Bokelskere.no

Enig, vi må ikke glemme hvor sterk forbrukermakten er. Om alle slettet alle Meta appene sine og sluttet å bruke Facebook, Instagram osv. vil all verdi og all makt bli borte i samme sekund. De har ikke skapt en verdi, de har skapt et produkt, som vi forbrukere opprettholder verdien av, med vår bruk og avhengighet. Jeg heier på alle som gjør litt, og jeg har gjort som deg, jeg har meldt meg inn i «Framtiden i våre hender» og slettet alt som drives av firmaet Meta platforms.

La oss håpe at de som ennå ikke har skjønt det, eller ser verdien av natur og mangfold, finner tid og nysgjerrighet nok til å lese denne boken. Samtidig håper jeg at de ansvarlige stopper nedbygging av norsk natur (eller verdens) for å gi strøm til datalagrings sentere og denne ekstremt LITE bærekraftige valutaen bitcoin For interesserte finnes det mer informasjon om dette i Finansavisen og i denne artikkelen på Forskning.no

«Kniven i ilden» er en oppdiktet historisk roman fra midten av 1800-takket.

Nå leser jeg flere bøker på en gang. Jeg hører fortsatt på Doppler på lydbok gjennom Leseklubben på Nrk. Det er fornøyelig! En annen bok jeg også hører på akkurat nå er Lucinda Riley sin andre bok om de syv søstrene, Stormens søster. Jeg fortsetter også på Sjøfareren, et langtidsprosjekt. I tillegg leser jeg en samling essays av Zadie Smith, Intimations. Det er refleksjoner under nedstengning og covid.

Håper du har en fin reise, Readinggirl30! Ønsker deg og alle andre bokelskere en fin helg.

Ja, jeg fant noen :) Viveca Steen, Offermakeren, den siste til Anders De La Motte og Elizabeth Strout sin siste bok Fortell meg alt.

Da har Leseklubben (og jeg) lest seg gjennom de 3 første delene (Leseklubben sin oppdeling). For meg var det litt forskjellige lytteopplevelser.
Del 1 (de første 22 sidene) var for meg en undering over hoverpersonen Doppler, dette var jo artig, hvor bærer det hen?

I del 2 blir vi introdusert for Dopplers forhold til flinkhet, og kommer en del som er velegent til refleksjon over ulike ting (jeg har nevnt noe i en egen tråd lenger nede).

I del 3 blir Doppler ufrivillig dratt tilbake til sivilisasjonen fordi kona skal ut å reise. Her tenkte jeg bare; for en ansvarsløs dust. Her forlater han alt ansvar for å leke i skogen, og måten han møter andre på for eks. på foreldremøtet understreker at måten han ønsker å frigjøre seg fra flinkheten på er å være helt ansvarsløs. Dette ser vi også i møte med tyven. Skal ikke si så mye om detaljene hvis noen enda ikke har lest/lyttet, men er dere enig? Hvordan opplever dere forsettelsen?

Her var det mange interessante bøker! Gøy å fange opp nye utgivelser fra forfattere man har lest tidligere.

Dette er virkelig hjerteskjærende, og det er nesten umulig å ta innover seg det som skjer. Samtidig som det nå er inngått våpenhvile på Gaza, kommer nyhetsmeldinger om at den israelske hæren og bosettere trapper opp terroren på Vestbredden mot palestinerne. Donald Trump opphever sanksjonene mot voldelige bosettere, og den israelske finansministeren ga før jul ordre om å forberede full annektering av Vestbredden. Dette blir nok et tøft år for mange.

Dette er bøker som gir et bredt bilde av Palestina og det palestinske folket. Mange synes «konflikten» mellom Palestina og Israel er vanskelig å forstå. Mitt håp er at litteraturen kan være til hjelp; spesielt til å se de lange linjene i palestinernes historie.
Listen inneholder både sakprosa, skjønnlitteratur og dikt. Flere forslag mottas med takk.

Noen av bøkene tar utgangspunkt i Israel. Når de likevel er kommet med på listen er det fordi de viser sider ved Israel som har hatt og har avgjørende betydning for palestinerne.

Listen er laget i januar 2025. Gaza ligger i ruiner, hundretusener av palestinere er drept, såret, syke, hjemløse og utmattete. En skjør våpenhvile råder på Gaza, mens Israel går til nye militære angrep på Vestbredden. Donald Trump har nettopp tiltrådd som USAs president, og palestinernes skjebne synes mer fortvilende enn noen gang.

