Bokelskere.no

Det var tegninger i boken, den hadde stort format - det var visst mye om dagligliv i den - om jeg så den, ville jeg huske den igjen. Har prøvd å lete på nett,men ikke funnet den. Noen som har forslag?

Helt enig. Jack Nicholson er bare helt fabelaktig i rollen som Jack Torrance i The Shining:) Han nailer den rollen helt perfekt:) Bra vi er enige om det:) Ja, King har skrevet masse han og han har ikke pensjonert seg. Det var en tid han måtte gå under navnet Richard Bachman fordi han publiserte så mange bøker, så han har ikke skrivesperre for å si det sånn, og det er bra:) Tror ikke han har tenkt å gi seg med det første heller.

Pet Sematary er en fin og bra bok å begynne med. Det er min favoritt av ham:) Den er også oversatt hvis du ikke vil lese på engelsk, men jeg foretrekker King på engelsk jeg da. Og hvis du ikke liker en bok av King med det første så håper jeg at du prøver deg på flere bøker av ham for han skriver veldig variert:)

Jeg griper anledningen og anbefaler en bok eller tre av en KVINNELIG forfatter. Hva med trilogien Hellemyrsfolket av Amalie Skram? Her vil han få med seg en god slump samfunnshistorie i tillegg til en rasende god fortelling.

Med tyske Mathias Fliegenring som utgangspunkt tas vi med til en verden, et land, som vi i 2016 har vanskeligheter for å fatte. Vi serveres et unikt innblikk i et hundreår jeg ikke visste så mye om.

Her ligger det imponerende granskning i bunn.

Fliegenring var opprinnelig tysk og kom til Norge via Danmark som ung mann. Oppdraget var klart: Han skulle med sitt sverd, øks, svitang og kjepp sørge for at forbrytere, det være seg åndsfriske eller sinnssyke, skulle få sin straff før Gud slapp de inn i sitt rike. Med seg opp til Trondheim hadde han sin frue og barn. Eldste sønn ble igjen i Danmark hvor han etter hvert ble satt som læring hos en annen bøddel. Så forhatt var nemlig dette yrket, at den eneste måten å rekruttere på var å sette bøddelens barn til å overta.

Særlig mer om hans familieliv får vi ikke vite. Forfatteren faller aldri for fristelsen å dikte særlig rundt hans liv. Derimot vises det stadig til Fliegenrings evige jakt på inntekt og hans konsekvente metode for å lure til seg et par ekstra daler. Stadig flere etterkommere ble født, og huset amtet var så generøse å la ham bo i, hadde flere mangler enn takstein. Jo flere barn han måtte mette, jo mer frustrert ble ham. Stadig slet han med å få innkassert nok lønn, og han visste aldri når neste oppdrag ville komme.

Skjønt, kongens mange lovordninger basert på personlig synsing og gammeltestamente ga nok muligheter for å kunne utøve sitt yrke.

Stadig falt folk for fristelsen for utenomekteskapelig moro, ofte med barn som resultat. I fortvilelse og vel vitende om sosial fordømmelse fant mang en enslig mor ikke annen utvei enn å ta sitt nyfødte barn av dage. Andre lot seg friste av uforståelige udåder da straffen for dette var mindre vond enn evig fortapelse som straff for selvmord. Andre igjen var uforbederlige tjuvepakk som gjentok sine bedrifter gang etter gang. Atter andre måtte ut på beitemarken for å tømme seg. Boken inneholder nok detaljer om sistnevnte til at jeg orker vie mer tid til det.

Letfærdige Qvindfolk, som deris Foster ombringe, skulle miste deris
Hals, og deris Hoved sættis på en Stage. (Christian Vs norske lov §
6-6-7)

Det var en besynderlig moral der ute, og lovene overgikk seg selv i bisarrhet.

Kanskje ikke så rart at forfatteren har brukt mye humor i sine avhandlinger. Sannheten blir litt for tung og uforståelig uten befriende litterære virkemidler.

Så også i den nærmest farseaktig føljetongen der bøddelen stadig tilskriver sine overordnede i håp om utbedring av sin ringe bolig. En bolig uten tak. Kanskje ikke så rart at det til slutt går fullstendig over styr for mannen.

Alt etter hvilke udåder som var blitt begått var bøddelen utøvende makt i rettssystemet. Barnemordere ble hengt eller halshugget, og de verste fikk i tillegg sine hoder naglet fast i en påle. Der stod de til spott og spe, i vær og vind, halvspiste og oppråtnede. Tjuvradden ble pisket til blods, stemplet på pannen og kjeppjaget ut av sognet, amtet eller landet. Bøddelen tok seg av alt dette og fikk sin lønn.

Andre fikk jobben med å skjære ned de hengte, kvitte seg med selvmordere og brenne opp den besudlede kua. Bøddelen var forhatt, men han var tross alt ikke den mest forhatte. Hvor langt nede på rangstigen bøddelen enn var, var han i det minste høyere opp enn nattemannen og rakkeren. Det var da enda noe.

