Bokelskere.no

Jeg slet virkelig med denne boken de første 100-150 sidene, men så løsnet det og da elsket jeg den. Jeg tror det er en elsk-hat-bok. Hvis du først irriterer deg så er det gjort, for her må du være veldig åpen og klar for et tjukt lag med følelser og store ord. Jeg synes kanskje slutten ble i overkant, mest sannsynlig fordi det er to historier som skal avsluttes på hver sin kant og sammen. Jeg hadde nok lettere akseptert slutten i hver historie for seg. men jeg ble fanget og overveldet av de deilige følelsene og metaforene akkurat som i forrige bok av forfatteren, Himmelen begynner her.

Liker denne serien, blandingen av krim og arkeologi funker selv når mysteriene ikke ligger fullt så langt tilbake i tid. Synes også det er godt gjort hvordan bøkene henger sammen, men ikke røper noe av handlingen i de foregående. Tar meg selv i å bli stadig mer opptatt av forholdet mellom hovedpersonene, håper ikke det vil overskygge krimintrigene framover. Eneste forbehold er forfatterens Norgeskunnskap. Når hun hele tiden må henvise til norske skikker, burde hun få fakta riktig, synes jeg. Såpass patriot må det være lov å være! :-)

Veldig, veldig bra! Deler av historien fortelles fra tiårige Rubys ståsted, og det er skremmende å sitte som voksen leser og se hva hun observerer, men ikke forstår. Overraskende, til tider hjerteskjærende og skrekkelig spennende. Blir ikke helt ferdig med den heller, tar meg i å lure på dette og hint.

Opprinnelig utgitt på 1930-tallet. Dette er en sjarmerende bok, med et hyggelig mord i en liten, britisk landsby. Og det hele oppklares av sognepresten, men selvfølgelig i tett samarbeid med politiet. Kosekrim!

Slipp hold er en veldig intens leseopplevelse og en medrivende bok om et fascinerende miljø. August tilhører nemlig et såkalt body suspension-miljø. Det vil si mennesker som fester kroker i huden og lar seg heise opp etter dem, omringet av personer som passer på sikkerheten, bare så det er sagt. Om jeg ikke akkurat fikk lyst til å prøve det selv, var det veldig spesielt og interessant å lese om opplevelsen av det. For Mari fungerer det frigjørende. For selv om det kan virke som om Mari blir reddet ut av et destruktivt forhold ved å hoppe inn i et nytt forhold, er det mer komplekst enn som så. Det er heller Mari som gjennom suspension finner en måte å være seg selv på, og ikke minst alene med seg selv, i en slags meditativ tilstand. Men når det er sagt er forelskelsen i August noe av det mest genuine jeg har lest, det kilte godt i magen. Forholdet til Torger er også veldig godt skildret. Det er tydelig at han er manipulerende, men det er likevel så diskret at det er lett å forstå at den skjeve balansen i forholdet opprettholdes.

Slipp hold er rett og slett en veldig god ungdomsroman som passer for litt eldre ungdom og voksne. Heidi Sævareid lykkes i å skape en troverdig og kompleks hovedperson. Samtidig tar hun opp mange interessante problemstillinger som destruktive forhold, at det finnes ulike måter å finne roen med seg selv på, forelskelse og digital overvåking. Foreløpig vil jeg nok si at dette er den beste norske 2015-boken jeg har lest.

Først publisert på bloggen Så rart.

Jeg ante ikke at britisk småbypolitikk kunne være så engasjerende som dette. Mange voksne lesere som har lest Harry Potter blir skuffet over boken, men jeg synes Den tomme stolen inneholder mye av det som gjorde at jeg ble så glad i HP-bøkene. Riktignok er karakterene en god del mer ufordragelige og Rowling er også mer nådeløs mot dem. Harry Potter-forfatteren klarer også her å skape et eget univers, et lite samfunn, med karakterer fra ulike sosiale lag, kjønn og alder, og de er så troverdige at du tror de finnes på ordentlig. Akkurat som alle vi Harry Potter-elskende lesere egentlig ikke bare tror, men vet, at Hogwarts finnes der ute et sted.

