Litt usammenhengende, usikker på om jeg synes plottet var så spennende, men likevel nesten umulig å legge bort. Så da er jeg fornøyd, jeg.
Tove Obrestad Wøien siterer Kjære Grønland av Ida Frisch (side 8)
15:30, 18. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Kjære Grønland
Det er kanskje egoistisk av meg å ville bli hørt sånn,
men jeg tror jeg forstår litt hva du holder på med,
jeg har også lyst til å forsvinne innimellom,
synke ned i bakken fordi jeg skammer meg,
eller fordi jeg blir sjenert,
eller fordi jeg er på feil sted til feil tid,
men jeg kan ikke forsvinne,
for jeg har denne menneskekroppen som jeg ikke blir
kvitt, det hjelper ikke bare å lukke øynene,
det vil se helt merkelig ut,
men jeg kan forstå følelsen din, Grønland,
det med å ville forsvinne, mener jeg,
det med å ville bli ny,
ville forandre seg.
Hver eneste dag er annerledes, ikke sant,
vi får en ny rynke her og en ny tanke der,
og hendene blir eldre og sterkere,
og vi lærer nye sanger, og blir sett av nye øyne.
Selv om det er veldig små ting, kan det bety veldig mye
så du trenger ikke forsvinne helt for å forandre deg,
du trenger ikke synke i bakken eller smelte ut i havet,
vi kan finne ut av det sammen, om du vil.
Jer er her i hvert fall,
og jeg tror kanskje jeg bare skriver litt til deg,
for ark er papir,
og papir er trær,
og en gang vokste det krokete, bleke stammer på deg,
som en hær av gamle menn på slettene dine,
og under molden flettet røttene seg sammen,
og noen av stammene var kanskje hule og bar med seg
menneskestemmer fra land langt borte.
Trærne som levde på deg,
er like som trærne som vokser i dag,
som blir til papir,
som blir til ark,
så jeg tenker, kanskje dere husker hverandre,
trærne og papirene og arkene og du.
Kjære Grønland,
jeg bare hvisker litt til deg her,
oppå arket,
gjennom den hule stammen, på en måte.
Tove Obrestad Wøien siterer Som skyene skygger snøen av Levi Henriksen (side 53)
09:43, 18. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
ALT DET SOM IKKE HAR LYD
I alt det
som ikke har lyd,
hører jeg deg si
navnet mitt aller høyest.
Avtrykket etter hodet ditt på puta,
et enslig hår som et spørsmålstegn
etter noe du glemte å spørre om.
Et veltet vinglass med leppestift i oppvaskkummen,
et stille frampek
mot dager som skal bli fulle av fallesyke.
Til du og jeg
ikke skal være mer,
men bare anes
av dem som visste hvem vi var,
slik skyene skygger snøen
en av de aller klareste vinterdagene
mot slutten av februar.
(Sølen)
Tove Obrestad Wøien siterer Som skyene skygger snøen av Levi Henriksen (side 36)
09:39, 18. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
DE GAMLE DØR IKKE LENGER
De gamle dør ikke lenger,
brått er alle blitt så unge.
Som den store gutten fra skolebussen,
han som bandt fast sekken min
så jeg måtte sitte på to ekstra holdeplasser.
Eller han jeg hadde regnskap sammen med
da vi lærte om debet og kredit,
reskontro, pluss og minus,
og at vi aldri måtte bruke mer enn vi hadde.
Jeg leser dødsannonsene nå
slik jeg før leste sportssidene,
sammenlignet målforskjellen
og sannsynliggjorde sjansen
for å unngå enda et nedrykk.
Der jeg kommer fra,
var det stort sett det beste vi kunne håpe på.
(Granli)
Tove Obrestad Wøien siterer Som skyene skygger snøen av Levi Henriksen (side 16)
09:35, 18. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
MER SOM ARBEID
En av de første gangene
vi dro på fjellet sammen
hadde du med deg
det nye, røde undertøyet ditt,
og vi måtte være ekstra stille
etter at barna hadde sovnet.
Nå har du på deg ullundertøy og pulsvanter,
og vi bruker skuddårsdagen
til å bære ut tanken på tørrklosettet.
Kjærligheten er blitt langsommere nå,
mer som arbeid.
Men når vi stempler ut om kvelden,
og jeg ligger ved sida av deg i mørket,
er fortsatt hånda di
alle steder jeg noen gang har ønsket å dra.
(Rendalen)
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om The Last Wish (GollanczF.) av Andrzej Sapkowski:
16:36, 14. januar 2021
Dette er en, for meg, ny forfatter. Men bøkene hans er veldig populære og er oversatt til mange språk. Jeg kan godt tenke meg å fortsette med The Witcher Saga etter denne boken. Anbefales til alle fantasyfans!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jernulven av Siri Pettersen ble min første bok i 2021. Jeg ble meget betatt av historien, fantasien og spenningen som fanger en inn og får en til å stadig vende tilbake til boken.
