Bokelskere.no

Vindmøller til besvær

Hva skjer i den lille landsbyen Unterleuten når innbyggerne får presentert planer om utbygging av en vindmøllepark? Handlingen foregår omkring 2010 i en landsby som ligger i nærheten av Berlin, men virker ganske fjernt fra storbylivet. De "innfødte" har sin egen historie og sine egne lover, jf. fra begynnelsen av boka:

Landsbyer som Unterleuten hadde overlevd DDR og visste hvordan man holdt staten fra livet. Unterleuterne løste problemer på sin engen måte. De løste dem seg imellom.

Ved å plassere noen nykommere som har kort botid på stedet, greier Juli Zeh å si mye både om historie og dagens samfunnsutvikling. Her får vi blant annet illustrert motsetningene mellom by og land, Vest- og Øst-Tyskland, kommunisme og liberalisme/kapitalisme, naturvern kontra behov for ikke-fossil energi og nye inntekter til kommunekassen. I tillegg kan jo egeninteressen komme inn og gjøre at tidligere prinsipper ryker ...

Alt dette har en thrilleraktig innpakning hvor de ulike personene (de blir ganske mange) får sin egen historie. Med ulike innfallsvinkler får historien gjerne en ny vri som kanskje er nærmere sannheten, eller kanskje ikke? Boka er både underholdende og satirisk.
Underveis måtte jeg notere noen sitater, som:

Siden politikerne, slik de selv så det, uansett ikke kunne bestemme over noe lenger, forvandlet de seg til politiske skuespillere som hadde som sin viktigste oppgave å spille følelsesteater, iscenesette overbevisninger og simulere at de tok beslutninger.

Der Jule hele tiden sto i fare for å drukne i et hav av informasjon, varianter og versjoner og derfor var tvunget til å interessere seg for færrest mulig ting, sugde Gerhard den kaotiske verdenen til seg, kjørte den gjennom prinsippfilteret sitt og spyttet det ut i små pakker med hver sin lille etikett på. Denne prosessen kalte han "kritisk tenkning".

Borgermesterens tanker om ungdommen og om deltakende demokrati:
Ungdommen i dag hadde noen forbløffende ferdigheter. For eksempel en vanvittig effektivitet kombinert med et fullstendig fravær av humor. ... Det som drev denne generasjonen, var det absolutte ønsket om å gjøre alt riktig. Å ikke begå noen feil, og dermed gjøre seg selv uangripelig.

Deltakende demokrati var et fint begrep som egentlig betydde at folk som manglet ethvert sakskjennskap, skapte masse problemer og til slutt klagde over at alt tok så lang tid.

Investorens tanker om den nye generasjonen:
Når Meiler forestilte seg den nye generasjonen, så han en hær av unge mennesker med utstrakt høyrearm, ikke for å gjøre hitlerhilsen, men for å ta bilde av sitt eget ansikt med smarttelefonen.

Her krangles det om skogteiger, adkomst for slamsugerbilen som må tømme septiktanken hver uke, hvem som skal få hvilken kattunge av "kattedama" Hilde, om hestehviskeren skal få lov til å gjerde inn et område av naturreservatet, og det spekuleres i om den lille jenta Lillekron egentlig ble kidnappet, og i tilfelle - av hvem. Hva har så dette å gjøre med beslutningen om det skal bygges vindmøller? Tja, det sier kanskje noe om hvordan beslutningsprosesser kan foregå.

Nå er jeg ferdig med boka. Har fulgt lesingen av denne boka på Nrk, på lydbok der. Jeg har også lest boka tidligere, i 1984. Det å høre boka, pluss lytte til ukentlige podcaster på Nrk sin Leseklubb, har vært en veldig bra måte å få med seg historien i 1984. Det er en kompleks og brutal bok som krever sin leser.

Har fulgt lesingen av denne boka på Nrk, på lydbok der. Jeg har også lest boka tidligere, i 1984. Det å høre boka, pluss lytte til ukentlige podcaster på Nrk sin Leseklubb, har vært en veldig bra måte å få med seg historien i 1984. Det er en kompleks og brutal bok som krever sin leser.