Pop-up lesesirkel:
Sannelig ikke lett å vite, men når jeg tenker på andre norske skogsdyr, er nok elgen den som gir mest absurditet til fortellingen. Den er stor og klumsete, og det er ikke lett å se den for seg i et telt. Historien hadde blitt en helt annen om det var en liten hareunge han snakket med og brukte som hodepute.

Ja, kan hende øyeblikket med pisse-scenen sier noe om Doppler, og kanskje har han hatt lyst til å si de ordene til de som stirret da han gikk på skolen, men ikke hatt mot til det?
Som kvinne kjenner jeg ikke til eventuelle utfordringer knyttet til størrelsen på «utstyret», gjerne det forteller mer om Doppler enn jeg kan forstå :)

I den grad Loe har hatt en tanke bak det hele, så finnes det gjerne en mulighet for at størrelsen på kjønnsorganet skal vise til hvor maskulin og barsk han burde føle seg. At han automatisk får en ufortjent stor følelse av manndom, som han ikke kjenner seg igjen i. Snarere tvert imot, inntil han drepte den elgkua, på en høyst tøff og primitiv måte. Kanskje har han behov for å komme vekk fra Teletubbies og valg av baderomsfliser, og gjøre litt manneting? Jeg spekulerer…

Kanskje det er noen menn som har noen betraktninger om dette, og hva tenker du Torill R?

Hjerteskjærende vitnesbyrd

«… En gang jeg hadde vakt, tilkalte noen saniteten over radio. Jeg løp ned for å se hva som hadde hendt, og jeg så en seks år gammel palestinsk jente med hodet som et åpent sår. En veldig pen gutt som pleide å besøke oss på posten, hadde funnet ut at han ikke likte palestinere som gikk nede på gaten, så han tok en murstein og kastet den ned på denne jenta. Barna i Hebron gjør som de vil, og foreldrene oppmuntrer dem. Elleve, tolv, tretten år gamle jødiske unger som banker opp palestinere, foreldre som heier på dem.» (side 28)

Dette er ett av de vitnesbyrdene israelske soldater legger frem i Finn Iunkers «Stemmer fra Israel». Jeg velger å referere dette, dels på grunn av dets råhet, dels fordi en i min familie har vært øyevitne til tilsvarende episoder på Vestbredden. Soldatene sto litt på avstand og så på.

Israelske soldaters brutale og systematiske trakassering av palestinere; barn, kvinner, gamle og menn, er etter hvert vel kjent og dokumentert. Disse korte tekstene gir skarpe og utvetydige bilder av ugjerningene. Mye blir sagt med få ord. Et eksempel til: Palestinerne er avhengig av en passerseddel for å kunne kjøre på veiene på Vestbredden, for å slippe gjennom de utallige kontrollpostene, for å komme på arbeid, skole, til lege, sykehus for å føde osv. Noen soldater fant noen passersedler i en bosetning der arabere (palestinere) jobbet. «Og kameratene mine tok dem. Det var første gang jeg forsto hvor lett det var for en atten år gammel gutt og føkke opp livet til en araber.» (side 72)

Dette er hjerteskjærende historier. Og det er ingen grunn til å betvile dem, fortalt av dem som selv deltok. Boken inneholder 145 dokumenterte vitnesbyrd.

Tidligere i vinter leste jeg «Alt er tapt. Israelske soldater forteller» av Hanne Eggen Røislien. Røisliens informanter er soldater hun intervjuet i forbindelse med sin doktorgradsavhandling i 2006, og gjenopptok kontakten med i 2023-2024 under Israels folkemord i Gaza.
Finn Iunkers «Stemmer fra Israel» tar utgangspunkt i vitnesbyrd som den israelske organisasjonen Breaking the Silence har samlet inn og publisert. Boken kom i 2017.

Bøkene er ulike, men begge påpeker et par interessante forhold.
1) Soldatene er rasende på og oppgitt over de ekstreme bosetterne på den israelokkuperte Vestbredden. Bosettere som spytter på, kaster stein etter og skjeller ut soldater som er utplassert for å beskytte dem. Bosetterne er de verste, verre enn «fienden», palestinerne.
2) Soldatene begynner å stille moralske spørsmål ved det de er med på. Dette er kanskje tydeligst i Røisliens bok fra 2024. I begge bøkene er soldatene reservister, det vil si at de er ferdig med den obligatoriske verneplikten, er voksne, men står til hærens disposisjon til enhver tid. I Iunkers bok reflekterer en over et overgrep han var med på. «Jeg tenkte ikke over det da (da han var ung vernepliktig), i dag ville jeg ha protestert.»

I skrivende stund, 21.1.2025, råder en skjør våpenhvile på Gaza. Samtidig går Israels makthavere til nye, militære angrep på palestinere på Vestbredden.

