Bokelskere.no

Fytterakkern, dette var ubehagelig! Ikke instenst spennede, masse action eller store mengder blod, men et krypende ubehag etter som jeg mer og mer mistenkte at jeg på ingen måte kunne stole på fortelleren. Var sikker på at jeg visste hvilken retning det ville gå i og at jeg ikke ville like det. Men jeg tok feil. Om retningen, altså. Flere ganger. Veldig godt fortalt!

Elsker disse bøkene! Ble en del parallellhandlinger å holde styr på i denne, og det er jo ganske krevende for et uoppmerksomt surrehue som meg. Men personene er så levende for meg at jeg hang med i svingene likevel.

Anbefaler alle å lese Marte Wexelsen Goksøyrs bok "Jeg vil leve", som utkom på Oktober forlag 2012. Spesielt provoserende å lese om hennes møte med blant annet ILAS, ICA og daværende statsminister Jens Stoltenberg. Usedvanlig godt om å befri seg fra fordommer og diskriminering. En personlig og politisk leseopplevelse som garantert vil sitte i kroppen for resten av livet. I alle fall mitt liv...

Jim og Tommy treffest tilfeldig i 2006. Det er om lag 30 år sidan dei såg kvarandre sist. I barndommen var dei bestevenner, og var svært nære den gongen. Med møtet kjem minnene om tida då dei var barn og ungdommar, om kva som gjorde at dei sto kvarandre så nær, og kva som gjorde at dei kom bort frå kvarandre. Forteljinga skiftar stadig perspektiv, snart er det hjå Jim, snart er det hjå Tommy. Også Tommy si søster Siri får ei stemme. Kva tid som vert skildra, skiftar også; både fortid og notid vert skildra. Petterson skriv som vanleg svært godt, og her får vi ei sterk historie, som ein ønsker skulle halde fram. Denne vil passe godt i ein lesesirkel, for kva skjer eigentleg der boka endar?

Nja, jeg ble ikke helt overbevist, jeg altså. Ser folk har lest den i ett strekk og ikke klarte å legge den vekk og i det hele tatt, men jeg følte ikke at det var nok som sto på spill til at boka tok meg dit. Veldig begeistra for vendingen som kommer, men så dabber det av igjen, synes jeg. Og slutten? Nnnjjaanei.

Åååh, så nydelig om årstidene i naturen. Vakre, litt retroaktige illustrasjoner i behagelige farger, kort tekst på rim som er satt med god skrift slik at litt større barn kan lese boka selv. Men først og fremst tenker jeg høytlesning med felles kikking bak klaffene.

Ofte spørsmål om bøker til barn om tannlegebesøk, legebesøk og sprøyteskrekk. Her er nokre av bøkene som er å finne.

Jeg ante ikke at frie svarte kunne kidnappes i for eksempel New York og selges sørpå på 1800-tallet. Jeg ante ikke at papirene deres kunne brennes og at det var det. At svarte ikke kunne vitne i retten, det visste jeg, men jeg har aldri tenkt over at dermed var det ingen som kunne støtte andre som sloss for sin identitet og dermed sin frihet. At politiet (aldeles nyoppretta på 1840-tallet!), domstolene og politikerne valgte å se mellom fingrene med dette, forbauser meg ikke. Dette var slitsomme saker. Og så mange penger det var i det!

Dette er bakgrunnen for denne boka. En krim, for så vidt. Men mer et samfunnsmessig og moralsk tidsbilde. Kruttsterk, vond og grusom. Og veldig, veldig god.

En lett Lisbeth Salander-inspirert hovedperson bidrar med å finne kidnappede barn og ta pedofile overgripere. Spennende og troverdig innafor sjangeren. Og med uventa psykologisk dybde. Er det fler av disse bøkene, tro?

Tove Nilsen leverer her ein biografisk roman, slik eg tolkar han. Hovudpersonen er i alle fall ein kvinneleg forfattar med to barn. Det vert ikkje nemnt kva ho heiter, men eg tippar ho heiter Tove Nilsen. Romanen handlar i all hovudsak om hennar forhold til foreldra sine, og då spesielt til faren. Gjennom små fragment frå oppvekst og vaksenliv tek forteljinga om familien form, og det er ei spesiell forteljing. Trass at forholdet dottera har til begge foreldra er ambivalent, vert dei skildra med kjærleik og ei slags forståing for at forholdet dei imellom har blitt som det har blitt.

Så bra, takk for svar :-)

Synes denne var treig, jeg. Men den tok seg opp når jentene begynner å oppdage verden utenfor sin egen bydel og oppdage andre måter å leve og tenke på. Og lydbokversjonen er veldig godt lest! Litt flau over at jeg ikke hadde fått med meg at dette bare er første bok, skjønte ikke et kvekk da det slutta så brått...

"En pingles dagbok" møter "Faen ta skjebnen" og jeg blir skeptisk. Men det er ikke 54 år gamle bibliotekarer som er målgruppa, jeg innser det. Noen som har testet den på ungdomsskoleelever eller - enda bedre - noen som faktisk ER ungdomsskoleelever og har lest den?

Stort smil og en femmer fra meg! Skal ikke si så mye, for det jeg tenker er skrevet før. Vil bare si at jeg ble fullstendig sjarmert av romanen - ikke minst av fortellerstemmen. Ungt, friskt og herlig, og nå høres jeg ut som en gammal tante, haha. Men jeg innser at det er en stor fordel å bo i Oslo og reise ofte med t-banen og 79-bussen :-D

Her synes jeg Egeland faller tilbake til samme synder som i første bok i serien. Spesielt på den måten at hovedpersonen virker litt dum. Han har for eksempel fått forklart hva dekaner er. Han har skrevet om det i notatene sine. Men like etterpå har han liksom glemt det sånn at den treige leseren skal få det forklart en gang til. Men så treig er da neppe leseren?

Jeg synes også at det lesses på med for mye handling. En arkeologisk utgravning er spennende. Å kunne knytte funnet opp til en gammel kjærlighetshistorie, er enda mer spennende. Når det i tillegg står om hele jordas fortsatte eksistens, blir det superspennende! Er det da nødvendig å lesse på med gravrøvere og kidnappinger i tillegg? Jeg synes definitivt ikke det.

Og så synes jeg språket blir for pjattete. Dette er ei bok for 12+, da er det ikke nødvendig å legge seg på lesebok for tredje klasse-nivå. Spesielt irriterer det meg i de delene som liksom skal være flere tusen år gamle fortellinger.

Så igjen: spennende historie, men det virker som forfatteren undervurderer leserne sine.