Bokelskere.no

Godt at vi har endret leseperioden da jeg har vært på tur med elevene mine til Polen, og har ikke fått lest den uken som har vært. Der i Polen fikk vi oppleve eleven Wisla (Weichsel) der Koljaiczek jobbet da han deltok på fløtingen fra Kiev mot *Gdansk/Danzig. Da er jeg klar for å lese videre, for å nå dere igjen (regner jeg med)

Nå vet ikke jeg hva du tenker på med uregistrerte bøker. Men mange av bøkene som legges inn for første gang, har ingen beskrivelse av hva boka handler om.

Her er noen eksempler:
https://bokelskere.no/labaum/boksamling/3832000/
https://bokelskere.no/labaum/boksamling/3843714/
https://bokelskere.no/labaum/boksamling/3837720/

Vi kan alle legge inn bøker hvis vi ikke finner dem på nettsiden. Jeg er usikker på hvordan det foregår i forhold til nye bøker, hvem som legger de inn; om det er nettstedet eller oss medlemmer.

Denne helgen avslutter jeg ferie, og på sakte vei hjem leser jeg Blodmåne, av Katrine Engberg. Dette er dansk krim, og er bok to om samme etterforskere. Også denne gangen et godt plott og interessant handling (så langt). Ønsker alle en fin helg, og en fin høstferie hvis man skal ha det!

skriv lenkebeskrivelse her

Høres ut som du liker historiske romaner. Jeg har hatt store glede av bøkene til Kristian Kristiansen; Jesper Nattmann, Jomfru Lide og Klokken på Kalvskinnet. Handlingene er i hovedsak lagt til Trondheim. De kan kanskje virke litt gammelmodige, men fine bøker etter min smak! Lenken er til en samleutgave, du kan også få dem hver for seg.

Lykke til!

Tror mange av stedene langs Østersjøen (Ostsee) har doble navn, både tysk og polsk.
For eksempel heter byen Gdansk (polsk), Danzig på tysk og Gduńsk på kasjubisk.
(Kanskje litt som nord i norge, der stedene har både norsk og samisk navn)
Området rund Østersjøen har tilhørt forskjellige nasjoner gjennom tidene.
Pommern er et historisk område langs Østersjøen
(tysk: Vorpommern, kasjubisk: Pòmòrze, Pòmòrskô, polsk Pomorze)
Navnet Pommern har kasjubisk opprinnelse, og betyr «landet ved sjøen».

Før jeg startet på denne boken, hadde jeg lest endel om den. Deler av min familie er av kvensk ætt, så jeg hadde gledet meg til å få vite litt mer om både kvener og deres innvandring til Norge. Når jeg nå er ferdig med boka, sitter jeg igjen med en litt bedre oversikt og inntrykk av hva som skjedde for mange generasjoner siden, men ikke så mye som jeg på forhånd hadde trodd. Boka er skrevet i romanform, og er lettlest. Den framstår som litt drømmende i formen, et språklig grep jeg ikke fikk helt tak på. Stor skrift, korte kapitler og mye luft gir inntrykk av at boka kunne vært på adskillig færre sider. Det ble derfor terningkast 4 fra meg, og jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å lese de neste to bøkene i trilogien.

Leser første bok, har lest ferdig "Glass, glass, glasskår".


Supert med lenger leseperiode. Jeg har nettopp startet på boken og setter pris på å ikke måtte skynde meg gjennom teksten, den er for velskrevet til det.
Jeg gleder meg over de humoristiske innslagene og ikke minst forfatteren evne til å lage bilder i mitt hode; jeg ser tydelig mormor med 4 stakker foran bålet gumlende på en brent potet og scenen i bursdagsfesten etter at lyset har gått. Man får jo lyst til å tegne dem og kanskje har Grass gjort nettopp det? Jeg har lett litt, men fant mest fisk og fossiler blant hans arbeider.

Som Harald K hang jeg meg opp i stedsnavnene og måtte google for å finne ut hvilket område som ble beskrevet. Jeg ble overrasket over de polske navnene, da jeg var overbevist om at vi skulle befinne oss i Tyskland. Det var ikke så mange av navnene jeg fant igjen, så de har kanskje skiftet navn eller er beskrivende dersom man kan språket. Polsk er ikke min sterkeste side..

