Bokelskere.no

Han plukket ned et bilde fra dødsgalleriet og betraktet detaljene.

Leser Honningfellen av Unni Lindell.

Vet ikke hva jeg leser denne helga. Vingler frem og tilbake; leser ett avsnitt i denne boka, stirrer tomt i flere minutter på omslaget til en annen bok. Er i litt vaske - og ryddemodus for tiden, for én gangs skyld, så jeg tillater meg ikke til å sette meg ned med en bok for da vet jeg at timene flakser avgårde og hybelkaninene formerer seg som de svina de er. Men den jeg blar hyppigst i på min vandring bevæpnet med støvsuger og vaskeklut, er Vannet av Arnaldur Indriđason.

Når overnaturlige hendelser blir en stor del av hverdagen ...

På grunn av morens nye jobb, må hun og Jon flytte og det er ikke hvor som helst. De flytter til en øy som ikke er spesielt stor og hvor alle kjenner alle. Det er ikke mye som skjer der, men øya har i det minste et ungdomshus som Jon havner i en dag han utforsker øya. Der er det et band og bandmedlemmene er på samme alder som ham, og det ene medlemmet i bandet er jente. Den nye læreren til Jon styrer bandet og han har også ansvaret for ungdomshuset, men hvorfor i all verden er alle så opptatte av å komme seg ut av ungdomshuset før kl. 19:33? Samtidig møter Jon stadig vekk på en dement kvinne som han ikke vet hvem hun er og som prøver å fortelle ham noe, men hva og hvorfor?

Fin veksling mellom fortid og nåtid
I mellomtiden reiser vi tilbake i tid til 2.verdenskrig hvor en ung jente blir tjenestepike for fienden og de andre fra samme sted som henne forstår det ikke. De forstår ikke situasjonenen hennes og vil heller ikke forstå. Gjennom hele boka veklses det fra Jons perspektiv fra nåtiden og hennes perskpektiv fra fortiden. Forfatteren gjør dette på en oversiktelig og fin måte. Man roter seg ikke bort.

Tor Arve Røssland er en kjent ungdomsbokforfatter og som har skrevet mye grøss. Det er en viktig sjanger å ta vare på. Det er ikke mange norske forfattere som skriver fra den sjangeren og det er bra at noen gjør det. Fleste grøsserbøker er på engelsk, men det er kanskje ikke så mange ungdommer som leser på engelsk? Det varierer fra person til person, selvsagt. Uansett, dette er en grøsser med overnaturlige elementer. Boka består av en god, gammeldags spøkelseshistorie hvor fortid møter nåtid. Hovedpersonen prøver å finne ut hva det er det merkelige som skjer og begynner å undersøke saken. For hva er vel ikke mer spennende enn å utforske det ukjente? Grøssersjangeren skal være utfordrende, utrygg og sette fantasien i sving. Innholdet i boka har en fin grøssende atmosfære.

Forutsigbart for voksne, men kanskje skummelt for yngre lesere?
For oss voksne byr det ikke på så mange overraskelser, hverken når det gjelder handling eller relasjoner. Det er heller ikke mye som skremmer selv om noen scener har gode utgangspunkt. Historien bak er mer unik enn selve scenene i boka som skal skremme. Som sagt er nok ikke denne boka særlig skummel eller skremmende for oss voksne, vi tåler vel mer enn som så, men yngre lesere vil kanskje se seg over skulderen av og til mens de leser? Den vil nok gjøre et større inntrykk på dem enn hos voksne. Det spørs jo hvor lettskremte enkelte er. Men for de som leser mye grøss fra før av skal det vel mye til for å bli skremt. For oss voksne blir dette mer koselig grøss enn skremmende grøss.

Glimt er en bok som har mye å fortelle på få sider. Ungdommer som kanskje ikke er særlig glad i å lese, men som vil prøve å lese noe spennende eller som rett og slett vil undersøke grøssersjangeren, vil nok sette pris på denne. En fin grøsserbok for ungdom å ha med seg på hytta i påskeferien. For påska er jo den beste tiden å lese grøss og andre uhyggelig lesestoff, og når det er Halloween, selvfølgelig.