Jeg anbefaler boken på det sterkeste til alle som ønsker å forstå.

Helt enig med deg :)

Jeg fikk lyst til å nevne at "Marzahn, mon amour" står oppført på listen Bokelskeres tyske favoritter, foreslått av Monica Carlsen med begrunnelse. Tusen takk til Monica!

Takk for at du gav denne boken oppmerksomhet, den vil jeg gjerne lese.

Det er vanskelig å si, men jeg tror at valg av dyr, elgen, kun kom av sult, behovet for mat. Og elgen er et stort dyr med mye kjøtt. Nå skjer det jo det uvanlige at elgkalven fortsetter å holde seg i nærheten av Doppler, det oppstår et bånd mellom dem.

Sekvensen om det store kjønnsorganet ser jeg på som et uttrykk for Doppler sin måte å snakke på, dvs. rett fram, dette er kun en faktaopplysning.

Hva tenker du?

Føtter som avspeiler et liv

I fotpleierommet oppstår en egen form for intimitet. Kunden i fotpleiestolen, den hevbare «tronen», har overlatt sine nakne føtter i den kyndige fotpleierens hender. Blottstilt sine undersåtters skavanker og fortrinn. Sluppet den profesjonelle inn i sin intimsone for en på forhånd avtalt tid, til en avtalt pris. En hverdagslig situasjon og en innbydelse til fortrolighet.

Fotpleieren, bokens jeg-person, er en middelaldrende, omskolert forfatter. En kvinne som slet med å finne sin vei «i årene da du hverken er ung eller gammel», som brøt opp og ble elev på kurset «Fotpleie A på en skole for kroppspleie og kosmetikk som pompøst nok kalte seg akademi». Som jeg har forstått, bygger dette på Katja Oskamps egen historie.

Jeg-personen arbeider i en hudpleiesalong i forstaden Marzahn, i utkanten av Berlin, der tidligere DDR-borgere har flyttet inn. Kundekretsen utgjør et spekter av befolkningen, både i aldre og yrker. Oskamp lar oss bli kjent med sine personer med varme, humor og alvor. I løpet av få sider tegner hun opp personligheter og hele livsløp. Mennesker å bli glad i, selv de som kan synes aldri så håpløse. Og siden de fleste av dem er gamle mennesker, får vi gjennom deres historier også et bilde av Tysklands utvikling etter andre verdenskrig.

Med inngående kunnskaper om fotens anatomi, godt håndlag og kjærlighet behandler vår kvinne føtter av ymse slag, føtter som avspeiler kundenes liv. Og ikke minst er hun omsorgsfull og lyttende. Det er nesten så jeg får lyst til å bestille meg en fotpleietime selv, bli en «nykunde». Så vil det gjenstå å se om jeg blir en stamkunde eller en «strøkunde», en som stikker innom fra tid til annen.

Siden 6-erne sitter langt inne hos meg, blir det et sterkt terningkast 5.

Jeg leste, som flere her, Isslottet i min ungdom, og gjenleste den for et par år siden. Den gjorde nesten enda mer vondt da. En gripende og allmenngyldig fortelling jeg sterkt kan anbefale.

Jeg har ikke lest noe av Vesaas, så det kan godt være et mål for 2O25. Nå leser jeg Maria, Maria av Anne Karin Elstad. Det er ikke lystig, men jeg liker den veldig godt. Hun skriver detaljert om følelsen av å få et hjerneslag og om barndommen til Maria.

Håper du får en lettere uke med gode hverdagsøyeblikk.
God uke til aller dere andre også!

Jeg kan ikke huske at jeg har lest Is-slottet, men det fikk jeg lyst til å gjøre. Vi har en travel sosial og kulturell helg, så det har ikke blitt så mye tid til lesing foreløpig bortsett fra å lytte til to nye episoder av Doppler. Neste bok ut er den tredje krimmen til Kristina Ohlsson om politietterforsker Maria Martinsson og brukthandler August Strindberg, Skoddehav. Dette blir den tiende boka jeg leser av henne, hun skriver godt. Fortsatt fin helg til alle bokelskere!

Godt oppsummert. Jeg tenker også at dette er absurditeter satt på spissen og slik oppstår humoren. Han setter ord på det mange av oss tenker, både hva angår forbruk og mangelen på mental velferd i velferdssamfunnet. Takk for påminnelsen om tema i del 2, det suser litt forbi når jeg lytter og konsentrasjonen ikke er på topp. Vi har nok kost oss gjennom mange bomberegn siden 2004, da Loe skrev dette. Mange av utfordringene vi står ovenfor blir å anse som overfladiske og luksuriøse i sammenligning. Jeg er spent på fortsettelsen.
God helg!