Bokelskere.no

Ikke sikkert at det er så mistenkelige greier heller. Jeg tror ungdomsskoleelever av og til bruker Bokelskere i norskfaget (lese om bøker). Jeg mener at der står noe om Bokelskere i en tidligere utgave av et læreverk i norsk. Jeg kan tenke meg at det er gøy for disse ungdommene og tulle litt når de er her inne. Tviler på at de vil føle behov for å slette sporene etter seg. Litt kjipt, men det behøver ikke være mer mystisk enn det.

Jeg har også påpekt dette i denne tråden «Er det ikke noe mistenkelig...»
...og Admin er stille, umulig å få kontakt med og handlingslammet - ser det ut til.

Så gøy, du tok utfordringen. Det samme gjør Hufsamor og det digger jeg dere for. Tror absolutt på at dette dreier seg om den splittelsen han kjenner på tidligere i boken og også at det er i dette øyeblikket forelskelsen oppstår. Som du sier, Hufsamor - Bang!
Han ser jo tilbake og oppsummerer hva som har skjedd - når og hvorfor.
Jeg har sett på setningen igjen og igjen, og jeg synes den er irriterende og unødvendig kronglete, lik flere andre i boken.
Kan den siste delen av setningen bety at øyeblikket forsvinner, fordi han åpner øynene, som det stod at han lukket i forkant av tankerekken? «- den verden som den kvelden oppløste seg i en ordløs bevegelse»

Side 89

Denne var ikke enkel.
I mine øyne rommer den lange setningen en refleksjon over jeg-personens forhold til den gåtefulle eksil-russerinnen Jelena Nikolasjevna. Og kanskje også over hans eget liv.

«Og selvsagt, forut for dette (= møtet med Jelena) gikk sammenbruddet av en hel verden av abstrakte ting» (…) «– den verden som den kvelden oppløste seg i en ordløs muskelbevegelse (= samleiet)». Munner setningen ut i øyeblikket der alt annet enn det rent fysiske, kropper, den kroppslige sammensmeltningen og ekstasen, er borte for jeg-personen.

En slik tolkning kan bygges opp under av Jelenas kommentar: «Kanskje det er fordi vi tross alt kan leve uten filosofi, men hvis det andre som du snakker om ikke hadde eksistert, hadde menneskeheten vært truet av tilintetgjørelse i en eller annen form.»

I hele boken er det en underliggende tone, noe uuttalt. Tidlig i boken snakker jeg-personen om en splittelse i seg selv. På side 33 uttaler han: «Alexander Wolfs skjebne interesserte meg også fordi jeg selv hele livet hadde lidd av en uovervinnelig og vedvarende splittelse, noe jeg forgjeves hadde prøvd å bekjempe, og som hadde forgiftet de beste timene av mitt liv.»

Kan denne selvinnsikten ha noe med refleksjonene over forholdet til Jelena Nikolajevna å gjøre?

Andre synspunkter!

Takk for en fin og interessant liste, Torill! Jeg har ført opp flere av dem på min ønskeliste.
Her er litt mer om serien fra Bok 365.

Kanskje materiale for nye POP-UP-lesesirkler :-)

Side 89
Øverst på siden blir jeg utfordret, kanskje noen kjenner seg igjen. Jeg har lest denne lange og innholdsrike setningen flere ganger, uten at jeg helt forstå hva han forsøker å si.

Kanskje noen tar utfordringen med å si dette med enkle ord? :)

«Og selvsagt, forut for dette gikk sammenbruddet av en hel verden av abstrakte ting, der primitive og rent kroppslige begreper ble ringeaktet, og der en egenartet livsfilosofi, i utgangspunktet bygget på en fornektelse av materialismens dominans, var langt viktigere enn hvilke som helst sansereaksjoner - den verdenen som den kvelden på et øyeblikk oppløste seg i en ordløs muskelbevegelse.»

Minner om at vi skal lese "Triologien" av Jon Fosse

Da har jeg også lest ut boken og kan si meg enig med mye av det som allerede er skrevet om denne - god språk, fin flyt og stemning. Glad for å ha lest den. Boken er gitt ut som en gjenoppdaget klassiker. Forstår godt at den ble med i utgivelsen av "oversette mesterverk". Hovedpersonens minner, hans skyldfølelse og kvaler oppleves som helt relevant også for oss lesere i dag - i hvert fall for meg.

Jeg la merke til at boken "Lucy" - som vi har lest sammen i Lesesirkelen her på Bokelskere - også er med i den gruppen av "oversette mesterverk".

Jeg har ikke tenkt over disse fremmedordene, synes bare de glir godt inn. Den fine balansen mellom de poetiske vendingene og de litt fremmedartete, dels akademiske uttrykkene er med å skape forfatterens spesielle stemme. En stemme som kler bokens jeg-person.

At boken ble utgitt i 1947 spiller antakelig inn. Jeg vet ikke om oversetter Dagfinn Foldøy har modernisert språket noe. En drivende god oversettelse uansett.

