-Han passet hunden din.
Leser Sukkerdøden av Unni Lindell
Jeg anbefaler absolutt å kjøre hele veien ut! Det er som å komme til en annen verden! Veien er bra, men smal. Det er lagt opp møteplasser underveis, sånn at man kan kjøre til siden ved møtende trafikk.
Nå er det endelige påskeferie og ti dager med fri. Jeg har dratt på påskeferie til mine foreldre på Østlandet. På fredagens flyreise leste jeg ferdig Honningfellen av Unni Lindell. Nå leser jeg Mørkemannen av samme forfatter. Ingen påske uten krimbøker.
Er det mulig å endre seg selv fra å være en drittsekk til en bedre person?
Sær hovedkarakter
Møt Eddie (Edgar Paasche). Han er ikke som alle andre. Han er en lagerarbeider og truckfører med sine sære meninger, og blir ofte betraktet som usympatisk. Livet dreier seg ofte om fest og øldrikking med kompisene. Han er også vel direkte. Dametekken derimot er ikke all verdens å skryte av. Han er kanskje en ganske ung drittsekk, og uansett alder, gammel eller ung, går det an å forandre seg eller er det for "sent" uansett? Er man som man er for bestandig? En dag møter han en uforglemmelig person. Kan denne personen få Eddie på andre tanker, eller er alle personer upåvirkelige for hans del?
Geir Sætre har skrevet en bok om en manns ego og han skriver det med både humor og alvor. Denne boka får meg til å tenke på Fifty Shades of Grey (som jeg aldri har lest, men hørt mye om) og Sex og singelliv (som jeg ikke er fan av). Dette er en slags "krisebok" for menn i romanform med en dose humor. Mange menn virker å være veldig sikre på seg selv i enhver situasjon, men er de virkelig det eller er det bare en fasade?
For mye av det gode?
Dette er muligens ikke en bok for alle. Mange tåler vel bøker med fyll, masse sexprat og sær humor. Av og til kan det bli litt vel mye av alt dette i boka. Noen liker det, andre ikke. I enkelte partier slår humoren an, og man får argumentasjoner som man ikke glemmer med det første, men ofte underveis føles boka likevel anstrengende. Det bli mye av det gode. Svært mye er ganske urealistisk og det er også meningen med boka. Karakterene er overspilte, handlingen noe pompøst og humoren funker kanskje ikke på alle. Dette er en utrolig sær bok som er vanskelig å beskrive. Dett er er en typisk bok man må bare lese og avgjøre selv fordi den er veldig absurd og man vet aldri helt hvor man har karakterene hen for det skjer stadig noe underveis. Man klarer ikke å ta boka alvorlig, noe som altså er meningen.
Utrolig irriterende er det at boka består av svært mange korrekturfeil. Korrekturfeil kan skje med den beste og det er menneskelig at det skjer. Ingen er feilfrie, men her er det i overkant mye skrivefeil. Ord som sitter sammen og spesielt mange ganger blir et nytt avsnitt delt opp midt i en setning. Det ødelegger flyten i lesingen. Spesielt for de som henger seg opp i slike ting og når det skjer gjentatte ganger så blir man lei og man prøver så godt man kan å overse det. Man prøver jo å ikke la det påvirke leseopplevelsen. Det er selvfølgelig heller ikke det som legges mest vekt på i anmeldelsen. I hvert fall ikke alt.
Knuste hjerter og halve sannheter er en oppfinsom roman blandet med både humor og alvor. Selv om man tåler en dose grov humor og sarkasme så blir det noe trøttsomt i lengden. Enkelte partier er morsomme og dramatiske, men underveis går man noe lei av både hovedkarakteren og smålighetene. Er sikker på at denne boka blir hysterisk morsom for noen, men for andre blir den lett masete, og man kommer kanskje ofte til å heve øyenbrynene i vantro mens man leser. Som sagt, vulgær humor og tull tåler man, men i dette tilfellet oppleves innholdet fort som noe vel "barnslig". Det positive med denne boka er at den kanskje kan gi menn leselyst og gi dem mersmak når det gjelder lesing generelt. Hvem vet?
