the fact that some people eat to live and some live to eat, and some jog it off,
the fact that the Akron guy really thought hunting a lion would be good target practice for his boys, who’d just learned how to shoot Uzis, so off they went and one kid accidentally shot his big brother in the foot, and in return his brother shot him dead, Keds, the fact that now everybody’s blaming the lion for it, not the dad,
the fact that in Tennessee it’s illegal to shoot animals from your car, unless it’s a whale, the fact that they make an exception for that, the fact that Tennessee’s not even on the coast, so unless a lot of whales swim upstream from SeaWorld or something, Orlando, killer whale show, but anyway, you’re free to shoot them from your car if you want to,
Som jeg har skrevet om forfatteren og romanen i Lesehelg-innlegg tidligere, er Ellmann ifølge Wikipedia en amerikanskfødt britisk forfatter med base i Edinburgh, Skottland. Boka er på over tusen sider der 95 % består av bare åtte setninger, uten avsnitt, hvorav enkelte går over mer enn hundre sider!
Jeg ble utrolig begeistret for denne. Veldig forenklet sagt består romanen av mer enn 1000 sider med betraktninger fra kjøkkenbenken, og det er en av de mest originale og fornøyelige romanene jeg kan huske å ha lest, selv om den også rommer mye alvor og kullsvart humor. Den er en av disse bøkene jeg ikke ville at skulle ta slutt.
Ducks, Newburyport var en av finalistene og min favoritt til årets Booker-pris, men nådde ikke opp (Den skjønnlitterære prisen ble som kjent delt mellom Margaret Atwood og Bernardine Evaristo).
En klar sekser på terningen og en selvskreven plass i favoritthylla.
Etter min mening er denne novellesamlingen mer ujevn enn Colling Nielsens tidligere bøker. Noen av fortellingene var utrolig bra, andre mer midt på treet, så jeg landet på en firer på terningen.
BYTTE
Haves: 1.500 pornoblade i god stad.
Ønskes: Barnevogn.
Den Blå Avis
Fra Dengang dinosaurerne var små av Kaspar Colling Nielsen
Ever feel like the land is swallowing you whole, Sierra? That all of this beauty is wrapped around you so tight it's like being in a rattlesnake’s mouth?
Deaths, weddings, birthdays –the menu was always the same.
Booker-prisen 2019: Ja, Gileads døtre er jo oppfølgeren til Tjenerinnens beretning, der handlingen er lagt femten år etter, og andrerboka utkom altså mer enn tretti år senere! Begge er utrolig gode synes jeg, og skremmende at Tjenerinnens beretning har blitt så aktuell igjen. Det er også laget en god tv-serie av Tjenerinnens beretning, med Elisabeth Moss i hovedrollen, som er svært tro mot romanen.
Gratulerer så mye med velfortjent Booker-prisen til Margaret Atwood for The Testaments (norsk tittel Gileads døtre) og Bernardine Evaristo, for Girl, Woman, Other (ikke oversatt til norsk). Prisen, som ble offentliggjort i går, 14.10.19, blir i år altså delt på to forfattere.
Den internasjonale Booker-prisen gikk, også velfortjent synes jeg, i mai til den omanske kvinnelige forfatteren Jokha Alharthi for Celestial Bodies.
Denne helgen har jeg lest videre i Lucy Ellmanns Ducks, Newburyport, som jeg har skrevet om i Lesehelg-innlegg før. Ellmann er ifølge Wikipedia en amerikanskfødt britisk forfatter med base i Edinburgh, Skottland. Boka er på over tusen sider der 95 % består av bare åtte setninger, uten avsnitt, hvorav enkelte går over mer enn hundre sider!
Nå har jeg «bare» ca 250 sider igjen, og er stadig like begeistret. Veldig forenklet består romanen av mer enn 1000 sider med betraktninger fra kjøkkenbenken, og det er en av de mest originale og fornøyelige romanene jeg kan huske å ha lest, og som jeg ikke vil at skal ta slutt. Hvis de gjenstående sidene er like bra, blir dette en klar sekser på terningen.
Ducks, Newburyport er en av finalistene til årets Booker-pris – og vinneren blir offentliggjort senere i dag. Det er mange gode på kortlista, men jeg håper Ellmann vinner :-)
Ble ferdig med novellesamlingen Antarctica av den irske forfatteren Claire Keegan i går (og ga den en sterk femmer), så i dag begynner jeg på en ny novellesamling, denne gangen den rykende ferske Dengang dinosaurerne var små - Fortællinger av Kaspar Colling Nielsen. Har lest alle bøkene han har gitt ut så langt, og likt alle godt, så gleder meg til denne.
På øret har jeg også nettopp begynt på en roman og en novellesamling, henholdsvis Trust Exercise av Susan Choi og Sabrina & Corina av Kali Fajardo-Anstine, men har ikke komme langt nok til å mene noe særlig om dem foreløpig.
Håper alle har hatt en fin (lese)helg!
I miss you more than I remember you.
Too much joy, I swear, is lost in our desperation to keep it.
This is what I know. Sam [Shepard] is dead. My brother is dead. My mother is dead. My father I dead. My husband is dead. My cat is dead. And my dog who was dead in 1957 is still dead. Yet still I keep thinking that something wonderful is about to happen.
the trouble with dreaming is that we eventually wake up.
The prison is not outside, but inside each of us. Perhaps we simply don’t know how to live without it.
Everything will pass. The wise Man knows this from the start, and has no regrets.
Utrolig sterk debutroman om en dysfunksjonell familie som skal være delvis selvbiografisk, og som ble skrevet da forfatteren bare var 21 år gammel. Spent på den frittstående oppfølgeren, En dag vil vi grine af det, som nå er kjøpt og lastet ned.
Det var, som om døden sad i mig, selvom jeg ikke var ret gammel.
Helg igjen! Jeg forsetter med mursteinen Ducks, Newburyport av Lucy Ellmann, som jeg begynte på helgen for to uker siden. Hun er ifølge Wikipedia er en amerikanskfødt britisk forfatter med base i Edinburgh, Skottland. Boka er på over tusen sider der 95 % består av bare åtte setninger, uten avsnitt, hvorav enkelte går over mer enn hundre sider! En helt fantastisk roman som jeg koser meg glugg i hjel med.
Har nettopp begynt på novellesamlingen Antarctica av den irske forfatteren Claire Keegan, etter nylig å ha lest en novellesingel av henne i serien Faber Stories, The Forester's Daughter, som jeg ga en sekser på terningen. Har derfor store forventninger til denne!
Kanskje får jeg lest en novelle i en annen samling også, som jeg har lånt fra eBokBib, nemlig Hvor lenge varer vi av den norske debutanten Mari Andreassen.
På øret har jeg romanen Drive Your Plow Over the Bones of the Dead av den polske forfatteren Olga Tokarczuk, som virker veldig lovende. Og så blir det forhåpentligvis tid til å høre litt på The P.G. Wodehouse Collection – Wodehouse er aldri feil :-)
Ønsker alle en riktig god helg!