(Et sidesprang, jeg synes det er svakt at bokbasen som regel bare oppgir når den aktuelle utgaven kom, ikke året for førsteutgaven.)

Lest ut boken

Boken hadde så nydelig språk, fin flyt og stemning, at jeg leste den ut på et par dager. Jeg har lest oppmerksomt, og har lest deler av boka flere ganger. Overordnet så synes jeg at det som beskriver boka best er stemningen språket i boka fremkaller. Språket gjør at man kommer inn i en flyt når man leser, og dette gjør at man opplever den stemningen som beskrives veldig godt.

Dette er en bok med flere lag. Det er selve handlingen; beskrivelsen av drapet, som setter rammen for resten av boka. Så er det beskrivelsen av det som denne handlingen/opplevelsen gjør med livene til de som er involvert, hvordan det påvirker deres syn på - og opplevelse - av livet og døden. Det er nesten en form for uvirkelig stemning i boken, og den oppleves også filosofisk. Jeg har notert meg ordene Filosofi, Liv og død, Det å leve, Lykke, Film Noir.

Dette var en bok som ga meg en god følelse etter å ha lest den, og det kan godt hende jeg leser den en gang til.

Ser fram til å delta i samtaler om boka, både med dere som er underveis i den, og dere som er ferdig.

Triologien er allerede i hus her også, så jeg blir med på denne lesingen.

Spennende innspill, også kjekt å høre at du tar deg tid til å slå det opp. Håper det gav mening til innholdet i avsnittet.
Det skulle ikke forundre meg om svaret på dine undringer er, begge deler, at oversetteren har gjort en god jobb og at forfatteren vil poengtere at personen er språkkyndig.
Skulle jeg begi meg ut på en gjetning, for det er det det blir, er det mulig at det i det russiske språket er vanligere å referere til språket og handlinger på denne måten, de to første ordene handler jo om grammatikk. Så vidt jeg vet har russisk en enklere grammatikk enn norsk. Verb for eksempel, har kun tre tider, fortid, nåtid og fremtid.
Ordet kontemplativ er både flott og beskrivende. Kanskje vi alle fra nå av skal prøve og implementere ordet i vår daglige tale.
Norsk har mange spennende og gode ord som brukes for sjelden, men det er kult å se at bruk av ord «smitter». For eksempel tror jeg langt flere nå, enn for ti år siden bruker ordet «prokrastinere». En liten digresjon der, altså :)

Serien Oversette mesterverk er gjenoppdagede klassikere. Det bøkene har til felles, er at de av ulike årsaker aldri har blitt oversatt til norsk, før nå. Selv om det er gått 30, 50 eller 80 år siden de ble skrevet, har de beholdt kraften til å forføre oss, speile våre liv og lære oss noe vesentlig.

Til Lesesirkelen (2024)
Da er resultatet klart. Vi skal lese Jon Fosse i lag,
nærmere bestemt "Triologien" som fikk flest stemmer (4 stemmer i alt).

Resten av stemmene fordelte seg ganske jevnt, slik ble resultatet:
Jon Fosse: Morgon og Kveld (3 stemmer)
Johan Harstad: Max, Mischa og tetoffensiven (3 stemmer)
Alf van der Hagen: Ønsk meg heller god tur (3 stemmer)
Oliver Lovrenski: Da vi var yngre (1stemme)
Vigdis Hjorth: "Femten år - den revolusjonære våren" (1 stemme)

Ser fram til å lese boken sammen med dere :)
Da bruker vi som vanlig 1 uke på å skaffe boken i hus.
(Selv har jeg bestilt både Triologien og Morgon og Kveld. Klar for Jon Fosse nå).

Jeg lager en diskusjonstråd om en ukes tid.

Nå side 82

Jeg merker meg veldig lange setninger, med avstikkere i flere retninger, og et nydelig poetisk språk, bare hør må denne beskrivelsen:
«I stillheten som inntrådte var det bare musikken fra etasjen over som nådde meg, det var noen som spilte piano, svært markert og langsomt, det ga et inntrykk av enorme lyddråper som falt, en etter en, på flytende glass.»
Jeg ser det for meg og opplever det som nydelig.

Har lest til og med side 72
Takk for dette innspillet Lillevi. Veldig greit å få tidfestet dette og oppklart hva det innebar at han kjempet på de «hvites» side. Det betyr også at han er tidlig i 30-årene når han møter Vladimir, siden han var 16 år da han skjøt.

Flott innspill. Virker som du har fått med deg mye som du kan bidra mer med i fortsettelsen. Det er så kult at du hiver deg ut i dette, og bidrar, selv om du kjenner på usikkerhet. Bare følg med i tråden og hiv deg med i andres innspill og kommentarer. Når sluttstreken for lesingen blir satt - ønsker «jaffal» jeg å høre så mye analyse som mulig 😊

Stemmer, det var flere som hadde denne som lydbok. Tror ikke det er så nøye med sidetall, å referere til handlingen fungere nok like bra. God tur videre i historien.