Flott omtale Ellen! Jeg høyner til 6 (hele trilogien) for de herlige personkarakteristikkene, de presise observasjonene og den underfundige humoren i denne dypest sett alvorlige historien.
Du har så rett TanteMamie, jeg storkoste meg med Selma Lagerlöfs Löwenskioldske trilogi! Lagerlöfs personer er så levende og tatt på kornet. Spesielt må jeg fremheve de to sterke, og så forskjellige, kvinneskikkelsene Charlotte Löwenskiold og Anna Svärd. Men også den aparte og irriterende kapellanen/predikanten Karl-Arthur Ekenstedt. Nettopp hva jeg etterlyste; alvor og realisme – og gjennom det hele et islett av underfundig humor. Ellen har skrevet en god og treffende omtale her.
Hjertelig takk for at du gjorde meg oppmerksom på denne glemte perlen.
«Et hus til Mr. Biswas» ligger på vent.
Denne boka likte jeg veldig godt, og den er også på "1001 bøker du må lese før du dør"-lista. Kanskje den gjør seg best i vanlig bokformat og ikke lydbok? Jeg har lest en av hans bøker før, på lydbok. Den hadde jeg problemer med å komme igjennom.
Coraline var annerledes og bra. Jeg leser litt i Billedhuggerens datter, av Tove Jansson denne helgen. Det er en bok med nydelige, små barndomsskildringer. Ønsker alle en fin helg.
Jeg må innrømme at jeg ikke klarer å forstå referansene til de 3 store (Bronte/Woolf/Duras).
Selvsagt kan man "tvinge" fram noen likheter ved å peke på at de handler om kvinner, tilbakeblikk osv. Kjenner dere igjen noe mer konkret?
I dag startet jeg på Elskede, av Toni Morrison. Jeg har såvidt kommet i gang. Det er jo en stor bok, av en stor forfatter - jeg er spent. Riktig god helg!
Da har vi hatt februartreffet vårt med en fin diskusjon omkring Frode Gryttens novellesamling «Menn som ingen treng.» På møtet i mars skal vi snakke om boka «Gjenferdet av Alexander Wolf» av Gajto Gazdanov, ei bok som har fått god omtale her inne. Vi har fremdeles plass til flere deltakere - det er bare å ta kontakt.
Jeg var faktisk ikke klar over at New York har hatt en så «erkebritisk» overklasse. Men som du er inne på, de var etterkommere av britiske og hollandske immigranter som hadde arbeidet seg opp. På én måte minner boken meg litt om P. G. Wodehouse. Selv om dette er en helt annen type bok, har Edith Wharton noe av den samme elegante måten å blottstille dette konvensjonelle levesettet på. Hun skriver glitrende.
Du skriver Ellen: «… det sentrale hovedtemaet i boken er allmenngyldig og driver historien fremover: skal man følge plikt eller hjerte?» Baksideteksten på min utgave (Gyldendal 1994) sier at dette er «en bok om mot og om mangel på mot». Mot til å følge hjertet?
Jeg er for så vidt ikke uenig. Men rommer ikke boken et sentralt og allmenngyldig dilemma til: Fører det å følge hjertet nødvendigvis til et bedre liv? Jeg synes mye av tematikken kretser rundt dette dilemmaet. Spesielt blir det tydelig, synes jeg, i bokens avslutning (som jeg ikke skal røpe).
Takk for en fin omtale både av boken og filmen, Ellen. Filmen skal jeg se, og «Den franske løytnants kvinne» fikk jeg lyst til å lese, tror jeg har den. Filmen har jeg sett for lenge siden, men husker bare at jeg likte den.
Du verden
Jeg må komme litt lenger inn i lesingen før jeg uttaler meg. Spent på diskusjonen nå :)
(Også store forfatterinner som jeg setter pris på)
Det er så fint at du titter innom dette forumet, Rolf og kommer med dine innlegg. Ikke til forkleinelse for noen, men jeg må vedgå at jeg savner flere av de «gamle», de som var med da forumet var nokså nytt. Vi hadde mange gode diskusjoner.
