Bokelskere.no

Hva er hukommelse og er det den som gjør oss til den vi er? Rar, krevende, spennende, dramatisk og dyp historie som blander vestlig og indisk litteratur, tradisjon og religion for å finne svar. Tok lang tid, men er nok ei bok jeg vil huske.

Etter en litt treg start (som like gjerne kan skyldes min konsentrasjon), ble dette både spennende og underholdende. Litt krevende med såpass mange paralleller både i tid og fortellinger, men det føyer seg fint sammen etter hvert. Og historien er original! Det er deilig.

Nei, dette synes jeg var labre greier. Jeg ble ikke engasjert i en eneste av personene og plottet var alt for tynt etter min smak. Og er det forfatter eller oppleser som ikke kan forskjellen på "mistenkelig" og "mistenksomt"? Ikke for meg.

Selv handlings referatet lar det skinne igjennom at dette er krim fra “gamle dager” uten grusomme detaljer eller voldelige mordere. Her er man sivilisert til det øyeblikk man blir tatt. Kriminalkommissær Wijk løser mysteriene sammen med Puck; han med sin intelligens og hun med sin store evne til å få andre til å prate og til å huske detaljene i det hun har hørt. Sammen er de et par som kunne vært tatt rett ut av Agatha Christies bøker.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Boken forteller en historie hvor du må tenke litt mens du lytter. En historie som i begynnelsen ikke er like opplagt og hvor det å bry seg om Simons stemme gir deg en opplevelse av hvor sårbar og tøff denne gutten er. Det gir deg et glimt inn i en type historie du som regel bare kan lese om i avisen, en historie du nå får et glimt inn i kulissene på. En sterk historie. Fretheim har lykkes enda en gang med å fortelle en historie hvor du som leser kjenner at du blir påvirket, og hvor du vil huske bildene han har skapt lenge etter at boken er lagt vekk.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg likte denne boken selv om jeg føler at mye var veldig lettvint behandlet og løsningene var lettere å oppnå enn det jeg tror det hadde vært i virkeligheten. Men jeg synes det er viktig med bøker om rasisme også i dag. Vi er “alle” fulle av fordommer mot mennesker med et annet utseende enn oss selv og selv om det ikke går så mange svarte barnepiker rundt i våre gater er det nok av utenlandske vaskehjelper og asiatiske au paier her til at vi burde ta innover oss hvordan vi behandler dem.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Abarat er et sammensurium av nytt landskap, nye raser, utrolige dyr og mennesker som inntar former jeg aldri hadde kunnet forestille meg. Barker viser en fantasi som overgår det meste annet jeg har lest, nettopp når det kommer til skikkelsene i denne boken, sammen med landskapet historien baseres på. Men han får det også til å fungere. Historien har en flyt og et driv som fører deg og Candy fra den ene øya til den andre og til nye skikkelser og opplevelser. Stort sett farefulle opplevelser, men også opplevelser som har mye med vennskap å gjøre.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg leste først denne boken og så tv-serien boken er basert på etterpå. Derfor blir det jeg synes om boken farget av tv-serien. Jeg likte boken, men jeg likte ikke noen av skuespillerne som spilte i tv-serien. For eksempel han som spilte analytikeren Dan Wester. Jeg syntes Wester var intelligent i boken og ekkel i tv-serien. Jeg liker Kristoffer Joner, derfor likte jeg også skurken han spilte (husker ikke navnet), i tv-serien, men jeg likte ikke den samme skurken i boken. Men i det store og det hele; Jørn Lier Horst skriver veldig bra og han har skrevet en flott, spennende hard-core krim utfra tv-serie manuset. Boken er absolutt verd å lese og spesielt for deg som har sett tv-serien.

Dette er en utrolig god bok. Den fanget meg helt fra begynnelsen av og jeg måtte bare lese videre om Nick og Erebos. Boken forteller både hva som skjer med Nick i spillet og hva som skjer med han i den virkelige verden og denne kombinasjonen fungerer veldig godt. Begge deler er svært godt beskrevet. Kanskje er det delene hvor spillfremgangen er beskrevet jeg legger best merke til. Fordi jeg selv spiller denne typen spill kan jeg skrive at Poznanskis beskrivelser føles ekte og selvopplevde.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Denne boken anbefaler jeg dere å anbefale alle barn fra 5. til 10. klasse, og foreldrene deres. Den er så fin. Og den sier endel om det å være skilsmissebarn og ha ste- både det ene og det andre. Kanskje vanskeligst for Astrid er at hun bor en uke hos hver av foreldrene og blir sliten av det. Men hun er veldig ressursfull og gjør noe med situasjonen. En fantastisk bok!

Dette var en flott start på en ny fantasy serie som jeg absolutt har tenkt å lese de neste bøkene av. Og så bra at den er norsk! Handlingen er lagt til Færøyene, med åndejeger-oppdrag over hele jorden (magisk portal osv). Og det funker. Både plottet, det de opplever og føler er ganske realistisk (innen for fantasy sjangerens grenser selvfølgelig) og det skaper en fin kontrast til den fantastiske delen.

Dette er en røff, til tider fæl, og flott krim. En fartsfylt spenningsbok med “myke” sider gjemt godt inni der. Jeg anbefaler deg denne hvis du liker god krim!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er ikke den beste krimmen jeg har lest, men på noen områder var den bra. Begynnelsen handler bare om de involverte på apoteket og det er ikke før midt i boken det skjer et mord og politietterforsker Joakim Wiberg må trå til. Han er nettopp forfremmet noen som møter motstand på politihuset, så det meste av tiden jobber han alene med å løse dette mordet.

Det positive er at man faktisk ikke forstår hvem som har drept apotekets kunde. Der er flere som kunne tenkes å stå bak, men en får ikke vite løsningen før helt til slutt. Den type krim liker jeg. Hvor man må tenke selv og gruble litt for å finne morderen.

Zoe Bentley er en særing, men jeg liker henne. Og hun får prøvd seg her. Vanligvis er jeg ikke så glad i grepet hvor mordere ser seg ut etterforskeren som offer, men her begrunnes det faktisk på en troverdig måte.

Dette er jo genialt! Jeg må minne meg selv oftere på at jeg faktisk liker å lese skuespill. Særlig med så detaljerte sceneanvisninger som hos Ibsen.

Den var ikke så dum som jeg en stund frykta at den kunne bli. Det er noe med at smarte damer nå må være autister som irriterer meg litt. Lisbeth Salander/Saga Norén-hypen er sterkt til stede her også. Men det løser seg greit, synes jeg.