Venter på en bok nr 2 av Pessl, lurer på om hun har fått skrivesperre?
Jeg er kjempefan av filmen Sound of Music. Julie Andrews jodlende nedover gresslettene i Østerrike – det gjør det for meg! Filmen bygger faktisk på livet til den virkelige kaptein von Trapp og den virkelige Maria Augusta Kutschera, og deres ti (det var faktisk flere i virkeligheten!) barn. The story of the Trapp family singers er memoarene som Maria skrev i 1949, mens familien bodde i USA.
Overraskende nok viser det seg at musikalversjonen holder seg nær til Marias egen fortelling – og det er overraskende siden musikalen er såpass eventyrlig og sukkersøt. Den unge novisen Maria blir sendt som guvernante til kaptein von Trapps barn, og lærer dem å le igjen (åååå, den edle moren deres er død, stakkars små) og å synge folketoner. Musikalen anbefales på det sterkeste!
(Se hele anmeldelsen på bokmerker.org)
“How ardent you are,” Tamara said theatrically. “Tonight you are my ardent lover. Tonight we are gentry and animals, birds and lizards, slime and marble. Tonight we are glorious and degraded, knighted and crushet, beautiful and disgusting. Sweat is perfume. Gasps are bells. I wouldn’t trade this for the ravages of the loveliest swan. This is why I must have come to you in the first place. This is why I must have left the others, the hundreds who tried to stay my ankle with crippled hans as I sped to you.” “Horseshit,” I said.
Nok en bok som ga veldig mersmak. Gleder meg til å lese mer av henne. Passe morsom, vemodig og tankefull.
Forskjellige forfattere = ulik kvalitet. Mer om hva jeg mener og hvorfor her: http://lunacia.net/?p=2207
Ei flott og sterk bok. Se min fullstendige omtale av boka her: http://lunacia.net/?p=2235
Har skrevet min mening om boka her: http://lunacia.net/?p=2234
Har skrevet min mening om boka her: http://lunacia.net/?p=2281
Ja! Jeg husket at du hadde anmeldt den, så jeg leste det du blogget om før jeg kjøpte den på kindlen. Har aldri markert så mange fine ting før, i en roman. SMELT!
"I move through the crowd with ease, sharing nods and smiling hellos. I love this scene, this floating reality. I am a solo flier looking out over the land of Boyfriends and Girlfriends. I am three notes in the middle of a song. Joni grabs me and Tony, pulling us into Self-Help. There are a few monkish types already there, some of them trying to ignore the music and learn the Thirteen Ways to Be an Effective Person.
I know Joni's brought us here because sometimes you just have to dance like a madman in the Self-Help section of your local bookstore. So we dance. Tony hesitates—he isn't much of a dancer. But as I've told him a million times, when it comes to true dancing, it doesn't matter what you look like—it's all about the joy you feel. Zeke's jive is infectious. People are crooning and swooning into one another. You can see the books on the shelves in kaleidoscope form—spinning rows of colors, the passing blur of words. I sway. I sing. I elevate. My friends are by my side, and Zeke is working the Huguenots into his melody."
Ufattelig flott om det mer hverdagslige livet. Full av tristesse, nydelige observasjoner og bittesmå nyanser. Rett og slett vakkert.
God lesing, håper du storkoser deg med den! :)
Hei!
Hva med Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafon?
Den inneholder både spenning, mysterier og romantikk, og den er veldig underholdende.
Pluss at den minner meg litt om Den trettende fortellingen i stil (og begge disse bøkene er noen av mine favoritter).
:)
Helt enig med deg!!
Hadde jeg vært lærer så hadde jeg lest denne for barna.
[...] å løse et hjerteproblem med hjernen, svarer ikke det til å skru i en skrue med en hammer eller løse en ligning med en russisk-arabisk ordbok?
Og for det andre er utsagnet "i like måte" en tom frase, en likegyldighet, en gratis talemåte som burde være forbudt på alle språk. Særlig kjærlighetens.
Det er rått, fordi en jernbanestasjon er midlertidighet i stål, rastløshet og jern. Avskjed revet over som leddbånd. I realiteten, og togtrafikk er ikke annet, i realiteten er jernbanestasjoner bare et sted for oppbrudd og ankomster og siden forstand knapt et sted, fordi de to tingene opphever hverandre.
Ingen historier likner hverandre, og likevel sies det at i hele verdenslitteraturen finnes det bare åtte fortellinger, alt annet er variasjoner av et tema.
Jeg hadde et ønske om å være evig svoren Irving-fan til verdens ende... meeeen, jeg må for min del innrømme at det tjueførste århundrets Irving så langt ikke kan sammenlignes med 1980-og 90-talls-Irving. sukk
Enig!
Å lese bøker skal jo være en hobby/fritidssyssel, så hvis det ikke frister så er det vel bare å gjøre alt annet som høres mer gøy ut i mellomtiden.
Leselysten melder seg etterhvert uansett, vil jeg tro :)
Se film, les blader, drikk en flaske vin, ha en heftig krangel med noen (eller en diskusjon eller bare en normal samtale :) ), gå på shopping, skriv liste over alle grunner til hvorfor du må lese alle disse bøkene, eller bak en kake eller plukk en bukett med blomster - strikk en topp bla bla bla, ALT kan få leselysten frem igjen :D