Her er du innom mange temaer, og jeg vet sannelig ikke om jeg har så mye å tilføye.
Du har en boksamling du kan være stolt av, og jeg leser at disse verkene betyr svært mye for deg, og kanskje spesielt den spede begynnelsen. «Å kvitte seg med» en bok, er ikke nødvendigvis ensbetydende med å kaste den. På min øy har vi både et mikrobibliotek for omfordeling av bøker og en rød, fredet telefonkiosk som nå er blitt bokkiosk. Mannen min fikk ikke sjokk fordi jeg ville renske opp i samlingen i vår lille hytte, men for at nettopp Simaks «City» sto i faresonen. Og kanskje du ikke skal lese neste linje, men vi er altså kommet dit i livet at vi rydder opp av hensyn til våre etterkommere, og da slipper heller ikke bøkene unna en kritisk vurdering. Jeg kjøper nå kun utvalgte titler («Slaktehus 5» kommer nok med her), og bruker biblioteket desto mer.
Når det gjelder sjangre, tror jeg nok jeg kan like bøker innen de fleste. Det beror på kvaliteten. Men science-fiksjon er ikke noe jeg oppsøker eller interesserer meg for. «Legenden om mennesket» var et unntak, som gjorde dypt inntrykk.
Og igjen, tusen takk for dine vennlige ord og din anbefaling av «Slaktehus 5» - både boken og filmen.
Hun tedde seg som hun pleide, som om jorden var rundt og at det var noe alle var enige om, selv om jeg visste utmerket godt at jorden var flat og at hvis jeg nådde kanten, kom jeg til å falle utfor.
Det var sånn jeg begynte å tenke at det tunge og harde var begynnelsen på livet, det virkelige livet, og selv om jeg nok ikke kom til å ende med et arr på kinnet, tvilte jeg ikke på at jeg ville ende med et arr et eller annet sted.
At den verdenen jeg var i kunne være myk, vakker og helende var mer enn jeg kunne bære, så jeg sto der og gråt, for jeg ville ikke elske en eneste ting til i mitt liv, jeg ville ikke ha flere ting som kunne knuse hjertet mitt i en million bitte små biter rundt føttene mine.
..og der jeg satt i bilen og vred meg hit og dit for å få god utsikt til severdighetene rundt meg, ble jeg minnet på hvor ubehagelig det som er nytt kan kjennes.
Alt forblir som før, og likevel er ingenting som før.
...jeg visste ikke hvorfor, men jeg kjente at jeg heller ville dø enn å bare være et ekko av noen andre.
Ferietid kan være en utrolig travel tid 😊 Jeg vil bare kort vil jeg si at jeg har lest ditt lange, vennlige og opplysende innlegg med interesse og skal komme tilbake med et ordentlig svar. Som du selv skriver, et gjennomtenkt innlegg fortjener er gjennomtenkt svar.
Akkurat nå er leselisten på noen-og-førti bøker, og ønskelisten omtrent like stor. Jeg planlegger en del rundt årsskiftet, kjøper og bestiller bøker - og har en del liggende fra før. Et par måneder fram blir jeg nok å lese bøker jeg har, men nye bøker har en merkelig evne til å komme seg inn :)
Denne helgen leser jeg Lucy, av Jamaica Kincaid. Det er boken som leses felles her på Bokelskere akkurat nå. Jeg hadde faktisk boka før den ble valgt her, den ble innkjøpt i forbindelse med planleggingen av leseåret 2023. Jeg er nesten ferdig med den. Det er en liten bok (160+ sider). Boka er lettlest, det er en god historie, og språket er godt, med flere små perler underveis. Anbefales.
Riktig god helg alle bokvenner!
Ny diskusjonstråd: Felleslesing av Lucy av Jamaica Kincaid (Nv14)
Til Lesesirkel 2021: Her diskuterer vi boken vi leser sammen:
Lucy av Jamaica Kincaid (Nv14)
Leseperiode:
Søndag 30.januar til søndag 19.februar 2022.
Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boka.
Lenke til hovudtråden