OK, da jeg begynte å lese denne boken skjønte jeg dette måtte være en av Fieldings første bøker. Den er skrevet veldig enkelt og mange ting som skurrer når hun skriver. Plutselig er personen i helt helt annet rom eller så er det er person som svarer som du ikke ante var der. Jeg hater å avbryte midt i en bok, så jeg måtte lese den ferdig. Noe jeg anbefaler deg ikke å gjøre. Ikke les den i det hele tatt! Alt handler om hvor liten makt damer har og det kan virke som forfatteren selv nettopp har blitt dumpet når hun skrev denne boken. Slutten, hele boken, har en tynn fortelling som bare blir mer og mer gjennomsiktig. Når jeg lese siste siden måtte jeg le, herregud så dårlig!
Typisk bok som er på de blå sider i <<Hjemmet>>.
Etter fem år var det kjent i leiren hvor lite som rørte seg i hodet på fange 133, og at det som tross alt rørte på seg, så ut til å kollidere med seg selv der inne.
Dette var den første boken jeg leste selv! Så kjekt å finne den igjen
Etter min mening ble boken for poetisk. Det kan virke som forfatteren var i en vanskelig eller tøff periode og derfor hadde behov for å få ut følelser gjennom boken. Noen bra skildringer, men kjedelig å lese når Nesser utdyper hver eneste tanke og handling til karakterene.
Ja, jeg er heldig! Den er kjempe fin og spesiell! Jeg kan ikke tro at du kommer til å angre hvis du kjøper den. Har bestilt to bøker til av samme illustratør; One song - som er en fortsettelse av denne med Rumi, pluss en til som han har laget; Unicornis som skal være så spesiell, jeg må bare ha dem.:-)
Ja, de må nok være synske :-)
Har Knausgårds 6. bok kommet ut?? Hvordan kan det ha seg at tre allerede har gitt den terningkast og en har den som favoritt?
How will you know the difficulties of being human if you're always flying off to blue perfection? Where will you plant your grief-seeds? We need ground to scrape and hoe, not the sky of unspecified desire.
Jeg liker godt filmatiseringen av den første boken, men litt usikker på om jeg liker Tom Cruise i grunn.
Husker ikke om jeg har sett Queen of the Damned, nå hører det med til historien at jeg elsker vampyrfilmer, ikke hysterisk, men synes det er noe med disse vampyrene som fascinerer. Så kanskje jeg må ta en titt uansett.P?!
Da gleder jeg meg til de andre bøkene også. Likte som sagt godt den første. Engelsk eller norsk da? Liker godt å lese på orginalspråket, men leste den første på norsk, det går et sekund raskere i lengden.
Jeg har ikke fått sjansen til å lese videre enn "Fuglemannen", men likte veldig godt den også, så ja, gleder meg til å lese mer av henne.
Liker det mørke ja! Dyster og herlig!:)
Denne boken kan minne om dikt. Hele boken er skrevet i diktform virker det som, noe som ikke faller i min smak. Det er for å skape en spesiell stemning, men jeg liker å forestille meg hvordan stemningen og ting er utfra skildringer.
Enig med dere begge to. Forfatteren burde være mer modig ved å utforske andre skrive måter, det hadde vært spennende! Hun blir litt for trygg på det hun har skrevet før
Jeg er enig med deg ang. beskrivelsen. Skildringene i boken er veldig bra og får frem sorgen og lengselen som faren har til datteren.
Han kommer jeg til å lese mer av!
Det jeg likte med denne boken var at den var grotesk på sin måte. Detaljer i bøker er flott. Jeg likte også den erotiske undertonen man kunne lese i mellom linjene.
Usikker på forholdet mellom Armand og Louis. Men det er nok en annen diskusjon i forhold til kjønn o.l. Men spenstig. Med tanke på at boken også har rundet 35 år (ca). Gleder meg til å lese neste bok (de finnes forresten som e-bok på Deichmanske:P)
Det er det beste: Å være i hendene på en god forfatter. En klok forfatter. Leste Netherland i desember, mens snøen falt her i Stavanger. Jeg setter i været de to tomlene jeg har for denne romanen.
....kjærlighet er ikke fravær av noen følelse ( hat, sinne, lyst, sjalusi, begjær), men summen av alle følelser. Den er totalsummen. Summa summarum. Altet. Likeledes, for at sjelen skal kunne oppleve perfekt kjærlighet, må den erfare enhver menneskelig følelse.
Det er ingen grunn til å gjøre noe annet enn å klappe, høyt, i hendene, og gratulere Heivoll, først med en glimrende roman, deretter med Brageprisen. Jeg hadde problemer med å legge denne boka fra meg, så godt var det at jeg lå syk noen dager i forrige uke og kunne pøse innpå med ingefær-te mens jeg brant ned, og steg opp, med litteraturen. Skål, Gautemann!
Likte veldig godt "Tokyo" av Mo Hayder, kanskje litt "mørkt", men det spiller ingen rolle. Liker også Patricia Cornwell jeg da...får sjekke ut de siste av Mo Hayder tror jeg! Bra tips!
En av de siste gangene jeg var hos ham, hadde han skrevet et lite dikt til meg. Fire hånskrevne linjer, som et resymè av vårt vennskap. Gerd gav det til meg, rett før han døde. Jeg tror det var det siste han skrev;
Helt siden du som nyfødt kropp for første gang slo øynene opp som luker i himlen, har du vært god og snill, og fortsatt bevist at Gud er til. Hilsen pappa
(Kalle:) Jeg tror at livets mål er bevissthet; utvikling av bevisstheten mot stadig høyere trinn av erkjennelse. Først og fremst en erkjennelse av den åndelige verden. Uten å erkjenne den åndelige verdens eksistens, kommer man ikke videre! Den moderne vitenskap har kjørt seg fast i en blindgate. Det fører ad absurdum. Når deterministen tenker den tanke at han er blitt en maskin, reduseres jo denne tanken til selv å bli et maskinprodukt, og mennesket blir det det innbilder seg å være; et system av tannhjul, en meccanomodell med innlagt urverk, en robot!