I løpet av et tjuetalls kapitler presenteres vi for den ene kvalmende, rystende eller meningsløse forbrytelsene etter den andre. Etter en noe mangelfull rettssak får den syndefulle sin dom og Fiegenring hentes inn. Vår antihelt utfører sin plikt, krever sin betaling og reiser hjem til sin familie.

Visse likhetstrekk mellom forbrytelsene til tross, hver og en av historiene er interessante i seg selv. For å lette stemningen, leker forfatteren stadig med ord og uttrykk. Tidvis er dette rent fornøyelig, men for andre lesere kan kanskje galgenhumoren tippe over til det flåsete. En del gjentakelser, som beskrivelser av fangehull, burde også med fordel vært luket ut. Boken er ikke lenger enn at slikt lett legges merke til.

Leseopplevelsen har vært både interessant, spennende og, som nevnt, kvalmende. Jeg hadde en intensjon om å feste meg med flest mulig detaljer, men alle navn, episoder og sitater gjorde dette litt for utfordrende. Forfatteren har brukt svært mange sitater, hvor alt har blitt transkribert og beholdt ordrett. Tidvis har det for meg vært nesten umulig å forstå, og i beste fall ekstra tungt å lese. Det har kun unntaksvis i øvrig tekst gitt forklaring til sitatene og jeg har derfor ofte følt at jeg har mistet noe vesentlig. Faktisk har de tyske sitatene vært enklere å forstå, men disse har alltid blitt oversatt til norsk anno vår tid.

Flere uker ble brukt på boken som ikke teller mer enn 250 sider. Likevel lekte jeg ikke et eneste øyeblikk med tanken på å avbryte boken. Til tross for noe vanskelig tilgjengelig stoff ble interessen aldri stagget.

Ja, den har jeg lest selv og den falt veldig i smak. Koste meg med boken og lo mye av denne :)
Jeg likte også Paasilinna godt, virker som vi har lik smak der! Har (heldigvis) ikke lest alle av forfatteren så jeg har mye å glede meg til! :)

Hva liker du ellers å lese?

Den skal jeg lese, i hvert fall når jeg hører fra deg at det er en av de beste bøkene du har lest :) Jeg har sett filmen, lo godt av denne.

Liker bøker hvor man får en god følelse av å lese den og blir "glad" i karakterene som er med.
Hvilke sjangre liker du best å lese?

Synes boka og filmen er veldig forskjellig. Det gjør ikke noe. Det ble laget en tv-serie basert på boka også (på 90 - tallet) som er nærmere innholdet fordi Stephen King ikke ble fornøyd med filmen. Tror jeg er den eneste som liker filmen med Jack Nicholson;)

Vet at hans 11/22/1963 har blitt serie. Jeg har ikke Netflix, så skal få tak i den på dvd eller blu - ray hvis det kommer. Nekter å ha Netflix for synes at det er synd at nesten alt er digitalt.

Spent på hvordan du liker bøkene til Stephen King og gjerne hold meg oppdatert hvis du vil. Lykke til:) Spennende at du vil prøve deg på bøker av en forfatter du ikke har lest før:)

Jeg synes The Shining filmen og boka er like gode jeg da. Hvis du ikke liker å lese på engelsk så er det mange bøker av Stephen King som er oversatt. Håper du finner noe du liker, og gjerne legge ut hva du synes:) Stephen King er og blir min favorittforfatter uansett hva andre mener om det:)

Ingen årsak. Glad for å være til hjelp:) Ha en fin søndag videre:)

Ps: Pet Sematary (Dyrekirkegården) er min favoritt av ham og synes han er bedre på engelsk. Synes han mister sin særegne fortellerstemme når det blir oversatt. Ingen forteller historier på en bedre måte enn ham, og da på engelsk:)

Takk for tips! Gleder meg :)
Vet du forresten om en forfatter som har samme skrivemåte som Skagen?

Leste dette i dag:
"..ler barn opptil 300-400 ganger hver eneste dag. Voksne derimot ler ikke mer enn 10-15 ganger i døgnet."
Hva tenker du når du leser dette? Nå er det på tide at jeg leser en bok som får opp humøret, hvilken bok anbefaler du?

Jeg kjedet meg litt da jeg leste boken, har aldri opplevd det før med danne forfatteren. Han skriver bra, men jeg klarte ikke å leve meg inn i handlingen. Det er mange forfattere som skriver om et forhold mellom en soldat og ei ung og uviten pike, mulig at det var det som kjedet meg. Som alltid synes jeg at det er kjekt å få litt historie og fakta gjennom bøkene jeg leser, det fikk jeg i denne boken også.

