In the year she knew him, before they were married, she discovered a little magic in herself, and for a while felt like a blithe genie released from her lamp. She was perhaps too young to realize that what she assumed was her love for Chacko was actually a tentative, timorous acceptance of herself.
"If you're happy in a dream, Ammu, does that count?" Estha asked.
"Does what count?"
"The happiness - does it count?"
Voldsomt til drama fra voksne mennesker da?
Poenget er å la kreativiteten flyte fritt og å faktisk skrive en roman på 30 dager. På en måned har du et førsteutkast som du kan skrive om til en ordentlig roman om du vil, det er ikke verst! Om du ikke er interessert i å fortsette på den så kan du lene deg tilbake og klappe deg selv på ryggen for 'a job well done'. Det er en stor mestringsfølelse og det er utrolig hva man kan lære om skriveprosessen av å være med på nanowrimo.
De fleste sier at de har lyst til å skrive en roman en dag. "En dag" blir som oftest til "aldri". NaNo gjør at du faktisk får gjort det.
Dere som skal være med, har dere plottet klart? Noen som har lyst til å dele? Er alltid gøy å lese hva andre skal skrive :D
Kan kanskje linke til nettstedet for de som ikke vet hva det er. Nanowrimo.
Ellers så er det bare å prøve å komme litt foran den første uka, for den andre uka er alltid litt vanskelig og mange faller av lasset der. Og nei, jeg er mye mer komfortabel med å skrive på engelsk så det er det det går i for meg :D
Så lenge du skriver hele tiden og ikke gir opp så går det bra. Bare tenk at det gjør ikke noe om det ikke blir no' bra, for desember er til for redigering. Jeg har vunnet alle årene :)
Jepp! Dette blir mitt femte år. Blir hektisk denne gangen med tanke på at jeg har to eksamener i november/tidlig desember, men det skal nok ordne seg.
"Ammu loved her children (of course), but their wide-eyed vulnerability, and their willingness to love people who didn't really love them, exasperated her and sometimes made her want to hurt them - just as an education, a protection.
It was as though the window through which their father disappeared had been kept open for anyone to walk in and be welcomed."
The God of Small Things - Arundhati Roy
Om jeg ikke har tid til å lese en bok på 500 sider leser jeg heller ikke to på 250, logisk nok. Men når man studerer litteratur slik som jeg gjør og må lese 1-2 bøker i uka (som ikke alltid er like morsomme og/eller lettleste) så er det ikke alt jeg får tid til ved siden av. Da velger jeg kanskje heller The Hunger Games i stedet for Game of Thrones.
Mye av dette har også noe å gjøre med motivasjon og tålmodighet. Har du dårlig tid er det mye lettere å sette seg ned med 100 sider enn å drasse fram 'mursteinen' på 1000.
Tja, nå er jo ikke "voksen" synonymt verken med "god til å lese" eller "god tid". Ikke alle har tid eller kompetanse til å lese 'mursteiner' som, la oss si, Game of Thrones, og ikke alle har tålmodigheten heller. Jeg for min del har sjelden tid til å sette meg ned med 500+ sider og ofte tenker jeg "jeg tar denne boka nå, den er så kort og grei" når jeg skanner bokhylla for det neste jeg skal lese. Om jeg blir virkelig engasjert så kan jeg godt sluke 700 sider på to dager, men det skal litt til.
Nå er jeg mest "opptatt" av sidetall når det kommer til bøker jeg har på pensum da (når du misliker en bok er 200 sider vanligvis 200 for mye), men jeg ser virkelig ikke hvorfor det skal være barnslig å foretrekke mindre bøker? Vet ikke om jeg misforstod poenget ditt.
Jeg har Life's That Way signert av Jim Beaver. Det er jeg veldig veldig fornøyd med, det eneste som kunne gjort det bedre er en signert Harry Potter bok.
Det omvendte av egoisme. At man gjør ting som gagner andre.
Sier meg enig i kommentaren under, det høres ut som en Grufulle Grøss bok (Bone Chillers). Jeg leste Dyrebutikkens Forbannelse som barn, så husker ikke detaljene, men er ganske sikker på at det er den ja.
Da tenker jeg alle andre tar åpenbart feil.
Har så og si kun lest pensumbøker i september, så da må jeg helt klart si Wuthering Heights.
Great evil must the soul [of the snake] have done that is cast into this shape.
Men er sikker på at et raskt google-søk kan gi et mye bedre svar på under ti sekunder enn å sitte i timesvis å vente på at ti forskjellige mennesker skal komme med sin definisjon. Kanskje det bare er meg.
Synes ikke det var en så dårlig forklaring. Det er en nedsettende måte å si "kvinne" på, og har synonymene som følger: "brud, dame, det svake kjønn, donna, elskerinne, eva, evadatter, frue, hunn, husfrue, husmor, hustru, jente, kjerring, kjerringemne, kone, kvinne, kvinnemenneske, kvinnfolk, lady, medsøster, møy, rødstrømpe".
Ærlig talt, google eksisterer da for en grunn.
"Ordet fruentimmer hadde i dansk opprinnelig betydningen «kvinneværelse», men ble senere brukt om en enkelt kvinne. Senere fikk ordet nedsettende betydning."
"Fra betydningen «kvinneværelse» fikk ordet etterhvert betydningen «samling av kvinner», før det til slutt fikk betydningen «en kvinne»."