Grei nok. Men det var jo ikke grenser for overforklaringer, gjentagelser og supertydelige frampek. Hallo, jeg hører boka på bærtur, men jeg er da ikke dum! Men skildringene av klassesamfunnet i datidens Storbritannia, likte jeg. Sier noe om hvor langt vi har kommet på 100 år.
spent på denne her - verdt å lese?
Da han snudde seg igjen for å se ned bakken, lurte han på hvor lang tid det ville ta kuene å skjønne at feristen egentlig bare var som en veltet port. I så fall ville det by på problemer for onkel Enock, så Benedict skulle ikke sladre.
Mens han fortsatte nedover innkjørselen, tenkte han på Mr. Levine som hadde stukket av med en flyfille. Betydde det at han hadde rømt på et flygende teppe? Eller var det en klut han hadde tatt med seg da han stakk av?
Jeg ønsker også å se aktiviteten til dem jeg følger, nye bøker, nye kommentarer osv. Da hadde det blitt mer interessant, nå ser jeg aldri på lista oveer bøker.
Ja, det gikk sikkert litt fort i svingene når jeg la ut denne her; Jeg troor det jeg vil ha er noen sånne gode skildringer av måltider hvor det sosiale ved mat kommer frem, men også skildringer av smak...For å være ekstra ekstra vanskelig ønsker jeg meg litt sånn "bondekost", men dette ville i tilfelle bare vært en bonus! Det finnes jo masse inngående beskrivelser av tilberedelse og spising av gode måltider i mye voksenlitteratur, men nå er det altså 10-åringer jeg skal lese for. SVK og Mio min Mio er for så vidt gode forslag det ;)
Synes liksom jeg leste mange sånne bøker i gamle dager, med beskrivelser av utflukter med mat, saft som smakte som konsentrert sommer eller lignende.... Ble noen noe klokere på hva jeg ville med dette? :P
"Jeg tror jeg skjønner det nå. Det spiller ingen rolle hvor fint et hjem er - det som teller, er at det føles som hjemme."
"Hva skal vi her å gjøre?"spurte Henry idet han så Sheldon åpne kassen og ta fram saksafonen. Sheldon puttet flisen inn i munnstykket. "Vi lever."
"Det er her han bor, men det vil aldri bli hans hjem."
Wasnt that the point of the book? For women to realize, We are just two people. Not that much separares us. Not nearly as much as I
d thought.
"Gertrude is every Southern white woman`s nightmare. I adore her."
She stops crying and I dont have any good things left to say. For a minute, we
re just two people wondering why things are the way they are.
Right in the middle of the Robert E. Lee Hotel Restaurant, he kissed me so slowly with an open mouth and every single thing in my body - my skin, my collarbone, the hollow backs of my knees, everything inside me filled up with light.
Her skal nokon bu, i huset
der berre stemmene er att.
Eg sit i huset med kjensla
av at det har vore audsleg. Veggane
luktar grønsåpe, kjøkenet er lufta ut.
Vi skura
livet av golvplankane, vi skura
kroppane, vi skura huda vår rå.
Mista vi vår skuld?
Forsvinn systera mi for meg når eg
kysser ein eg ikkje kjenner? Vert for sein
til middag og ikkje ringer heim?
Forsvinn eg, der eg ligg og angrar?
Du står med ryggen til, mamma,
det er som som eg gløymer lyden på orda dine.
Mamma forlet rommet hennar
slik det var. Det er ikkje urørt,
berre for seint.
Ingen som kommer på no?
Trodde jeg skulle lese for første trinn, men det viste seg at det var femte trinn jeg skulle til... Hjernen er i feriemodus, så nå frir jeg til dere; jeg er ute etter en god skildring av spising...gjerne noe som virkelig gjør en sulten... Noen med et godt tips? :)
Fin på lydbok på lang biltur og Trond Brænne gjør en kjempeinnsats, ja. Men jeg ble litt frustrert over dette plottet som begynner som Miss Marple-pastisj, men så sklir ut i en helt annen retning. Epilogen ble også i overkant mye for meg, tøffe Thygesen skal da ikke være kjærlig lyrisk! :-)