Tidligere denne uka leste jeg ut Skrekkens hus av Hugh Zachary. Forrige helg begynte jeg på Arkitektens læregutt av Elif Shafak som jeg skal fortsette med og jeg leser også Paradisbakken av Marit Reiersgård. Hvis jeg blir ferdig med enten Arkitektens læregutt eller Paradisbakken først skal jeg begynne på Into Thin Air (A Personal Account of the Everest Disaster) av Jon Krakauer. Filmen Everest er ikke basert på boka, men både filmen og boka er basert på den tragiske hendelsen som skjedde på Mount Everest i 1996.

Selv gruer jeg meg til vår/sommerdager for synes at dagene er lange nok fra før og trenger ikke lengre dager. Selv om jeg ikke er pollenallergiker kommer jeg til å holde meg innendørs;)

Takk for tips, men jeg klarer ikke lydbok. Har prøvd, men det er ikke noe for meg. Foretrekker da heller Radioteateret som er hørespill, men rene lydbøker klarer jeg ikke. Foretrekker jeg da å lese bøkene selv:)

Kanskje du skulle prøve deg på Mo Hayder først, for King og Koontz kan kanskje være for drøye for deg? Vet ikke hvor mye du tåler:)

Hei. Jeg er 83-modell så fikk heldigvis med meg Grøsserne populariteten som florerte på 90 - tallet:) Jeg vet ikke hvor gammel du er, så litt vanskelig å anbefale mørk litteratur, men jeg skal prøve.

Anbefaler gjerne noe av Stephen King, Dean Koontz, André Bjerke og Mo Hayder.
Godt vi er flere som liker mørk litteratur. Synes også Heksene var vel mørk som barnebok, men tror det var derfor jeg likte den så godt. Det var ikke en typisk eventyrbok for barn, men den var mørkere og hakket dystert enn man var vant til da jeg var barn så gjett om jeg ble fascinert:)

Jeg likte temaet i boken, spennende og kreativt. Å blande sammen teknologi og biologi på den måten var ganske tøft og stilig å lese. Likevel kjedet boken meg noen steder, noen klisjeer her og der, setninger og dialoger tatt fra filmer / sanger, slike ting synes jeg blir for kleint. Det, og at noen hendelser var forutsigbare var med på å trekke ned. Men, denne boken er absolutt verdt å lese. Håper det kommer flere bøker med lignende temaer.

Småspennende, men ikke noe som skiller seg ut ...

Ny etterforsker på banen i krimverdenen ...

Forsvunnet maleri
Hils på Bogart Bull. Han har sin egen personlige tragedie, men likevel klarer han å møte opp på jobb og gjøre det han skal. Han er Kripos - etterforsker. Den sorgtunge etterforskeren får et oppdrag å dra til Frankrike for å nøste opp en drapssak og samarbeider med franske Jean Moulin. Det viser seg at en nordmann ved navn Axel Krogh (fiksjonens svar på Petter Stordalen), en eiendomskonge som selv bor i en villa verdt flere millioner og som inneholder malerier så og si overalt. Bull drar dit fordi Axel Krogh er funnet drept i sitt eget hjem og de oppdager at ett eneste maleri er borte. Et maleri som er signert med et mystisk syvtall. Hvorfor ble det stjålet mens alle de andre henger i fred?

Øistein Borge har tidligere gitt ut bøker for ungdom, og nå debuterer han for det voksne publikum. Boka gir et godt førsteinntrykk, men den er ikke perfekt. Utgangspunktet er bra og engasjerende, men det er hverken originalt eller et vendepunkt i krimsjangeren. Forfatteren balanserer oversiktelig og flytende mellom fortid og nåtid, han skal ha skryt for det. Det er bare det at ikke alle partiene som var like interessante å lese om. Karakterene er stereotypiske. La oss nevne Bull som en av mange etterforskere i krimbøkenes verden synes synd på seg selv og innhentes av fortidens demoner. Hvor mange ganger har vi ikke lest dette før? Andre karakterer hadde også sine stereotypiske sider, men trenger ikke å gå innpå det fordi det blir for avslørende.

Fortid mer spennende enn nåtid
De partiene som falt mest i smak var fra Munchs og Matisse sin epoke og prøve å forestille seg hva slags personer de var og hvordan det var på den tiden. Var kunstere som levde for lenge siden så mystiske som vi vil ha det til? Og hva slags personer var de? Man blir mer nysgjerrig på dem og den tiden de levde i mens man leser og vil på en måte vite mer i etterkant.

Boka består av mange delhistorier, historien om kunstnerne Edvard Munch og Henri Matisse, motstandsbevegelsens kamp mot nazister, fortid og nåtid. Har alt dette noe til felles eller er alt sammen bare villspor?

Ofte leser man krim som er mye av det samme, og det gjelder også Den syvende demonen. Den knekker ikke ny kode i krimsjangeren, men det gjør ikke noe. Av og til er det greit å ikke forlange for mye og bare lese en bok man lar seg underholde av. Det er helt greit det også. Den er over gjenomsnittet god, men hvor er nerven? Boka manglet nerver og som kryper under huden. En god bok, men ingen bok som hjemsøker en lenge etterpå.

Fra min bokblogg: I Bokhylla