Jeg nekter å tenke. Jeg nekter - og det er like håpløst som å formane noen om ikke å forestille seg en sebra. Du bruker den neste timen på å riste den stripete hesten ut av hodet.
Kort prosess ble forhandlet bort i fjor.
En nydelig bok om skilsmisse og tap, barnefordeling og morsrollen.
Mer på bloggen min Betraktninger
Langdryg, skravlete, lite troverdig og klisjefylt. Og når vi omsider får vite hva forbrytelsen er, er det også en skikkelig nedtur. Bruker ikke forlaget ressurser på redaktør til denne forfatteren lenger?
Denne kommer jeg til å lese om igjen. Og da er det mulig den får en sekser.
Karoline in Wonder siterer Odinsbarn av Siri Pettersen (side 441)
22:51, 9. juli 2017 3 har det som favoritt.
Der og da visste Rime at han var i fare. Fordi råta brått virket som en liten pris å betale for å være nær henne.
mtrette siterer Bjørnstad av Fredrik Backman (side 155)
14:00, 4. juli 2017 Ingen har det som favoritt.
*Hockey er bare et tåpelig, lite spill. Vi gir det år etter år etter år, uten egentlig å kunne håper å få noe igjen i det hele tatt. Vi ofrer alt vi har, brenner og blør og gråter, fullt klar over at det absolutt største denne sporten kan gi oss tilbake, i absolutt beste fall, er fullstendig ubegripelig og verdiløst: bare noen enkelte øyeblikk. Det er alt. *
Karoline in Wonder siterer Landline av Rainbow Rowell (side 230)
13:23, 3. juli 2017 Ingen har det som favoritt.
I love Amy Sherman-Palladino.
Karoline in Wonder siterer Landline av Rainbow Rowell (side 323)
13:22, 3. juli 2017 Ingen har det som favoritt.
Georgie hadn't read the Harry Potter books. But she'd gone to see most of the movies with Seth on days when he felt like getting out of the office. She didn't care about wizards, but she thought Alan Rickman was dreamy.
Det går over til slutt, sier han.
Det er så lenge til, sier jenta.
Karoline in Wonder siterer Lola and the Boy Next Door av Stephanie Perkins (side 291)
01:21, 24. juni 2017 Ingen har det som favoritt.
Our hearts beat the same wilde rhythm. They're playing the same song.
Nok en herlig fortelling om de tre bukkene Bruse, som nå må begynne på skolen. Morsom bok for barn i alle aldre! Perfekt bok til høytlesning.
Denne likte jeg godt! Blir godt kjent med etterforskerne uten at privatlivet deres tar over. Aktuell tematikk (som jeg ikke kan gå inn på uten å ødelegge spenninga) og akkurat passe mye spenningsgrøss. Skal lese flere i denne serien!
Spenning, moralske dilemmaer og gode karakterer. King, ass! Og moro å lese en bok hvor han tydeligvis utforsker temaet som seinere skal bli til 11.22.63.
En veldig søt og morsom historie om tenårenes usikkerhet, den første forelskelsen og å akseptere seg selv. Stort mangfold i karakterene og for meg en veldig gjennkjennbar tenåringshovedperson.
Tove Obrestad Wøien siterer Synnøves system av Synnøve Skarbø (side 20)
20:23, 28. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Det er dette som er hovedproblemet med rydding. Rydding er den handlinga som må gjøres etter at det du ønsker skal skje, allerede har skjedd.
Ikke hans beste, men hallo!, det er Hiaasen. Klart det er moro! Liker spesielt delene fra Bahamas. Måtte lese dialogen høyt for meg selv før jeg taket på dialekten, men det er bare kult.
Sammenliknes med Fables og Unwritten, men synes ikke denne er like god. Shakespeares karakterer lever og leter etter Will Shakespeare, en gudeliknende trollmann. Artig idé, men det virker på meg som om det er viktigere å trykke inn så mange karakterer som mulig, enn å utnytte de personlighetene de allerede har. Ikke dårlig, for sll del, men ikke imponerende heller.
Første del omhandler mordet på Rosie Duff og mistanken mot de fire kompisene som fant henne i det hun døde på kirkegården i snøstormen. I del to følger vi de fire 25 år etter når saken gjenåpnes som "cold case". (Jeg røper ikke noe, vi vet fra begynnelsen at de ikke løser dette i første runde.) Jeg likte definitivt del en best. Miljøet i universitetsbyen St. Andrews på slutten av søttitallet ble svært levende for meg. Og de fire gutta er et herlig, om til tider forstyrrende, bekjentskap. I del to synes jeg det glipper litt. Det hele blir noe flatt og jeg er slett ikke sikker på om løsningen er troverdig. Men alt i alt god tidtrøyte og lest med deilig skotsk aksent.
Njei. Denne typen fortellinger bæres av hovedpersonen, så når jeg ikke finner hovedpersonen troverdig, rakner hele greia for min del. Jada, en voksen dame innafor autismespekteret kan nok finne på mye rart, men å få besvimelsesanfall av uorganiserte bestikkskuffer, det er for teit. Å skrive formelle brev til rotter også. For all del, det er sjarmerende historier og personer her, men helheten holder ikke for meg. Forfatteren hadde adskillig bedre tak på Oves personlighet enn på Britt-Maries, synes jeg.
Sist sett
