Bokelskere.no

Ja, Jomsviking-serien til Bull-Hansen er særdeles god.

Kunne man forby økning av økning av kriminaliteten? Den rette diktator kunne kanskje forby forbying av kriminalitet, urettferdighet og generell elendighet...?

Akkurat ferdig med "Galgedans" av Tor-Håkon Gabriel Håvardsen. Nå leser jeg "Danehæren" av Bjørn Andreas Bull-Hansen; det er bok nummer tre i serien hans.

"I USA har de prøvd å forby disse i noen stater, (...)"

De burde forby kriminalitet med det samme :)

I helgen har jeg lest 63 måtar å elske deg på av Monica Bjermeland. Fin fortelling om en komplisert kjærlighet mellom far og datter. Alt er beskrevet så nyansert, nøkternt og ekte. Jeg likte også at jeg fikk litt innsikt i tyrkisk kultur og den politiske situasjonen i landet. Det gav virkelig boka det lille ekstra! Anbefales varmt.

God siste-rest av helgen, alle sammen!

Hjelper denne historien fra Native American Animal Stories - told by Joseph Bruchac?

Creation
How Grandmother Spider Named the Clans

After Tawa, the Sky God, and Grandmother Spider had made Earth and all of the things upon it, Tawa went back up into the heavens. Grandmother Spider remained with the animals and all of the people there in the four great caves of the underworld, It was left to Grandmother Spider to put things on Earth into order. So Grandmother Spider gathered all of the living creatures around her. She began to separate the people into the different Indian nations, telling them how it would be from then on for them. So it was that she made the Ute and the Zuni and the Comanche and the Pueblo people and the Hopi and all the others. She named them and from then they knew their names. So too she gave all of the animals their names so that they also would know who they were.

Then Grandmother Spider saw that life would not be good for the many animals and people there in the darkness of the underworld. With her two grandsons, the Hero Twins, beside her, she led the animals and the people up out of the four caverns. She led them till they came to an opening into the world above. They came out there next to Colorado River in the place where the people still go to gather salt. As they came out, the turkey dragged his tail in the mud and his tail has been black-tipped ever since then.

Grandmother Spider sent the mourning dove ahead to find good places for the people to settle, places where there were springs and good soil for corn. Then Grandmother Spider separated the people into clans. She chose one animal to lead each of those groups of people and from then on those people carried the name of that animal. So it was that Snake Clan and the Antilope Clan, the Mountain Lion Clan and the Deer Clan and the other clans came to be among the Hopi. The people each followed their clan animal and when they came to the place to build their homes, there they settled and there they live to this day.

I dette intervjuet forteller forfatteren om edderkoppbeina

Moren til Jaquie og Opal sier at edderkoppnettet er et symbol på et hjem og på en felle. Opal oppdager "edderkoppføtter" i kroppen sin den dagen hun og Jacquie rømmer fra Ronald (onkelen). Hos Ronald blir Jacquie forsøkt voldtatt, altså et hjem og en felle.

Side 221
«Jacquie knelte foran minibaren. I hodet hørte hun moren si: «Et edderkoppnett er et hjem og en felle.» Og selv om hun aldri helt hadde forstått hva moren mente med det, hadde hun funnet mening i det i årenes løp, og tillagt det større betydning enn moren antagelig hadde hatt til hensikt. I dette tilfellet var Jacquie edderkoppen, og kjøleskapet var edderkoppnettet. Hjemme betydde drikke. Og å drikke var fellen. Eller noe i den dur. Poenget var La være å åpne kjøleskapet. Og det gjorde hun ikke heller.»

Noen mener også at dette kan symbolisere overgangen fra barn/ungdom til voksen. Orvil finner disse edderkoppføttene den dagen han skal være med på powwowen, noe som kan være et slags overgangsritual for han.

Men jeg susset også på dette, og jeg klarte ikke å se noen klar symbolikk eller mening bak. Det jeg skriver over her, er andre sine tolkninger.

https://www.gradesaver.com/there-there/study-guide/symbols-allegory-motifs

Det er ikke bare, bare å være familiens favoritt, spesielt ikke når de plutselig vender ryggen til. Det skjer med Violet Rue Kerrigan.