Dette er forresten første bok i Force Manjeure - serien.
Jeg har lest to bøker av Jodi Picoult og det er Nineteen minutes og Historiefortelleren. Jeg likte Nineteen minutes best og anbefaler den hvis du ikke har lest den:)
I går kveld ble jeg ferdig med Everest av Odd Harald Hauge. Og jeg har begynt å lese Maestro av Geir Tangen. Jeg skal fremdeles lese The Diviners av Libba Bray som jeg begynte på i forrige helg. Hvis jeg blir ferdig med en av de to skal jeg begynne på Night Shift av Stephen King. Stephen King er jo min favorittforfatter som jeg leste mest av på ungdomsskolen og videregående så jeg skal bli flinkere til å lese bøker av ham nå også:)
Selv er jeg på en måte ikke klar over at det er påske snart for jeg har ikke noe tidsbegrep for tiden. Selv om jeg ikke har noen jobb å gå til så står jeg opp tidlig hver dag likevel (mellom 4 og 6 på morgenen), men har ikke noe påskefølelse eller noe så vanskelig å forestille seg at det er snart påske.
Hei og god helg;) Jeg har nett blitt ferdig med Anne b Ragde og Lindell to fluer i en smekk og Rakels bok. Nå holder jeg på med en bok jeg ikke har lest siden ungdommen "historien om glenn anton - Thor Soltvedt". Jeg har lyst å begynne med en tykk bok, påsken skal tilbringes hjemme. Og da trenger jeg ikke tenke på at jeg ikke kan drasse boken med meg over alt. Så jeg står litt på bar bakke, hva skal jeg begynne med. Trenger litt "ny litteratur", så jeg har ikke klart å bestemme meg helt enda;) God påske og ikke minst god Lesehelg
Hei
Hva ble det egentlig bestemt i forhold til neste bok som skal leses? Komme med nye forslag og stemme over de, eller fortsette med de bøkene som var til avstemning forrige gang?
Blir man aldri kvitt fortiden? ...
Store forviklinger
Erling Verner er kamermann og frilanser som samarbeider med NRK. Både han og samboeren hans jobber for NRK og de har sine problemer. Hun setter ham etter hvert på prøve. Samtidig prøver han å passe inn i jobben, noe som er vanskeligere enn gjort. Fordi han har gjort noen dårlige valg i livet som han ikke klarer å slutte med og som setter ham i enda større risiko. Samtidig får han to oppdrag samtidig; Være med på Nobels fredspris angående dens produksjoner, og dokumentere en del branner som oppstår og som virker å være påsatte. Gamle bygninger i Oslo som blir utsatt for mistenkelig ild. Som sagt har Erling Verner gjort dårlige valg i livet (dop) som fremdeles påvirker ham, og det gjør til at han havner i søkelyset angående to forbrytelser som oppstår og ting forvikler seg til det verre.
Forfatter Jarle Sten Olsen debuterte med denne boka i 2014, og det er et godt førsteinntrykk. Thrilleren er stødig, det er mye som skjer, men likevel er det enkelt å holde tråden med det hele. I dette tilfellet var persongalleriet mer fascinerende enn selve handlingen. Som kjent er det karakterer som bærer handlingen, men i dette tilfellet var karakterene sterkere enn handlingen. Man blir mer nyrsgjerrig på karakterene enn det som skjer rundt dem. Underveis blir man også usikker på om man skal like karakterene eller ikke. Som leser blir man ikke helt enig i de valgene karakterene tar.