Noen forfattere kan du stole på, stole på at de leverer akkurat det du ønsker av dem. Harlan Coben er en sånn forfatter for meg. Bøkene hans er ikke blant de som gjør mest langvarig inntrykk, men du får en utrolig underholdende og spennende opplevelse mens du leser. En helt perfekt bok å høre på lydbok, og en helt perfekt bok for å dra meg ut av en langvarig traurig leseperiode der lite begeistret meg. Grunnen til at den passer så bra som lydbok er at spenningen holder på konsentrasjonen din hele tiden og plottet er passe komplisert til at det både holder på interessen, men ikke så mye at det er vanskelig å følge med.

Jeg liker både Lena Dunham og TV-serien hennes, Girls, ganske godt, men denne boken var ikke den helt store opplevelsen for meg. Jeg må innrømme at jeg ikke hang med hele tiden, så jeg tar forbehold om at jeg kan ha gått glipp av noe interessant og morsomt som hadde forbedret inntrykket av boken. Alle de pinlige sex-scenene og opplevelsene med det motsatte kjønn, fungerte ikke like bra i bokform som i TV-serien, og ble litt repeterende og kjedelige. Det er litt fælt å si det om en som blottstiller seg så mye som Dunham gjør, men det ble i overkant i denne boken. At jeg i den tredje sesongen av Girls også gikk litt lei, hjelper nok ikke hennes sak heller.

Dette er en form for dystopi, men handlingen er for det meste på det indre planet og ikke actionpreget slik som en god del dystopier skrevet for ungdom er. Det handler for det meste om Daisy, hennes forhold til sin fetter, vennskapet til kusinen og spiseforstyrrelsen hun sliter med. Noen ganger funker ikke lydbøker og meg så kjempegodt, noe som betyr at jeg ikke får fullt utbytte av boken jeg lytter til. Problemet er at hvis jeg er ukonsentrert så er det vanskelig å spole tilbake eller komme inn igjen i boken. Dette skjedde dessverre med denne boken. Det har nok noe med den manglende spenningen som holder konsentrasjonen min oppe og gjør det lett å henge med, og ikke minst de lange setningene i boken. Boken har en midtdel, etter at krigen bryter ut, som jeg likte aller best, spesielt de delene der Daisy og kusinen Piper sitt forhold utforskes. Jeg følte jeg ikke fikk tak i noen av karakterene før i denne delen. How I Live Now utforsker også menneskets overlevelsesinstinkt og hvordan ekstreme situasjoner forandrer oss på en vellykket og subtil måte.

Fin bok til høytlesning! Passer for barn fra 5-7 år.

Liker innholdet, god variasjon i omtalte planter, og fin oppdeling etter årstider. Men jeg synes språket blir så skravlete, det ødelegger litt for meg.

Njæi... Altså, hovedpersonen er gjenkjennelig og sjarmerer og det er både humor og interessante deler, men jeg ble aldri skikkelig engasjert. Og selv om dette ikke er en selvbiografi, har en lest How to be a woman eller noen lengre portrettintervjuer med forfatteren, vet en jo hva en får.

Fått tid til litt av hvert denne helga - til og med litt lesing. Holder fortsatt på med Maus og leser litt innimellom andre ting. Fikk lest ut Alt du kan ønske deg av Linn T. Sunne og har starta på Will Grayson, Will Grayson av John Green og David Levithan. I dag ble det en liten rusletur langs Mjøskanten på Hamar mens Vesla var i bursdag.

Ha en fortsatt fin søndag :)

Siste bok i trilogien om Lumikki. Jeg blei ørlite grann skuffa over denne. De to første bøkene har vært veldig spennende på hver sin måte, med ganske komplekse plot, mens denne virker litt enklere, og er også kortere.
OK, men ikke kjempebra.
Men boka er veldig stilig, med svart snitt på sidene, som passer veldig bra til tittelen.

Perfekt til høytlesning! Mange morsomme ord som kan få alle barnlige sinn til å bryte ut i latter.. :)

Har lest to bøker seinere i serien, nå falt en del ting på plass! Men godt gjort at det har funka fint å lese disse bøkene utenom rekkefølge. Ikke fullt så nervepirrende, men Jack the Ripper-varianter er alltid spennende.