Fra yndling til rotte
Hun er bare tolv år til hun går fra å være en yngdling til å bli en rotte. Hun er den yngste i familien og hhun ar til sammen seks søsken! Hun er godt likt og barna prøver å respektere foreldrene sine selv om de av og til skuffer. Faren deres har en slags stolhet som ingen ønsker å kødde med. Men sent en kveld da en tenåringsgutt, som er svært kjent i området, blir påkjørt og senere banket opp, kommer aldri til bevissthet igjen og dør av skadene. Samme kveld kommer tø brødre av Violet sent hjem, og de oppfører seg underlige, og hun ser dem gjemme noe. Dette er noe som opptar henne, og etter en stund, innrømmer hun det for noen. Hun blir tatt vekk fra barndomshjemmet, og plassert i et midlertidig hjem, før hun får vite hvor hun skal. Det blir så bestemt at hun skal bo hos en tante og onkel som er barnløse. Sakte, men sikkert, vender familien ryggen til henne. Til tross for forsøk på kontakt og forsoning, får hun bare en kald skulder tilbake. De eneste hun har er tanten og onkelen. De andre ser på henne som en sladrehank. En rotte. Et skadedyr. Årene går og hun må tilpasse sin egen tilværelse. Ting er heller ikke bedre på skolen da de fleste vet hvem brødrene hennes er, og de vet hva hun har gjort. De nevnte brødrene hennes sitter nå i fengsel på grunn av henne. Kommer hun til å bli gjenforent med familien igjen, eller blir hun ekskludert resten av livet?

Dette er en kompleks, men samtidig lettlest og svært engasjerende roman om gammel tematikk som klasskille, raseskille og familiebånd. Er virkelig blod tykkere enn vann, eller kan man bli sviktet av sine nærmeste? Som sagt, gammel tematikk som man har lest om mange ganger før, men Oates forteller det på en svært engasjerende og stille måte. Man blir dratt inn fra første side. Karakterene er svært fargerike og har mye dybde. Handlingen i seg selv er ikke det spesielle eller det som er mest spennende å lese, men karakterdrivet. Hvordan de handler og reagerer. Hvordan de snakker med hverandre, og hvor lite kontroll man kan ha over livet, for mye dreier seg om tilfeldigheter. Noen ting vil man ta tilbake, men ofte er det for sent. Noen betaler dyrt for det livet man lever. Det gjør Violet. Hun ville lette på en byrde og vise rettferdighetssans. Familien hennes viser at hun handlet på feil måte, og viser sin skuffelse med å være kalde og utilgjengelige. Man er spent på om hun vil nå frem til noen av dem i det hele tatt, og hva vil skje med Violet dersom brødrene hennes slippes ut? Mange spennende faktorer spiller inn.

Stille og svært engasjerende fortellerstemme
Har også sansen for Oates fortellerstemme som er saklig og nøktern. Det er en dramatisk historie, men hun overdriver ikke. Spenningen skapes nesten av seg selv, og når man først har lest noen sider, må man bare lese noen sider til, for man vil så gjerne finne ut hva som vil skje med Violet, for man får stor medfølelse for henne, og hun klarer også å være litt morsom i alt det mørke som skjer rundt og med henne. Hun ser det komiske i de fleste ting. Hun prøver å gjøre det rette, og det er menneskelig å havne i situasjoner man ikke alltid har kontroll over selv.

Jeg leste Svart vann av Joyce Carol Oates i fjor og som jeg likte veldig godt, men må innrømme at jeg liker Mitt liv som rotte hakket bedre. Den er svært intenst og man får mer empati for karakterene i Mitt liv som rotte enn de i Svart vann. Slik er det i hvert fall for meg. En svært sterk roman om en jente som forsøker å gjøre det rette og samtidig leve sitt eget liv.

Fra min blogg: I Bokhylla

En veldig aktuell bok som handler om miljø og terror. Det er mange teorier som kommer frem samt statistikker. Samtidig er det en historie med en rød tråd, en hovedkarakter og det er mye action i denne boken.

Jeg føler at denne samarbeidsromanen med Stephen King og sønnen hans, Owen King ikke er på langt nær så bra som noe av de bøkene Stephen King har skrevet alene. Boken er skuffende, tung og lese og lang. Konseptet er helt tåpelig med at alle kvinnene i hele verden plutselig sovner, uten forvarsel eller forklaring, og våkner ikke opp igjen. Skulle nesten tro at denne boken ble skrevet av feminister. Hele resten av boken går da ut på spekuleringer av hva som har skjedd og hvorfor? Vi blir også introdusert til en kvinne, som er overnaturlig siden hun ikke har sovnet slik alle andre har. Ikke kast bort tiden på å lese denne boken, vent heller til filmen eller serien kommer.

Denne boken er mer en psykologisk thriller. Den er ikke veldig skummel, men kan minne litt om eksorsisten. Lettlest og underholdende.