Jeg anbefaler Heksejakten. Dette er en nydelig historisk roman, en utrolig god skildring av en historisk hendelse og en fin beskrivelse av kvinnenes kamp for å overleve på 1600-tallet. De risikerte både å dø under barnefødsler og å bli drept etter anklager om å være en heks. Jeg synes denne boken forteller om begge deler på en svært interessant måte.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om Jeg ble sett og valgte livet av Erland Jensen Boneng:
15:02, 3. november 2021
Jeg ble sett og valgte livet er en fortelling fra eget liv av Erland Jensen Boneng. Erland er en god venn av meg, men jeg vil gjerne likevel si noen ord om denne boken.
Erland har opplevd mye vondt i livet og var i 31 år rusmisbruker. Han har sittet 16 år i fengsel, og var fryktet av dem som kjente ham fordi han kunne bli veldig sint. Han var også kjent for å gå med øks og var i Elverum kjent som "øksemannen". Etter to hjerteinfarkt og kreft var han nedbrutt og ødelagt av narkotika. Men da skjedde det som er så fantastisk. Erland gikk med på å reise til Evangeliesenteret for å bli rusfri. Der møtte han Jesus og ble en kristen.
I dag er Erland et av de vakreste menneskene jeg kjenner. Han er alltid glad, noe som er utrolig sett på bakgrunn av alt det vonde han har opplevd. Men enda mer respekterer jeg ham for hans store omsorgsevne og evne til å se mennesker. Jeg ble kjent med Erland ikke så lenge etter at han kom på Evangeliesenteret, og jeg har alltid stolt helt på ham. Han er en god venn og en mann jeg vet jeg kan være trygg på. Og så har han veldig gode klemmer.
Det har vært veldig sterkt å lese boken hans. Noe av det han har opplevd har han fortalt meg i løpet av de 10 årene jeg har kjent ham, andre ting var nytt for meg. Men jeg sitter igjen med sorg over hva han har måttet gå igjennom og en enorm respekt for mennesket Erland.
Jeg deler dette fordi jeg gjerne vil at flere skal få lese denne boken. Den har en sterk historie og et stort vitnesbyrd om hva Jesus kan gjøre i enkeltmenneskers liv. Du kan ta kontakt med Erland på Facebook, eller ta kontakt med meg så skal jeg videreformidle forespørselen. Det er ikke en tykk bok og den er lettlest. Men du sitter igjen med en stor glede over hvilken forandring Jesus kan gjøre for noen som har det veldig vanskelig.
Jeg liker denne serien! Litt mange navn å holde styr på i denne, men sånn er det.
Tove Obrestad Wøien siterer Dette er andre dagar av Ruth Lillegraven (side 45)
02:16, 12. oktober 2021 Ingen har det som favoritt.
[...]
no er boston maraton utsett
kan uansett ikkje dra
til boston eller new york
amsterdam rotterdam
eller berlin
kan ikkje besøke
tante i los angeles
onkel i bilthoven
kan ikkje dra
nokon stad
det er ei sorg
det er ei lette
å sleppe ta stilling
å sleppe velje rett
å måtte vere her
i huset, på stiane
fanga og fri på
same tid
[...]
Litt Agatha Christie-preg over denne hvor en gruppe mennesker er stranda i et herskapshus på ei øy langt ute i ingenting. Mer blodig enn Christie, da. Veldig spennende og er overordentlig imponert over oppleseren som håndterer et utall dialekter og aksenter med god flyt.
Findus siterer Privatlivets fred av Selma Lønning Aarø
13:49, 23. september 2021 Ingen har det som favoritt.
En siste gang snur jeg meg etter henne. Jeg snur meg slik jeg snur meg når jeg forlater huset før en lengre ferie, som for å sjekke at det ikke er noe som har blitt liggene igjen. Noe som skal være med. Noe jeg trenger. Noe viktig.
Og det er det ikke.
Ingenting ligger igjen.
Godt å se Knausgård tilbake i fint, gammelt driv! Likte ikke alle deler av boka like godt og det ble nok i overkant mange løse tråder, men i all hovedsak god, tankevekkende og medrivende bok.
Rart og fint og typisk King. Men veit ikke om han får de ulike elementene til å henge så godt sammen denne gangen.
Jackson Brodie er en fin fyr som opplever riktig spennende ting, men denne gangen synes jeg forfatteren kludrer det til for ham med alle hoppene i kronologi. Jeg synes ikke det tilfører historien noe, det blir bare forvirrende. Ellers godt plot og karakterer leseren bryr seg om.
Denne likte jeg godt, særlig hvordan det historien sakte snevres inn mot kjernen. Det er ikke ofte at det jaktes på morderen uten at leseren vet hvem offeret er, men her fungerer det utmerket.
Det er farlig å gå på skole for unger med spesielle evner, det har vi lært av utallige bøker, men fullt så farlig som her, har det nok aldri vært før! Men det blir litt mye død og vold. To minutter pause nå og da hadde gjort seg.
Tove Obrestad Wøien siterer Hvem spanderer? av Marie Louise Sunde (side 242)
14:43, 18. september 2021 Ingen har det som favoritt.
Hvite, heterofile menn (som tross alt er majoriteten av menn i Norge), har en manglende forståelse av konseptet ubevisste stereotypier. Budskapet må kommuniseres på en annen måte enn man har gjort til nå. Som Michael Kimmel har sagt så godt: "Priveleges are invisible for those who have them."