Jernulven er første bok i trilogien om vardari. Disse hemmeligsfulle personene som ser ut til å leve evig. Historien knyttes sammen med Ravneringene i beskrivelsen, men også i de sentrale "reisesteinene" som brukes for å reise til andre steder.
Hovedpersonen Juva er kompleks og interessant. Hun rives mellom ulike følelser, forpliktelser og ulike versjoner av sannheten. Hun finner et monster, men klarer ikke tro på at han er bare ond.
Jeg elsket denne boken like mye som jeg elsket Ravneringene og gleder meg skikkelig til neste bok i trilogien. Pettersen kan kunsten å skrive slik at en lengter etter mer.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Denne historien om Clara og Noah fanget meg inn og facinerte meg. Feministene styrer Norge og menn har ingen rettigheter. Som et strengt muslimsk land bare motsatt. Clara er en av eliten blant feministene og takler det ikke så godt da hun må løse en oppgave sammen med en av opprørerne. Men veien deres viser henne nye sider av samfunnet og får henne til å stille spørsmål ved feministenes styre. Hun og Noah skal prøve å gjøre noe med at luften er giftig for befolkningen, men det er ingen lett vei å gå.
Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Stor dramatikk! The High Council kommer og siden Jen kommer til å bli vurdert, vil hun ha alt perfekt. Men det er kommer magiske kattunger i veien og det hjelper ikke når en gigafugl kidnapper gjestene. Igjen blir vi bedre kjent med karakterer i serien og kreative løsninger er det ingen mangel på.
Fint om hvordan oppdragelse er en kontinuerlig prosess, ikke noe du driver med når problemene inntreffer. Fornuftig om straff, kjefting og å se barn, men er den ikke veldig... middelklasse? Har den noe å bidra med for folk som sliter og som ikke har overskudd til å analysere egen adferd og som er i sitasjoner hvor lørdagsgodt og å ikke skryte av barnet, men gå inn i samtaler virker som utopi? Jeg er usikker.
(OBS! Omtalen er farga av at den er et notat i jobbsammenheng.)
Mari Nordø Lommelun om The Nature of the Beast (Chief Inspector Gamache) av Louise Penny:
18:43, 30. desember 2020
Tenkte handlingen var i overkant usansynlig helt til jeg kom til etterordet. Virkeligheten er sprøere enn fiksjonen.
Det har blitt til at jeg leser alt Scarlett Thomas skriver. Det er ujevnt, men aldri kjedelig. Denne gangen handler det om jenter på britisk internatskole. Er det klasse eller penger som gir status? Eller hvor kul eller tynn en er? Erfaring? Kontakter? Miljøet er i alle fall ikke sunt, og de voksne bedriver ansvarsfraskrivelse i alle retninger, de har nok med seg selv. Usikker på hvor forfatteren vil med denne boka. Men fascinerende er det. Og ubehagelig.
Olive, altså. Vanskelig, direkte og skarp, men så omtenksom når det trengs. Det er en sånn menneskekunnskap i bunnen her.
Mari Nordø Lommelun om Recipes from the World of Tolkien av Robert Tuesley Anderson:
19:23, 25. desember 2020
Med forbehold om at jeg ikke har testa noen av oppskriftene ennå - dette ser glimrende ut. Hver oppskrift følges av en liten tekst om hvorfor og hvordan akkurat denne retten passer inn i universet. Oppskriftene er ryddige og stort sett enkle og inneholder ingredienser det er greit å få tak i. Stort pluss for småartikler som «Food on the go», «Food and the Elves» og «Feasting in Tolkien» som gir bakgrunnskunnskap. Fine og stemningsfulle illustrasjoner. Og jeg ble sulten av å lese! Det sier litt på en første juledag...
Tegneserien er vakkert tegnet av Andy Kubert og er fargelagt på en måte som fremhever de ulike karakterene på en stilfull måte. Historien er ganske så innviklet men etter å ha lest den to ganger føler jeg at jeg har oversikten. Det har blitt skrevet flere fortsettelser til historien av ulike forfattere, men jeg valgte denne fordi den er skrevet av Neil Gaiman.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om Rake at the Gates of Hell (John Constantine Hellblazer) av Garth Ennis:
12:36, 14. desember 2020
John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om Hvis det er flere som juger nå av Tyra Teodora Tronstad:
12:33, 14. desember 2020
Jeg kommer til å anbefale denne boken til så mange ungdommer jeg kan fordi jeg føler den har et veldig viktig budskap. Den er også en tankevekkende bok for voksne!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om Haunted (John Constantine Hellblazer) av Warren Ellis:
12:30, 14. desember 2020
John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Sist sett
