Bokelskere.no

Ei barsk hardtslåande historie som i trass den tøffe, realistiske tona har eit poetisk språk. Både Janett, Fredrik og Jimmy blir verande i tankane etter at boka er utlesen.

Sjarmerende og morsom bok om barn og bibliotek, god og enkel tekst, herlige illustrasjoner . Denne boka er fin både for den voksne som leser høyt og for barna som blir lest for.

Jeg leste først om Glemte minner på Anette bokboble, og omtalen, pluss bildet på coveret, ga meg veldig lyst til å lese den selv. Forfatteren var så hyggelig å sende meg et leseeksemplar og nå er jeg nettopp ferdig med en bok som har gjort et sterkt inntrykk på meg.

Glemte minner handler om to rasulykker i Lodal i 1905 og 1936. Til sammen tok disse rasulykkene 135 menneskeliv og berørte alle menneskene i denne dalen i Sogn og Fjordane. Boken handler også om forfatterens slekt og familie, om kjærlighet og sorg, og om hvordan disse ulykkene påvirket mennesker i dalen. Rannveig Marit Mindresunde forteller om sin egen familie og mest om historien til sin bestemor. Viktig er også to jentebarn som ikke fikk leve opp, og som forfatteren bærer navnet til.

Denne boken har et nydelig, vart og beskrivende språk. Spesielt når forfatteren beskriver hverdagshendelser er språket slik at en kan se for seg hvordan lyset faller og høre lyden av en stol som blir trukket tilbake. Jeg ble også betatt av ordene som beskriver det begynnende kjærlighetsforholdet til forfatterens besteforeldre. De sitter nede ved en elv, og en kan kjenne sommerfuglene i magen deres gjennom forfatterens ord.

Det var historien om besteforeldrene som ble den sterkeste historien i denne boken, for meg. Kanskje var rasulykkene for store, krevde for mange menneskeliv til at jeg klarte å ta dem innover meg. Eller kanskje det er at jeg bor på et helt flatt område hvor hverken ras eller flom er en risiko, som gjør at jeg står litt på utsiden av den fortellingen. Men det kan også være at historien om kjærligheten og sorgen til Rakel og Dåve fant størst klangbunn i min egen historie. Besteforeldrenes historie handler også om barnedødelighet; om det å miste søsken og om det å miste sitt eget barn. Den handler om den bunnløse sorgen, om det å gå videre og om hvordan sorgen kan gjøre at en må kapsle inn minnene. Gjøre dem til glemte minner.

Jeg sitter igjen med et vakkert bilde av en bok hvor både sorgen og kjærligheten får sin stemme og hvor døden blir en naturlig del av livet. Forfatteren skriver med stor innlevelse sine besteforeldres historie og med varme og vare ord sin egen del av denne historien.

Ingeborg Arvola kan kanskje egne seg. Hun har blant annet skrevet 40 postkort, som har lite tekst, men den er engasjerende og har tøff tematikk.

Det er jo mange gode barnebøker, men det er lite som kan måle seg med Tonje Glimmerdal. Men Maria Parrs første bok - Vaffelhjarte - er også kjempefin. Gleder meg så til den kommer som tv-serie!

Nede i himmelen er så fin (og ganske trist), den må du lese når du sitter på banen til Bøler :)

Svært spennende til tider, men litt for omstendelig oppklaring. Liker at gjerningsmannen tidlig er kjent og at det mer handler om å skaffe bevis enn å finne ut hvem som har "gjort det", det virker realistisk. Uten at realisme noen gang har vært noe krim-kriterium for meg... :-)

Jo, men det gikk å lese den på et par kvelder :)

Liker også disse, sjarmerende historier, men leserne bør ikke være for unge for å oppfatte humoren.

Annika Thors bøker om de to jødiske søstrene Nelli og Steffi som blir sendt til en øy i Sverige er så fine! De heter En øy i havet, Vaniljedammen, Havets dyp og Åpent hav.

Romanen gir et blikk inn i livene til åtte familier i ei lavblokk i Trondheim på 1960-tallet. Syns Ragde er god når hun beskriver menneskene, interiørene og miljøene. Får lyst til å vite mer om personene hun skildrer, både dem det går bra med, og dem det går dårlig med. Lettlest og underholdende roman.

Ser at "Gutten i den stripete pyjamasen" er nevt, vil også nevne "Mytteriet på Bounty" av samme forfatter. Når det gjelder 2. verdenskrig som tema så vil jeg nevne Morris Gleitzman sine to bøker "Den gang" og "Da".

Kan også nevne "Mus" av Gordon Reece og "Alle vil til himmelen" av Els Berteen (også gitt ut som voksen-utgave).

Vil du ha litt humor er Bjørn Ingvaldsen sine bøker noe av det første jeg kommer på. Spesielt bøkene om Elias og bestemoren. De er jo ikke akkurat nye lenger, men slår godt an på bokprat. Moni Nilssons nye serie om "Bolle og Gordon" er også morsom, samt Nina Elisabeth Grøntvedts "Hei, det er meg!".

En bok jeg husker som veldig spennende fra da jeg var yngre var Bjarne Reuters "Prins Faisals ring".

Link: http://bokelskere.no/bok/lisen-faar-ikke-sove/91676/ Forfatteren er Kaj Böckmann.

Høres ut som Lisen får ikke sove. Lisen fyller senga med dukken, bamsen, sprellemannen og en hel haug andre. Husker godt at den ble lest for meg. : )

Så bra! Jeg venter også...

Erlend Loe? Muleum bør passe fint, og en av Kurt-bøkene kan jo også velges.

Ja, den er kanskje litt vel ambisiøs? Gjorde meg veldig nysgjerrig og klarte ikke helt å innfri. Likte veldig godt følelsen av boka i hånda og utseendet!

Jeg ligger som regel og leser, eller jeg sitter i gyngestolen. :)

Denne boka leste jeg høyt for dattra mi på snart 9 år. Ho lot seg fenge av motet til hovedpersonen Kaspara og følelsene ho sleit med i forhold til tapet av mammaen. Spennende og til tider skummel bok med mange kjente figurer fra den norske folketroen. Anbefales til høytlesning!