Denne helgen fortsetter jeg å høre på 1984 av George Orwell i Nrk sin Leseklubb. I tillegg så leser jeg i Lonely Planet sin bok om Marokko, jeg skal på tur dit om en god stund. Jeg har også plukket fram en bok som jeg i sin tid ikke leste mer enn ca 1/3 av, Koke bjørn, av Mikael Niemi. Tror jeg skal gi den en ny sjanse. Hans tidligere bok, Populærmusikk fra Vittula, er en av mine absolutte favoritter.

God helg alle bokelskere!

Jeg har akkurat lest ut bok nr. to av Sara Strömberg, om Vera. Virkelig bra bøker!

Nok en god krim fra Sara Strömberg.

Jeg vil foreslå boka Søsterklokkene, av Lars Mytting. Boka utkom i 2018, og fikk veldig gode anmeldelser.

Fra Deichman:
"Innerst i Gudbrandsdalen, for lenge siden, fødtes et tvillingpar som var sammenvokste fra hoften og ned. Som voksne arbeidet de som billedveversker, og det ble sagt at vevene spådde fremtiden. Da tvillingene døde, støpte faren deres to kirkeklokker til minne om dem. Klangen var så kraftfull at klokkene ble viden kjent, og et landemerke som reiste seg over Butangen i lange tider, frem til 1880. Da kommer de nye tidene til bygda, og tre skjebner krysser spor: en ung prest, en tysk stavkirketegner, og Astrid – en tjenestejente fra gården Hekne, der tvillingparet i sin tid ble født. Dette er den første boken i en triologi."

Det er en bok som mange har lest, selv har jeg ikke det. Håper det er mange nok i lesesirkelen som har lyst å lese denne.

Nrk sin anmeldelse av boka

Ny tråd: Forslag til ny felleslesingsbok i LESESIRKELEN av 2024

Mitt forslag er: Halvard Borges forbrytelser av Eivind Riise Hauge.

Jeg var på litteraturhuset i går og hørte forfatteren fortelle om og lese fra boken, som er et rått portrett av fengselsfuglen Rorgen. Jeg vil gjerne lese denne og håper at du også vil 👌

Romanen er nominert til Gullkroken

Det er blitt oktober, og det er tid for å komme med forslag til ny bok. Denne gangen skal vi lese:

Nyere nordisk litteratur (Nn17), utgitt etter 2000

Hver deltaker kan foreslå én - 1 - bok.
Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå og velge bok
(Det kommer en valgtråd etter forslagsfristens utløp), men alle kan delta i diskusjonen under felleslesingen.

Begrunn gjerne forslaget, og helst med lenke til boka.

Ny lesere er velkommen med i Lesesirkelen her på Bokelskere.

Forslagsfrist:
Onsdag 9. oktober 2024 kl 18:00

Jeg tar også en pause etter Afrodites basseng, usikker på hvor lenge. Det er greit å fordøye litt.

Så morsomt at du har startet på Afrodites basseng, TanteMamie! Jeg bor også i Fredrikstad, men har dessverre ikke fått med meg noe fra Nordic Doc Festivalen.

Du får lese boken selv, og gå inn og sjekke opp kildene som er referert og verifisert der. Det er ingen tvil om at israelerne har gjort disse tingene, det er godt dokumentert. Å beskrive hva som har skjedd historisk sett har ingenting med jødehat å gjøre. Fakta er fakta.

Jeg går ikke inn i noen form for diskusjon eller samtale om dette temaet med deg. Jeg anbefaler deg å google, eventuelt å lese deg opp på temaet selv hvis det er noe du lurer på.

Jeg leser tre bøker akkurat nå.

Palestina - Israels ran, vårt svik, av Odd Karsten Tveit. Denne har jeg lest første del av nå, ca 60 sider. Det er en utrolig tung bok å lese, og da mener jeg ikke at boka ikke er lett å lese :) Den er lettlest, men stoffet er utrolig tungt å ta inn over seg. Det er ufattelig å få harde fakta fra den tiden Israel og Palestina fikk tildelt sine landområder, og hva Israel valgte å gjøre etterpå. Det er virkelig ufattelig, det er makabert, det er helt uvirkelig. Hvordan kunne dette skje? Det står det for så vidt også om i boka. Vi snakker etnisk rensing, vi snakker folkemord, vi snakker konsentrasjonsleirer. Og dette av et land/folk som selv ble utsatt for det samme. Jeg har nevnt for et par venner at jeg leser denne boka, og begge har svart at de skulle gjerne lest den, men de vet slett ikke om de orker, på grunn av all uretten og grusomhetene. Det forstår jeg.

