OK

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg er spesielt irritert og frustrert i dag, og det har selvfølgelig ingenting med deg å gjøre. Men det har slått meg før og det slår meg igjen. Du har bedt om mye hjelp her inne opp igjennom tidene, men du gir sjelden eller aldri noe tilbake i form av et enkelt takk for at noen gir deg av tiden sin. Følte for å si det.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det gjelder i dyreverden også, mamma fikser :) Fin historie om hvor kjekt det er å følge med på våre bevingede venner.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Da kan jeg følge opp med min manns yndlings-skjærehistorie 😊

To skjæreunger rotet rundt, som skjæreunger gjør, på plenen utenfor kjøkkenvinduet vårt. Lette etter mark og mat og lekte seg. En trost begynte å plage dem, stupte ned mot dem og prøvde å jage dem. Til å begynne med lot ikke ungene seg affisere, men etter flere angrep ble de lei av plageånden. De to lettet, fløy og hentet «mamma»! Da de kom tilbake sammen med en voksen skjære, trakk trosten seg klokelig tilbake og lot skjæreungene være fred.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Søt historie Kirsten. Vi får lage en liten skjære-lesesirkel, nå er vi 3 som har boken og ønsker å lese den :)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Men jeg har ikke oppnådd det jeg ønsket, hvis jeg har fått deg til å tro at jeg først og fremst ville ha deg til å beundre mennesker. Det som først og fremst er beundringsverdig er den jorden som har skapt dem.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Beriker man et gavmildt menneske, blir han en gnier.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tusen takk for den perfekte bursdagsgaven til min mann, Nicolai Alexander!

Etter å ha hatt boken liggende siden du skrev om den, opprant endelig dagen! Gubben, som er svært fasinert av skjærer, og stupte fluksens inn i den, humret og koste seg. Selv har jeg bare hørt partier han ivrig har lest opp, og tittet på de eventyrlige bildene. Den skal bli lest.

Men Skjæreboka var ikke enkel å få tak i. Omsider fant jeg at «Natur og fritid» på Sørvest-landet hadde kjøpt opp restopplaget. Takk igjen for at du gjorde meg oppmerksom på denne boken.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Til Lesesirkel 2021:
Da har jeg fått tak i "Reisen til nattens ende" av Louis-Ferdinand Céline, og håper at alle dere andre også har fått tak i boken, og er klar for felleslesing. Og så håper jeg på engasjement underveis i lesingen her i denne tråden.

Leseperioden begynner i dag søndag 19. november 2023 og varer i ca. 3 uker, evt. lenger om dere ønsker det.

Ny lesesirkel med nye regler begynner den 1. uken i januar 2024 - følg med (se egen tråd.

Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boken.

Lenke til hovudtråden

Godt sagt! (4) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

For å glede oss over små ting i hverdagen må vi bruke sansene våre, mestrer vi det, vil vi oppdage at ingenting på jorden er ubetydelig.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg har ikke lest boka, men så serien på tv i sin tid. Sterk historie. Jeg leste boka Sunn og sterk uansett alder, av Elisabeth S. Lingjerde i går kveld. Lettlest, og forhåpentligvis med noen gode tips jeg skal ta med meg videre i trening og kosthold. I tillegg leser jeg Leksikon om lys og mørke, av Simon Stranger akkurat nå. Den leser jeg litt nå og litt da. Sterke historier. Ønsker alle en fin helg! Her er det 7 kuldegrader og sol, og nå venter tur ved sjøen og i skogen på meg.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Riktig god bedring!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

På skolen lærte vi om de allierte. At USA, Storbritannia og Frankrike knuste Nazi-Tyskland. En mindre kjent del av historien er bidraget fra India, som da fortsatt var britisk koloni, bestående av nåtidens Pakistan, India og Bangladesh.

Britisk Indian Army under den andre verdenskrigen ble den største frivillige armeen noensinne, i 1945 besto den av 2,5 millioner mann. Hinduer, muslimer og sikher sto på de alliertes side. Britene innførte ingen verneplikt, så deltakelsen var frivillig. De indiske soldatene deltok i kamphandlinger på tre kontinenter: Europa, Afrika og Asia. Mer enn 90 000 indiske soldater ga sitt liv i kampen mot nazistene og fascistene. Jeg tenker det er synd at dette ikke er en del av pensum.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg har ikke lest boken, så med det i minnet, ta innspillet mitt som et «pip» fra sidelinjen.
Det slå meg at dette kan være et bevisst litterært grep. Med det i tankene ser jeg med interesse på måten du beskriver din leseopplevelse. Du velger ord som stillstand, langsomt, passive objekter, implodere og triggermekanismer, og du synes det tar lang tid og er uten utsikter for bedring. Er det ikke akkurat denne følelsen av meningsløshet og stillstand disse sjøfolkene har følt på, og som Lid Larsen greier å få leseren med på i løpet av kun 60 sider, det er jo genialt.
Du holdt det ikke ut, og la boken vekk, du hadde et valg om å forlate opplevelsen, noe slavene ikke kunne…
Jeg undres på om det hadde vært mulig for deg å lese videre med et annet perspektiv/innstilling/følelse, for eksempel med beundring, forbløffelse eller en annen form for interesse?
Uansett så fikk dine betraktninger meg til å filosofere over litteraturens viderverdigheter og hvor forskjellig vi opplever den, så takk for at du deler opplevelsen her.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kunnskap i en historisk tid