Det jeg kanskje har hengt meg mest opp i er hvordan noen kan holde ut med en unge som enten slår på blikktromme eller hyler så glasset spruter. Selv blir jeg irritert hvis noen slurper eller lager relativt lave lyder. Det er vel trommen, stemmen, viljestyrt vekst og superintelligens som gjør dette til en fabel?

Lest til og med kapitlet «Smalere ved fotenden»

Fortellerstemmen i Blikktrommen tilhører en gutt som er «voksen» allerede fra fødselen av, og som slutter å vokse i 3-årsalderen. Gutten skifter mellom jeg-formen og å omtale seg selv i tredje person, som Oskar Matzerath. Det er et smart fortellergrep å la oss se verden gjennom en dvergs øyne. En som lett blir oppfattet som et barn, undervurdert og ikke lagt merke til som den meget observante og intelligente personen han er. Jeg lar hans to spesielle egenskaper ligge i denne omgang; bruken av stemmen og trommen.

Grass skriver i en ordrik, original og nærmest eventyraktig stil. Hva vil han frem til? Han gir seg god tid. Hva er det han egentlig vil fortelle oss med denne surrealistiske historien? Det er neppe bare dvergens historie.

Boken rommer tolkningsmuligheter i rikt mon. Harald har allerede nevnt mengden av stedsnavn. Og hva med bestemor Anna Bronskis fire stakker som den kommende bestefaren gjemmer seg for gendarmene under. Bestefaren med de to personlighetene, brannstifter og brannkonstabel, opprører og en from, ukjent og ufarlig mann. Det døde hestehodet som brukes som agn i det motbydelige ålefisket. Moren som spiser seg i hjel på fisk. Hva er meningen med alle disse forunderlige og til dels bisarre hendelsene? Har de symbolske betydninger det er verdt i finne ut av?

skriv lenkebeskrivelse her

Kasjuberne er et vestslavisk folk fra Pommern og Nord-Polen (Østersjøkysten) - en minoritet i Polen.

Store deler av det kasjubiske folket har gjennom århundrenes løp blitt enten assimilerte tyskere eller polakker. På Wikipedia blir Günter Grass nevnt som en kjent Kasjuber.

Kjente kasjubere

Du spør:
- Hva legger du i setningen «Gi gjerne deltakerne tid til å komme inn i boka».

Ikke så mye egentlig - bare at noen ganger har spørsmålene til teksten kommet veldig tidlig, og der har ikke kommet noen respons. Var ikke meningen å tråkke noen på tærne. Muligens en unødvendig kommentar fra min side . Bare begynn og diskuter når dere vil.

Kanskje 3 uker med lesetid er for lite. Kom gjerne med innspill.
Vi har vel kjørt 3 uker sånn generelt, men gjør ikke noe om vi bruker hele oktober.

Jeg opplever «Blikktrommen» som en krevende bok, en bok det tar tid å lese og som reiser mange spørsmål. Nettopp «en bok det tar tid å komme inn i», og godt egent for lesesirkelen.

I første omgang lurer jeg på et par ting i forbindelse med selve opplegget.
- Hva legger du i setningen «Gi gjerne deltakerne tid til å komme inn i boka». Vi leser jo alle i forskjellig tempo, og begynner ikke heller til samme tid. Når tenker du/dere tiden er inne for innlegg? Kanskje vi kunne hjelpe hverandre med å komme inn i boken.
- Holder det med tre ukers lesetid? Etter at en tredjedel av tiden er gått, ser jeg at i hvert fall ikke jeg rekker denne fristen.

Jeg ønsker alle lykke til med lesingen og diskusjonene her etter hvert.

PS.: For øvrig synes jeg Rolf Ingemundsens omtale gir en god bakgrunn for å forstå boken, uten at han røper for mye av innholdet. Den var til god hjelp for meg.

Denne uka, og helgen, leser jeg Leoparden, av Giuseppe Tomasi di Lampedusa og Kniven i ilden, av Ingeborg Arvola.

Leoparden er en bok som beskrives veldig godt under terningkast på bokens side her på bokelskere.

Kniven i ilden tror jeg at jeg skrev om i en tidligere helgetråd. Det er en roman om finsk innvandring på Varangerhalvøya. Jeg er nesten halvveis. Den er lettlest og interessant.

Det har blitt litt mindre lesing på ferie denne uka, men nå er jeg i gang igjen. Ønsker alle en fortsatt fin helg, og en god uke.

skriv lenkebeskrivelse her

skriv lenkebeskrivelse her

Ny diskusjonstråd: Blikktrommen av Günter Grass