Så rusler og går lesingen av 1984, av George Orwell, via Nrk sin Leseklubb, lydbok og podcast. Jeg er straks ferdig med del 2, dvs. ca 3/4 deler av boka. Den er jo skremmende aktuell i sin tematikk, og er heller ingen lett bok å lese - så det er fint at lydfilene blir lagt ut over flere uker.

Boken for helgen er krim - for å hvile hjernen - samme som Kirsten.
Jeg leser Skred, av Sara Strömberg. Dette er bok nummer to om journalisten Vera. Skred ble kåret til «Årets beste svenske kriminalroman 2022». Det betyr at den har en god historie, et godt plott/mysterie, troverdige karakterer og fine beskrivelser fra svensk bygdeliv.

Du lurte på dette med novellesamlinger, Readinggirl30. Ja, jeg leser noen noveller, og liker det. Det blir litt for sjelden, jeg foretrekker å lese flest romaner eller krim. Jeg har et par novellesamlinger på ønskelista mi, som jeg gleder meg til å skaffe meg etterhvert.

Den ene er Kvelningsfornemmelser, av Chimamanda Ngozi Adichie. Dette er vel den eneste boken av henne utgitt på norsk som jeg ikke har lest. "Tolv spektakulære fortellinger fra den anerkjente og flere ganger prisbelønte forfatteren av En halv gul sol -- hennes mest personlig arbeid til dags dato. I novellesamlingen Kvelningsfornemmelser retter Chimamanda Adichie et skarpt søkelys på båndene som binder kvinner og menn, foreldre og barn, Nigeria og USA"

Den andre novellesamlingen jeg har lyst å lese, er Studie i menneskelig adferd, av Lena Andersson, gitt ut på norsk i år. Om den står det blant annet: "Studie i menneskelig atferd er en fornøyelig og skarp betraktning om kvinneliv, skrevet av en av Sveriges viktigste forfattere og samfunnsdebattanter.".

Ønsker alle bokelskere en fortsatt fin helg!

En av favorittene mine <3

Et artig og underfundig dikt, Ava! Da det dukket opp på nettsiden her for noen år siden, ble jeg så inspirert at jeg fluksens kjøpte Annie Riis’ lille diktsamling Mellom høye trær. Anbefaler den på det varmeste! Vi hadde også en liten diskusjon om Annie Riis.
Takk for at du holder liv i denne tråden.

(Jeg har ikke boken her, så jeg kan dessverre ikke «svare» med et av disse flotte diktene.)

Imponerende debutbok

Jeg har med stor glede lest alle bøkene til Elizabeth Strout etter hvert som de har kommet på norsk. Hun har en egen evne til å fange og beskrive samspillet mellom mennesker, og hun formidler samtidig en ømhet overfor romankarakterene som framstilles med både gode og mer "skrøpelige" sider.

De bøkene jeg har lest hittil har imidlertid vært av henne som etablert forfatter med suksess. Da kan det jo være fristende for et forlag å utnytte denne suksessen og lete etter tidligere utgivelser som ikke nødvendigvis har samme kvalitet. Det var derfor med en liten dose skepsis jeg startet på boka. Heldigvis ble jeg gledelig overrasket.

Hovedpersonene i boka er Isabelle og hennes tenåringsdatter Amy. I likhet med de andre bøkene, får vi likevel også innblikk i livet til naboer, kollegaer og klassekamerater. Isabelle kom flyttende til småbyen som alenemor, og de to lever i en snever tosomhet med uklar fortid og avhengighet av hverandre. Samtidig lengter de begge etter noe annet, men greier ikke å kommunisere godt sammen. Dynamikken mellom de to og forholdet til omgivelsene når fasaden begynner å slå sprekker, er drivende godt beskrevet.

Jeg skal ikke gjengi mer fra handlingen, men slutten ble kanskje litt lettvint. Uansett - god bok!