Tove Obrestad Wøien siterer Hvem spanderer? av Marie Louise Sunde (side 221)
14:40, 18. september 2021* Ingen har det som favoritt.
En studie publisert i 2009 av Katie Liljenquist med flere utfordret homogene og heterogene grupper til å løse en krimgåte innen en gitt tidsfrist. Før gruppene fikk vite om de hadde løst gåten riktig, vurderte gruppedeltagerne om gruppearbeidet hadde vært effektivt, og hvor sikre de var på at de hadde svart riktig. De homogene gruppene følte oftere at gruppearbeidet hadde vært effektivt, og hadde større tro på at svaret deres var korrekt. De heterogene gruppene tvilte mer på svaret, og sa arbeidet hadde vært mer ineffektivt. I virkeligheten hadde de heterogene gruppene rett 60 % av tiden, de homogene gruppene hadde rett 29 % av gangene. Mangfold kan med andre ord føles vanskelig, men øker sannsynligheten for å ta gode avgjørelser.
Tove Obrestad Wøien siterer Hvem spanderer? av Marie Louise Sunde (side 186)
14:35, 18. september 2021 Ingen har det som favoritt.
"Jeg ble kvotert inn første gang, men ikke igjen. Jeg kom videre på grunn av egne prestasjoner. I veldig mannsdominerte miljøer er menn allerede kvotert inn - de velger menn som ligner på seg selv."
Tove Obrestad Wøien siterer Hvem spanderer? av Marie Louise Sunde (side 185)
14:31, 18. september 2021 Ingen har det som favoritt.
Grieg minner om at mild tvang historisk har vært nødvendig for å få til viktige samfunnsendringer.
"Hvem er det i dag som stiller spørsmål ved at man skal ha ansatterepresentanter i styret? Ingen. Eller at man skal ha rett til barnehageplass, rett til permisjoner? Ingen. Alle de rettighetene vi tar for gitt i dag, har noen slåss for," sier Elisabeth Grieg.
Tove Obrestad Wøien siterer Hvem spanderer? av Marie Louise Sunde (side 109)
14:28, 18. september 2021 Ingen har det som favoritt.
I noen situasjoner kan vi være blinde for én type atferd på grunn av kondisjonering, og det blir vanskelig å se systematikken i atferden. Dette blir særlig virkningsfullt i kombinasjon med bagatellisering, latterliggjøring og seksualisert sjargong. I andre situasjoner kan vi være mye flinkere til å identifisere samme type atferd. For eksempel: De som har levert ufine seksualiserte vitser mot yngre kvinnelige kolleger, hadde sannsynligvis reagert hvis deres egen datter fikk tilsvarende kommentarer i et familieselskap.
Tove Obrestad Wøien siterer Hvem spanderer? av Marie Louise Sunde (side 107)
14:23, 18. september 2021 Ingen har det som favoritt.
Disse historiene, og historier fra #MeToo, har avslørt at det finnes mange kvinner som har opplevd at det er kort vei fra seksualisert humor til seksualisert atferd. Med slikt erfaringsgrunnlag er det umulig å vite hvem som "bare har det i kjeften", og hvem du er nødt til å dytte ut av rommet ditt midt på natten. Det er den viktig grunn til at mange kvinner ikke setter pris på den seksualiserte humoren, og vurderer tilsynelatende "uskyldige" vitser som nokså alvorlige.
Tove Obrestad Wøien siterer Gave av Gro Dahle (side 109)
14:14, 18. september 2021 Ingen har det som favoritt.
Et sted der ute
fins det en sommer,
og i den sommeren fins det et du
i kortbukse.
De lyse øynene som leter
etter steder å lande
leppene som prøver å formulere
en sommerfugl,
en blåvinge,
en ligustersvermer
stor som en hånd mot skyggene
i hagen om kvelden
mellom alle navnene som fins,
og plutselig er vi der,
klar i stemmen sier du navnet mitt
som om det hadde vært der hele tiden,
griper det
som om du griper en hånd,
og du haler deg i land,
står der og skinner
med navnet mitt på leppene
som det selvfølgeligste i hele verden!
Tove Obrestad Wøien siterer Gave av Gro Dahle (side 54)
14:11, 18. september 2021 Ingen har det som favoritt.
Det skulle vært vært helt forbudt
at mødre faller om på gaten,
på fortauet,
at mødre stuper framover
og blir liggende,
med handleposen eller veska si
eller hva de nå har hatt med seg,
at de ikke reiser seg igjen,
de skulle ikke hatt lov
til å holde på sånn,
til å dø helt sånn plutselig
en formiddag eller en kveld,
bli liggende på kjøkkengulvet
eller i stua.
Ikke mødre.
Tove Obrestad Wøien siterer Gave av Gro Dahle (side 51)
14:09, 18. september 2021 Ingen har det som favoritt.
Den første loven av alle lover:
Du skal ikke koke mandelpoteter!
For mandelpoteten er melen,
og det er de som lar melne poteter koke,
men melne poteter
skal bare trekke,
for hvis potetene koker i stykker,
da koker hele jula i hjel,
koker seg vassen
i grumsete, gulhvitt vann,
og da fins det ikke lenger håp
for julaften.
Sist sett
