unna. Noen krimbøker klarer å skille seg ut, mens andre blir fort like. Det jeg hadde sansen for angående Uro var hovedrollen Axel Steen. Han er en av de tøffeste jeg har lest om på lenge innen krimsjangeren. Han er en fyr som tar i mot mye dritt, men han er vant til det og lever livet sitt som før likevel. Selve politisaken var ikke det mest spennende jeg har lest. I denne boka var det persongalleriet som fenget mer enn saken, og det gjorde ikke noe. Man vil bli bedre kjent med persongalleriet for den består av veldig forskjellige personligheter.

Uro er en av de bedre krimbøkene jeg har lest i år takket være fargerik etterforsker og interessante personer som dukker opp i livet hans. Selv om boka virker stor, er den veldig lettlest og engasjerende. Dette er første bok i en dansk politi krimbokserie, og jeg vil gjerne få med meg neste bok i denne serien.

Jeg har hatt langhelg de siste årene:)

I forrige uke leste jeg hele fire bøker og denne uka har jeg ikke lest ferdig en eneste bok. Grunnen er at det er umenneskelig varmt her i trøndelag. Jeg kommer aldri til å bli noen sommermenneske. Så nå venter jeg på en lang og kjølig høst. Det er min absolutte favorittårstid. Synes høsten har mer atmosfære:)

Så jeg leser i Der regnet faller av Catherine Chanter og Den ubehagelige sannheten av William Landay. Hvis jeg overlever denne varmen og får til å øke konsentrasjonen, begynner jeg på Djevelens giftering av Vidar Sundstøl.

Håper at både formen din og leseformen blir bedre. God helg:)

Har lest noen gode dystopier i mitt liv. Fluenes herre er ikke favorittboka, men den er den beste jeg har lest innen dystopisjangeren så langt. Grunnen til at jeg er skeptisk til dystopier? De har en tendens til å være veldig like ...

Silo er en bok som er litt "komplisert" å forklare. Tenk deg å bo under jorden i en slags silo som består av over 100 etasjer. Den eneste utsikten til verdenen utenfor er gjennom en skjerm. Ingen har lov til å forlate siloen (bortsett fra når de straffes), og innenfor siloen er det mange intriger. Hvem styrer og egentlig er leder(e) over siloen og hvem kan stole på hvem? Og er verden utenfor så giftig som mange hevder at den er, og er det sant at alle dør hvis de på en eller annen måte klarer å komme seg ut av siloen? I denne siloen er det selvsagt noen som er nysgjerrige på hva som befinner seg i verden utenfor, og setter seg selv i fare for å gjøre noe andre ikke har klart å gjøre før, nemlig å prøve å komme seg ut.

Som sagt er dette en bok som er litt "vanskelig" å forklare på en fornuftig måte, for dette er en dystopi blandet med en liten dose science fiction og da kan jo alt skje. Så beklager hvis denne anmeldelsen ikke gir noen mening. Silo er en bok som er høyt elsket av mange og som har stor fanskare, og som vanlig blir jeg jo både nysgjerrig og samtidig skeptisk når en bok får mye oppmerksomhet. Som regel har jeg ikke likt bøker som har fått mye oppmerksomhet, mens noen få bøker har fortjent oppmerksomheten, men det er ytterst få ... Som vanlig måtte jeg da få med meg denne for å se hva denne begeistringen handlet om. Selv om dystopier ikke er min favorittsjanger så hender det seg at jeg leser noen av dem, og denne var slett ikke verst. Den hadde et godt utgangspunkt som vekker oppmerksomhet og som består av spennende karakterer.

Men jeg ble nok ikke så overbegeistret som mange andre lesere over denne boka. Jeg likte den og konseptet var fascinerende, men det jeg har problemer med dystopier blandet med science fiction er at ting ofte blir overforklart. Man får servert nesten alt med teskje og det er unødvendig. Det dreper spenningen og drivet boka fortjener.

Silo er første bok i en trilogi, og om jeg skal lese resten av trilogien gjenstår å se. Jeg har ikke bestemt meg ennå. God førstebok for all del og mange interessante karakterer som man blir nysgjerrig på, og mange spennende scener oppstår, men savnet mer flyt og driv uten alle mulige forklaringer rundt settingen som man allerede har forstått for lenge siden.