Bokelskere.no

Jeg liker Lykke. Hun prøver å takle utestenging og mobbing ved å spøke med overvekta si sjøl. Venninna Liv prøver å få henne til å slutte å snakke seg selv ned, men med lite hell. Og det er jo på ingen måte bra for selvfølelsen det Lykke driver med, men det er lett å forstå at hun ikke ser noen annen løsning.

At det hjelper å sette seg selv i et positivt fokus, er noe som har gått igjen i flere barnebøker de siste åra. "Spotlyset gjør deg sterk", liksom. Det fine med Lykke, er at hun snubler inn i det mer enn oppsøker det. Og når hun først får suksess på scenen, holder det med den ene gangen. Det er ikke dette som er meninga med livet.

Ellers liker jeg de voksne i boka. De er synlige og tilstedeværende, det er realistisk. Også er de hele mennesker med gode og mindre gode sider. Moras hippietilnærming til livet, mormors forkjærlighet for hip hop og lærerens utapå-kulhet gjør dem til troverdige personer. Dessuten liker jeg at Lykkes hudfarge ikke er noe tema. Hun er mørk, hva så, det er ikke det som er problemet. Sånn ser vel hverdagen i større og større grad ut.

God bok! Underholdende, gir mulighet til å kjenne på mange ulike følelser og svært aktuell.

Om spiseforstyrrelser og hvordan ensidig fokus på vekt ikke hjelper på de bakenforliggende årsakene i det hele tatt. Janne er stor, føler at hun ikke passer inn og familiens hint om at hun burde spise mindre og bevege seg mer bidrar ikke til bedre selvfølelse. Ikke at den eneste venninna svikter og heller vil henge med de populære heller. Når de voksne gir Janne penger for å gå ned i vekt, hjelper det på vekta. Men ikke på noe annet. Janne må finne selvrespekt i det hun er god til og tørre å åpne seg for nye vennskap for å finne balansen. Om spiseforstyrrelsen forsvinner med det, tviler jeg litt på, slutten er ganske åpen, men det er en grei løsning i en barnebok.

Illustrasjonene er nydelige, enkle og effektive, særlig spiseforstyrrelsesmonsteret gjør inntrykk på meg.

Jeg er skeptisk innstilt til hestebøker i utgangspunktet, men ga denne en sjanse. Det gjorde jeg rett i! Hedda er ikke noen hestejente hun heller og begynner svært motvillig i stallen, dermed blir vi andre trukket inn sammen med henne. Og så handler det ikke bare om hester, men om å ikke passe inn, om at det ikke er så lurt å juge for å framstå bedre enn en er og om at det kan gå bra likevel. Jeg ble skikkelig engasjert!

Troverdig og spennende fortelling fra evakueringa av Londonbarn under andre verdenskrig. Fortelleren lar det bli alvor, en slipper ikke unna pga alder om en mistenkes for spionasje, nei! Samtidig skildres ungenes savn av foreldre og dagliglivet på en god måte. At det hele bygger på en sann historie (og at det redegjøres for hva som er hva i etterordet), trekker på ingen måte ned.

Jeg likte denne godt. Livet på slutten av 1600-tallet skildres i alt sitt slit og menneskenes fordommer, overtro og fokus på seg selv, kommer godt fram. Men det er også mye humor, mot og varme her, og hvem kan klandre noen for å slåss for seg og sitt i en såpass hard verden? Jeg liker at den unge hovedpersonen ikke bare er smart og vennlig, men også uhøflig og høy på seg selv innimellom, det gjør ham mer troverdig.

Denne serien blir bare bedre og bedre! Bok tre framstår som skremmende aktuell når den tar opp både smittsom sykdom og karantene og politisk splittelse i befolkningen.

På tide å repetere denne, denne gangen som hørespill. Fungerer utmerket når ulike skuespillere leser de forskjellige brevene og dagboksnotatene!

Underholdende, opplysende og passe alvorlig om døden og alt rundt. Mikkel er en fin hovedpersjon som er mer opptatt av zombier og spøkelser enn dødens realiteter, men når mamma blir syk, må han ta innover seg det kjipe også. Fin avslutning der Mikkel ikke gidder høre mer om at døden kan komme når som helst, han leker ute med mamma.

Men den delen der Mikkel møter to døde, bestefar og et barn, blir bare surr. Først snakker han med bestefar, lærer om hjerteinfarkt, og så dør bestefar en gang til, og da kan de ikke snakke sammen mer, for en kan ikke snakke med de døde. Som han nettopp har gjort. Og jenta er ikke død, bare i koma. Dette skjønte jeg ikke noe av.

Liker miljøet og karakterene, særlig hovedpersonen. Løsningen var kanskje ikke heeelt troverdig.

Litt søkt løsning, men jeg kjøper’n. God spenning gjennom hele, og befriende at de voksne fungerer og ikke bare er teite.

Historisk krim av den makabre sorten, men det er miljø- og personskildringene som setter seg. En kan si mye om verden av i dag, men vi som lever i Skandinavia nå, har hatt flaks med både tid og sted!