Jeg leste denne boken i oktober-november 2023, under Israels angrepskrig mot Gaza. Opinionen var i ferd med å vende seg mot Israel, men utfallet var det for tidlig å si noe om. Boken setter dagens grufulle overgrep i perspektiv og gir en forståelse for hvordan dette kunne skje.

Boken gir viktig og solid kunnskap på et område der så mye historieløshet florerer. Den omhandler i hovedsak tiden fra 1948, da staten Israel ble opprettet og 750 000 palestinere ble fordrevet fra sine hjem, og frem til i dag (august 2023). Men den trekker også tråder tilbake til slutten av 1800-tallet da ideen om en egen jødisk stat tok form, og sionistbevegelsen vokste frem under dens grunnlegger østerrikeren Theodor Herzl (1860–1904).

«I denne boken dokumenterer jeg hvordan sionismens ledere brukte politisk press og vold for å skape en jødisk stat i det historiske Palestina. Europeiske og amerikanske ledere var publikum til hendelsene uten å gripe inn. Jeg legger frem ny kunnskap om Israels overfall og massakre i 1948 og om koloniseringen som fant sted.» (side 11)

Tveit går grundig gjennom hvordan den israelske staten målbevisst og suksessivt har tilranet seg stadig mer palestinsk land. Om okkupasjonen av Vestbredden og Gaza i 1967 og den systematiske og ulovlige koloniseringen der. Han forteller om daglig vold, trakassering og undertrykkelse av det palestinske folket. Hjerteskjærende historier om enkeltmennesker og familier. Hendelser som bare sporadisk har nådd norske og vestlige medier. Og om et Israel som har fått ture frem, med full støtte fra USA og det øvrige Vesten. Et Israel som har fått utvikle seg til en okkupasjonsmakt og en apartheidstat uten å møte sanksjoner av noe slag. Tveit diskuterer apartheidbegrepet. Det er aldri tvil om hans syn, men han bygger på omfattende dokumentasjon.

Et tankekors:
«I 1960- og 70-årene fikk vestlige turister se det jødiske fellesskapet i kibbutzer. I 2019 viste israelerne stolt fram sine nyeste metoder for kollektiv straff og overvåkning. Israelere med forfedre som mindre enn hundre år tidligere var ofre for Europas verste overgrep, gjorde ulike former for overgrep til en vitenskap som de ikke skjulte, men tvert imot delte med verden for øvrig.» (side 382)

Også Norge får sitt pass påskrevet. Arbeiderpartiet og andre norske politikere mener vi har spilt og fortsatt spiller en viktig rolle for å skape fred i Midtøsten. Tveit går gjennom arbeidet med Oslo-avtalene i 1993 og 1995, ubalanserte fredsavtaler som hverken ga palestinerne politiske rettigheter eller eget land. Forholdene for dem ble derimot bare verre, og deres rettmessige ønske om en selvstendig palestinsk stat stadig fjernere.

«Oslo-avtalen er den nest største seieren i sionismens historie. Bare etableringen av Israel i 1948 var større.» Den israelske forfatteren Amos Oz. (side 168).

Tveit er nøye med å skille mellom sionister og israelere og jøder. Det er verdt å merke seg at mye av den nye dokumentasjonen han legger frem, er skaffet til veie av yngre, israelske historikere etter at de offisielle arkivene ble åpnet. Tveit trekker frem israelske fredsaktivister og propalestinske journaliser, samt «Bryt stillheten», en organisasjon av tidligere israelske soldater som ikke vil tie om hærens fremferd i de okkuperte områdene.

Odd Karsten Tveit (f. 1945) dokumenterer bokens innhold grundig. Han har hatt Midtøsten som sitt spesialfelt siden 1978 og var i flere perioder NRKs korrespondent i området. Han kan sitt stoff. Han bruker sine egne observasjoner og studier, og samtaler og intervjuer med et bredt utvalg av kilder. Boken har 660 referanser.

Boken skildrer en runddans med forhandlinger, FN-resolusjoner, brudd på folkeretten og kriger. Mot slutten skriver Tveit:
«På vei ut av Gaza i 2014 [den forrige krigen] tenkte jeg på dem som var fanget på kyststripen, og hva som ville være igjen av byene når israelerne hadde gjort seg ferdig.» (side 302)

Et spørsmål som er like, om ikke mer, relevant i dag, 15. november 2023.

