Bokelskere.no

Veldig god, fengende og spennende bok. Det merkes at Motte har skrevet ung.bøker før, jeg føler at denne boken passer bedre til en "yngre voksen" (ikke at det er noe negativt i det) enn en mann på 40+. Mye av dette grunner i at det er en "lett" historie / handling. Selv om det er mulig å ane utfallet i boken vil man fortsette å lese frem til siste side.

Kjempe spennende! Elsker mystikken rundt diamanter, skatter, bankboks, historier som flettes inn i hverandre. En kjempe bonus at det er en norsk forfatter. Tommel opp!

Denne boken falt veldig i smak. Den er ikke tung og det er lett å følge med. Og selv om den ikke er full av innviklede konspirasjonsteorier, så er den god. Vi følger en familie på to gjennom en uke og det skjer mye på den tiden. Man føler sympati, forakt, sinne, irritasjon for de forskjellige personene. Det er ikke, for meg i hvert fall, lett å se for seg utfallet.

Dersom du ser etter ei bok som er vanskelig å legge fra seg, som er gripende, spennende med gode person og miljøskildringer er dette boken for deg.

Jeg kjedet meg da jeg leste denne boken. Synes den er skrevet på en overfladisk måte, det er ingen dybde i boken. Enkel og lettlest og grei handling dersom man trenger noe som ikke trenger for mye anstrengelse. Man ser fort hvordan fortellingen vil utarte seg og kan tenke seg hvordan den slutter.
Jeg kommer ikke innpå de forskjellige personene slik som man ofte gjør med de bøkene som er skrevet av nordiske forfattere, men igjen så er dette en del av Ware's skrivemåte.

Sånn var det også i august og september

Jeg kom halvveis etter å ha lest omtrent hvert avsnitt to ganger fordi jeg falt av hele tiden. - Så nå gir jeg opp. - Ser ikke romanen for bare ord; massevis av ord.

Etter å ha kommet halvveis, ga jeg opp. - For abstrakt og ikke-fengende for meg

Etter å ha lest boken forstår/tolker jeg ordet plan i tittelen Universets plan som et plan - flere plan - ikke som en plan - flere planer.

Der lo jeg godt, den boken skal jeg prøve meg på selv. Takk for godt tips :)

Jeg ble veldig lei av metaforene som hyppig ble brukt. Disse er ment for å være morsomme, men når det kommer flere av dem på en og samme side blir en ganske lei. Morsomme til en viss grad, men når de blir brukt så ofte er det bare irriterende og det (i mine øyne) trekker karakteren ned.

Hva synes dere?

Gode kildringer, dialoger og karakterer som har sine egne særpreg. Likevel ble jeg ikke fenget. Synes det var uforutsigbart hva som ville skje, men slik er det kanskje i romantiske romaner? En bok som er lettlest og har en lykkelig slutt.

Takk fro tips :)

Hundreåringen lo jeg godt av selv og jeg må innrømme at da jeg leste Budbringeren så måtte jeg trekke på smilebåndet selv :) Jeg elsker når forfatteren får en til å glemme alt rundt og leseren kan bare "stupe" inn i fortellingen, det er terapi for meg :)

Det er godt gjort av forfatteren å få frem gode og litt triste følelser i leseren i en og samme bok :)

Dette var et godt tips, den må jeg lese :) Er så kjekt og godt med bøker som treffer så godt, tenk å ha en slik "makt" over skriveferdighetene sine :)

Har du en bok, eller flere, som får deg i godt humør?

Høres veldig spennende ut :) Hvor kan jeg få tak i slike blad?

Tusen takk for mange gode tips :)

Hva synes dere om slutten? Elsket den, den traff så godt og understreket (synes jeg) den røde tråden gjennom boken.
Ellers er John Grisham, som vanlig, veldig gjennomført i skrivingen sin på den måten at man som leser merker at han har gjort grundig forarbeid, undersøkelser og ganske sikkert intervjuet en del mennesker for å finne fakta til boken. Han skriver godt. En typisk John Grisham bok.

Hva synes du om hennes første bok? Jeg synes det var stilig og "modig" å bruk en kvinneskikkelse med så mye makt, likte det veldig godt :)