Jeg har den ikke, men et kjapt søk på Antikvariatnet viser at det er mulig å bestille den derfra for kr. 200,-
Takk for nok en god bokomtale, Rosa99.
Jeg har ikke lest En tvers igjennom god mann, men at Patrick Gale er en forfatter å få opp øynene for, er jeg helt enig med deg i. Jeg har foreløpig bare lest Rough Music, som jeg ga en sterk femmer på terningen, mens A Place Called Winter, som jeg har på lydbok, står høyt oppe på skal lese-listen. Spørs nok om jeg ikke må skaffe meg denne etter hvert også :-)
Fantastisk sterk og original novellesamling om ensomhet av den franske forfatteren Emmanuel Bove (1898–1945). Den foreligger også på norsk med tittelen Mine venner.
En ny favorittforfatter jeg håper å få lest mer av!
Henri Duchemin, groping for matches, knocked over objects he did not recognize.
Weary from searching, he sat in the armchair and closed his eyes so as not to see the darkness.
»Dengang jeg var lille, forestillede jeg mig, at hvis jorden blev betragtet udefra af rumvæsener, så ville de tro, at planetenes herskere er en sær race kaldet biler. De fleste har fire hjul, men der findes også store bæster med op til 12 kæmpehjul og mindre skabninger med bare to. Bilerne betjenes af tobenede små-dyr, der tilbringer livet med at varte dem op; jævnligt skal bilerne fodres med flydende føde og helbredes efter sygdomme og ulykker; selv ved bilernes fødsel og død medvirker de tobenede slavedyr, som anbringes i kasser overalt, hvor bilerne kommer frem, klar til at blive taget med, når en bil vil et nyt sted hen. Slavedyrene bygger og vedligeholder komplekse netværk av veje, der lader bilerne bevæge sig problemfrit fra sted til sted.«
Fredag – og solen skinner igjen :-)
Jeg har så vidt begynt på to ny bøker denne helgen. Har nettopp lastet ned The story of the lost child, den siste i Napoli-kvartetten til Elena Ferrante. Likte de tre første veldig godt, så gleder meg til denne.
På lydbok skal jeg høre The Illuminations av den skotske forfatteren Andrew O'Hagan, en av romanene på langlisten til årets Man Book-pris.
God helg til alle!
Jeg hadde ingen plan, ikke noe bestemt mål, bare en svært vag følelse av at jeg ville gjøre klokt i å bevege meg mot sørvest; at hvis det skulle bryte ut borgerkrig i Frankrike, ville det ta lang tid før den nådde det sørvestre hjørnet av landet. Jeg visste så godt som ingenting om det sørvestlige Frankrike, bortsett fra at det er en region der man spiser syltet and; og syltet and forekommer meg å være lite forenlig med borgerkrig.
It was Christmas Eve. Henri Duchemin sat on a worn-out bench in a restaurant, waiting for the rain to stop. The holes in his trouser pockets and the long hair tickling his ears were constant reminders of his poverty.
Fra Henri Duchemin and His Shadows av Emmanuel Bove
Men nå er vi her. Dette er vårt liv. Og hver morgen når jeg våkner, prøver jeg å ha Bestefar Elmers stemme i hodet: «Du kunne vært mange andre steder, Tarak, men akkurat nå er du her!»
Jeg har denne som lydbok, og jeg har stor sans for Hovland. kanskje på tide å finne den fram snart ...
So there’s no geography in this story. Generally speaking, it takes place in three settings of national importance: the city, whether that one or another one; the mountains, where you take refuge when you’re attacked or you want to make war; and the village, which is for each and every one of us the ancestral home.
He’s writing about a gunshot, and he makes it sound like poetry!
Ja, jeg synes absolutt den er leseverdig. Vanskelig å si om den kommer på norsk, har forgjeves prøvd å søke litt på nettet. Men et utdrag av den engelske versjonen ligger på The New Yorker (ca. s. 8–38 av totalt 160 sider). Du kan jo ta en titt på det, så får du et visst inntrykk av romanen.
Mama’s still alive today.
The Meursault Investigation av Kamel Daoud. En roman der forfatteren dikter videre på historien i Albert Camus’ Den fremmede, men fra et annet perspektiv.
Den første setningen i Den fremmede lyder:
I dag døde mor.
It sounds trite, but only because words make everything true sound trite. Because words always screw up whatever you’re trying to say.
In Miss Chen's English class, we learned, 'To be or not to be...' but there's a big gray area in between. Maybe in Shakespeare times people only had two options.
Some people were born just so they could be buried.
Unless he had whiskey running through his veins, Willard came to the clearing every morning and evening to talk to God. Arvin didn't know which was worse, the drinking or the praying. As far back as he could remember, it seemed that his father had fought the Devil all the time.
En spennende, men etter min mening noe ujevn novellesamling fra denne forfatteren, som så vidt jeg forstår er debutant. De novellene jeg likte, likte jeg veldig godt, men det var dessverre andre som trakk ned helhetsinntrykket. Men det er kanskje bare meg, for ifølge Kirstin Valdez Quades hjemmeside har hun vunnet flere priser.
Jeg kan tipse eventuelt nysgjerrige bokelskere om at to av novelle i samlingen kan leses i nettutgaven av The New Yorker – «The Five Wounds» og «Ordinary Sins», den siste med lenke til opplesning av forfatteren selv.
John Bray had, besides his red sweater, a dirty suede jacket and the face of a thief.