Godt sagt! (12) Varsle Svar

Du har fått svar, gratulerer, og takk for at du deler det.
Godt å vite at de følger litt med.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Takk for engasjementet, og for at du vil drifte lesesirkelen videre. Leseplan m.m. ser veldig fint ut, med jevnlige leseperioder, valg av bøker osv. Vi får håpe at dette gjør at vi får opp aktiviteten i lesesirkelen. Nå er vi 12 stykker registrert, det skal jo være mange nok til å få gode samtaler og diskusjoner rundt de forskjellige bøkene :) Det eneste jeg kunne tenke meg endret, er kategoriene. Jeg tror det ville gi bedre dynamikk å legge en plan for kommende år, med ulike kategorier for alle leseperiodene. For eksempel etter sjanger eller etter geografi.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Forslag til endring av LESESIRKELEN ved nyttår

Torill Revheim er administrator

I lesesirkelen leser vi utvalgte bøker sammen etter følgende syklus:

Samtidslitteratur:
Nyere nordisk litteratur (Nn), utgitt etter 2000
Nyere verdenslitteratur (Nv) utgitt etter 2000
Eldre litteratur:
Eldre nordisk litteratur (En), utgitt før 2000
Eldre verdenslitteratur (Ev), utgitt før 2000

Eller er det ønskelig med kun 2 kategorier kanskje?
Det kan være delt i nordisk eller verden / eller nyere og eldre.

LISTE OVER DELTAKERE I LESESIRKELEN 2021:
Eli Hagelund, Hilda, Ingar h, Ingunn S, Laila, Randi, Torill, tuhamre, Vannflaske, Harald K, Gretemor, Hanne Midtsund.

En del deltakere er fjernet pga av inaktiviet. Noen har jeg vært i kontakt med.
Savner du navnet ditt her og vil være med - si ifra.
Andre nye bokelskere som har lyst å delta i lesesirkelen vår, så ta gjerne kontakt. VELKOMMEN!

For å kunne være med på forslags- og valgrunde for neste bok må du være registrert i deltakerlisten. Alle kan være med på diskusjonene under og etter felleslesingen av den enkelte bok.

Jeg foreslår at vi bruker 2 mdr. på å lese en roman i lag.
Det betyr at det er mulig å ha en fast rytme. For eksempel:

Forslag til bok begynner den første uken i disse månedene (jan-mars-mai-juli-sept-november). Vi kan ha færre runder om noen tenker at det er lurt å ha en lengre sommerpause eller rundt jueltider.

Vi bruker deretter en uke til å stemme fram en av de nominerte bøkene.
Det er nok å stemme på en bok, men mulig å stemme på flere.
Det kan bli aktuelt med en ny stemmerunde på de bøkene som har fått flest stemmer
(en ekstra uke).

Vi bruker en uke til å skaffe den valgte boken

Vi har en leseperiode på ca. 3 uker (kan variere).
Det kan gi en liten pause før neste runde begynner.
Det vil bli laget egne tråder for bokforslag og avstemming.
Og selvsagt egne diskusjonstråder for de bøkene vi leser sammen.

Tilslutt vil jeg bare oppmunte alle til å bidra med sine tanker og meninger om leseropplevelsene.
Glem å tenke "analyse". Det er bare et fint ord for refleksjon rundt lesingen. Det er fint å spørre om ting man lurer på underveis. Ingen sitter med noen fasit uansett. Viktig å ikke føle at man skal prestere noe. Det kjekke med lesesirklen er når der er aktivitet i diskusjonstrådene.

Noe jeg har glemt å tenke på nå?

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Jeg skulle gjerne ha gitt deg to "Godt sagt" for innlegget ditt Randi!. Jeg kuttet ut lesesirkelen for en tid siden fordi jeg etter mange år var kommet til et slags metningspunkt. Jeg vil likevel si at lesesirkelen, slik du skisserer den her, ga meg svært mye. Jeg leste bøker jeg ellers ikke ville ha lest, og diskusjonene/samtalene underveis utdypet innholdet. Du oppsummerer godt mine egne tanker om lesesirkelen.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sist sett

ToveVigdis VoldMads Leonard HolvikPiippokattaEivind  VaksvikRisRosOgKlagingKikkan HaugenLailaKaramasov11Bente NogvaNina J.B.Tove Obrestad WøienMorten MüllerTor Arne DahlEgil StangelandLilleviLindaBOddvarGGro-Anita RoenAgnete M. HafskjoldKirsten LundTanteMamieLars MæhlumCecilie MEileen BørresenBård Støremay britt FagertveitAndré NesseKristin_PirelliMorten JensenAvaÅsmund ÅdnøyMarenLene AndresenKaren PatriciaSynnøve H HoelNabodamaMaikenHeidi