Vet ikke hvorfor, men har alltid hatt inntrykk at de norske vikingene var kanskje de mest fryktløse og ikke viste noen nåde. Synes vikingtiden er spennende uansett selv om jeg er glad jeg ikke levde på den tiden. Hadde nok ikke overlevd særlig lenge;)

Å ha masse tid for seg selv kan være greit og også en forbannelse. Jeg er venneløs og har heller ingen kjæreste så jeg er vant til å være alene døgnet rundt. Å gjøre det man vil hele tiden uten å ha en jobb å gå til er ikke så idyllisk som de fleste tror. Det kan jeg skrive under på:)

Er spent på denne Ready palyer one. Den har jeg hørt mye om de siste årene. Selv om dystopisjangeren ikke er favoritten så er det noe bra der også:)

På torsdagskvelden ble jeg ferdig med Dere finner meg aldri av Robert Wilson, og natt til fredag ble jeg ferdig med The haunting of Sunshine Girl av Paige McKenzie.

Samme torsdagskveld begynte jeg på Everest av Odd Harald Hauge, og natt til fredag begynte jeg på The Diviners av Libba Bray. Blir jeg ferdig med en av disse skal jeg begynne på Maestro av Geir Tangen. Tror neppe det blir i helga, men man vet jo aldri.

Kos deg med vikingene:) Jeg har på en følelse at de norske vikiningene var hardere enn vikinger fra andre land. Stemmer det?

Denne helgens papirbok er Honningfellen av Unni Lindell. Det er lenge siden jeg har lest noe av Lindell, så gleder meg til å lese både denne og de fire andre bøkene jeg har på vent.
På lydbok hører jeg De som ingen savner av Eystein Hanssen. Dette er min første bok av denne forfatteren, så langt lover det veldig godt.

Ønsker alle en fin (lese)helg!

Godt å høre:)

Første møte med Charles Boxer ...

Robert Wilson er kanskje aller mest kjent for boka; Et lite drap i Lisboa. Nå har forfatteren kommet med en ny krimserie med Charles Boxer i hovedrollen. Charles Boxer har tidligere vært både politietterforsker og soldat. Nå er han frilans som kidnappingskonsulent.

Mye på en gang
I Den største straffen er det veldig mye som skjer. Riksmannsdatteren Alyshia D'Cruz er bare 25 år og lever et bekymringsløst liv i London helt til hun blir kidnappet. Charles Boxer får et oppdrag om å komme i kontakt med kidnapperne og det som er så spesielt med denne kidnappingssaken er at de ikke krever løsepenger, noe kidnappere vanligvis er ute etter. Hvorfor har de da kidnappet henne da de ikke krever penger? Mens Charles Boxer prøver å komme til bunns i det, får Alyshia virkelig gjennomgå. I mellomtiden planlegger London sommer OL. Alyshias far er indisk, og han vil starte en el - bil produksjon. Har noe med alt dette noe å gjøre med kidnappingssaken eller har kidnapperne helt andre motiver? Og vil Charles Boxer klare å løse saken helt alene?

Spennende hovedkarakter
Charles Boxer er en forfriskende person. Han går sine egne veier og gir aldri opp. Han er ikke en helt vanlig fyr. Han har sine egne måter å jobbe på og en spesiell måte å straffe andre på, noen liker det og andre ikke. Han er ikke den som gir opp med det første og som lytter til sine sterke psykologiske innsikter. Og som de andre karakterene i boka har han også sine mørke hemmeligheter.

Selv om innholdet har en handling der mye skjer, oppleves det ikke som rotete eller famlende. Det er bare det at ikke alt var like interessant å lese om. Ikke alle aspektene i boka var like fengslende. At persongalleriet var meget stort, gjorde heller ikke noe. Det ble ikke forvirrende og man blir heller ikke "lost". Forfatteren skriver på en oversiktelig måte og han er meget god når det gjelder miljøbeskrivelser. Det gjør det lett å se for seg stedene karakterene befinner seg.

Den største straffen ble en stor skuffelse og ikke den krimboka man hadde forestilt seg. Det beste var Charles Boxer som var noe annerledes hovedperson i en slik krimbokserie. På grunn av ham blir også neste bok lest. Spennende hovedrolleinnehaver, men ingen fengslende handling. Krysser fingrene for at neste bok i denne serien kanskje er bedre.

PS: Dette er første bok i Charles Boxer serien.

Jeg likte den godt, ikke pga twistene, men tror jeg er den eneste som likte skrivemåten hans. Den er annereldes. Og du er ikke den eneste som står alene om en mening om bøker. Jeg har ofte ikke likt bøker andre har elsket, og omvendt. Så har ofte stått helt alene når det gjelder vurdering av bøker, men har begynt å bli vant til det;)

Jeg klarte ikke å holde igjen, og leste den ferdig for et par dager siden. Vurderer å lese den om igjen!