Mye erfaring fra virkeligheten
Det er ingen tvil om at forfatteren har mye erfaring innen TV-produksjon. Han har selv jobbet innen TV-produksjon opptil flere år og det vises i boka. Vi får mye innføring når det gjelder både produksjon og kamerabruk, og hvor viktig timing er for å få ting å klaffe. Mange må samarbeide og man må være veldig fokusert for at ting skal gå som planlagt i TV-produksjon, så her er det snakk om disiplin. Til tross for at det blir en del innføring om dette så går det ikke ut over handlingen. Det blir ikke satt en demper på det av den grunn og alt er forståelig og enkelt forklart. Tittelen Steady kommer fra Steadycam som er et kamera som er mer bevegelige enn andre kameraer. Du kan filme som du vil og likevel er bildene stødige. Man kan bevege på kamerane uten at bildene blir utydelige av den grunn.
Boka består av flere hendelser og perspektiver. Ikke alt var like interessant å lese om. Det beste var å følge Erlings perspektiv for han blir man mest kjent og får en viss sympati for selv om han tar noen dumme valg av og til. Han er tross alt bare et menneske han også som prøver å gjøre sitt beste. Det litt morsomme er at Erling og en annen hovedperson har mye til felles enn de selv aner.
Steady er en bra debutantthriller som er vel verdt å få med seg. Det er en realistisk bok med levende karakterer, så regner med at dette ikke blir første og siste bok av denne forfatteren.
What we achieve at our best moment dosen't say much about who we are. It all boils down to what we become at our worst moment.
Pessimists are only pessimists when they're wrong. When we're right, the world calls us prophets.
Let me be your anchor. I'll never let you be lost again.
Kjenner jeg egentlig blir litt skuffet hver gang det skal lages film om bra bøker, da de sjeldent lever opp til forventningene. Jeg ser heller ikke for meg hvordan de skal klare å lage en god film av denne boken, da store deler av den er beskrivelser av utstyr, tidsepoken o.l
Akkurat det er jeg enig i. Ville ha foretrukket å lese om vikingtiden istedet for å leve i den epoken. Ville ikke overlevd særlig lenge likevel;) Har lyst til å lese noe om vikingtiden så får gjøre litt research etter valg av bok:)
Men, det står jo ikke at biler og fly er ubrukelige? Det nevnes at fly er forbeholdt rikfolk. Og ellers kjører jo bl.a Aech kjører egen bil.
Smerten var lammende og Sigurđur Óli hadde seget ned på knærne.
Vannet av Arnaldur Indriđason
Hei ja, leselysten min dabbet liksom litt av, for det skal tt til å komme opp på Harmel's nivå. Ark har ofte 30% på alle bøker, innemellom 59% anbefaler å vente kan spare mye på det. Jeg kjøpte Rakels bok på 50%. Jeg kjøpte Harmel's bok brukt, lest en gang og jeg ser ikke at den har vært åpnet før. Så det er verdt å undersøke. Jeg har likt Rakels bok, hun skriver sykt bra, men syns det er litt trist å avslutte gode bøker. Det finnes så sykt mye brra, gjelder å lese med et åpent sinn.
Kom gjerne med tips du og☺️☺️☺️
Satt nett og tenkte det same. Men så har eg så mykje anna eg og burde lese
Jeg lover deg den er så bra, så benytter anledningen til å tipse deg om en bok litt i samme kategori som "så lenge det er stjerner". Den heter Rakels bok -Sissel verøysvik eller noe. Den kommer du til å like. Jeg er snart ferdig med den☺️☺️Nå ble jeg glad du likte den. Vi har lik lesesmak☺️☺️
Hei, denne helgen har det ikks vært så mye lesing, men satser på å avslutte Rakels bok i kveld. Har startet på "To fluer i en smekk - Unni Lindell og Anne B Ragde". Dette er punkt nummer 11 på leseutfordribgen kin, En bok på under 150 sider.
Den tror jeg går fort unna☺️
Når jeg har med meg bok, så gjør det meg ikke noe å vente 15-20 min på t bane/buss, men uten bok klager jeg på at jeg må vente over 5 min. Så bøker er reddningen, selvom jeg har funnet ut at det å lese morsomme bøker ikke er det lureste på buss, tbane eller tog, da kan det fort føre til at jeg går noen rare blikk.
Satt meg på stillevogna på toget en gang, da ble jeg snakka til da jeg satt å smålo mens jeg satt å lese.