Ja, solcellepanel nevnes jo i boka, men ser ikke ut som dette heller er et alternativ for de som er på bunnen av samfunnet. De sover ute, varmer seg på bål i tønner, og stiller seg i kø på en eller annen offentlig OASIS kafé. Et sorgens kapittel.
Jeg synes det er skremmende hvor urealistisk og samtidig virkelighetsnær den er. Vi ser jo også at vi er på vei inni tidenes oljekrise, og har vel egentlig ikke et fullgodt alternativ i en global målestokk?

Hei for de som liker pocket så er det en del godbiter på ark nå, fra 49 og oppover. Jeg har ikke noe imot pocket, men jeg er blitt mer kresen, jeg vil nesten bare ha de pocket bøkene som har en mer solid og tykkere innbinding. I stede for de som går i oppløsning og blir stygge før en omtrent har åpnet d. Så etter min mening er de lettere å lese når det ikke er helt tettpakka liten skrift som en må sitte med nesen langt inni boken for å klare å lese. (jeg har godt syn, bruker verken briller eller linser). Noen andre som forstår hva jeg mener? (Jeg vet Victoria Hislop sine bøker og ektemannens hemmelighet, boktyven, Rakels bok har denne innbinding). Tror de er litt dyrere, men de selges for 169kr fremfor 149kr. De ser mer ut som en innbundet i bokhyllen. Så de som er avhengig av innbundne bøker bør prøve detter. Jeg vet ikke hvilken av bøkene på ark som har denne innbindingen, men det må en eventuelt undersøke. Ha en strålende fin dag,

En av verdens første kriminalfortellinger. Litt krunglete og treg start, men historien tar seg opp etter hvert. Historien er fortalt i brevform og har et overnaturlig tilsnitt, men det overnaturlige oppklares mot slutten, som for øvrig har en overraskende vri. Han var virkelig forut for si tid, Maurits Hansen. Skikkelig kul kriminalhistorie som anbefales for krimnerder i alle aldre.

Akkurat i det partiet i boken fikk jeg følelsen over at han hadde resignert over sin situasjon i virkeligheten, at han ikke anså seg for å ha et levelig liv utenfor OASIS. Om verdenen er bedre....Det virker som den har noen gode løsninger, for eksempel at man kan få virtuell undervisning. Samtidig kan det se ut til det hele har kommet ut av kontroll; samfunnet i den virkelige verden lider under fattigdom, sult og undertrykkelse, avmakt. OASIS har blitt en avhengighet.

Absolutt, tusen takk!

Jeg er ferdig med boka, og må si at jeg er helt overrasket over at det går an å leve seg sånn inn i og bli helt oppslukt av en bok om et spill og en virtuell verden! Den blir herved merket som "favorittbok". Betegnelsen "rubenske kropp" brukes for å beskrive en jente i boka, men hva i alle dager betyr det? Noen som vet?

På meg virker det som om han er smertelig klar over sin ensomhet, sin mangel på nettverk og sosiale evner i det virkelige liv, og har resignert i forhold til dette. Dette kommer veldig tydelig frem litt senere i boka, når han planlegger alternativet hvis alt går til helvete i OASIS.

I utgangspunktet tenkte jeg at denne boken ikke vil gi grunnlag for dyptgående refleksjoner, men der tok jeg feil. Jeg ser klare paralleller mellom hvordan samfunnet idag bærer preg av at mye av kommunikasjonen mellom mennesker skjer via sosiale medier og spillforum, og at dette for mange er deres eneste "kontakt" med andre mennesker. Når det også er mulig å bestille take away levert på døra, og andre slike matløsninger, ligger det til rette for at vi skal kunne holde oss for oss selv, lukket inne og utfolde oss i en cybervirkelighet. Dette er ganske skremmende. Og jeg mener vi allerede ser resultatet av dette i det virkelige liv; mennesker som ikke burde være i maktposisjoner får disse pga rekordlave valgoppslutninger, åpenbare brudd på menneskerettighetene skjer over hele kloden uten at det egentlig vekker en reaksjon blant folk flest, selv de store mediene ser heller ikke ut til å bruke den makten de faktisk har.
Tanker jeg gjør meg når jeg er kommet godt over halvveis i boken.

Du får begynne og strikke. Utrolig hvor fort leselysten tar seg opp igjen når man begynner og plages!