Som jeg skrev i et annet innlegg i tråden, likte jeg temaet – hva skjer hvis vi mister språket og evnen til å kommunisere?
How could words, the simple truth, cut through you like the bitterest cold or the fastest river current?
Harold knew then, he said, sitting in that barn, that life is both too short to have enough joy and too brutally long for a man who regrets what he has done.
Sally had tried a few times recently to quit smoking—namely when she’d run out of cigarettes. At Mike’s insistent nagging, she’d also tried to quit drinking once about three years ago, but she didn’t intend to try that again.
Har nå lest ut Flammealfabetet.
Til tross for det utrolig interessante temaet – hva skjer hvis vi mister språket og evnen til å kommunisere – ble jeg skuffet. Som nevnt tidligere synes jeg romanen var tunglest – i hvert fall til jeg begynte på del to, og dels uttværende. Hadde gledet meg til å lese denne, og det er mulig jeg hadde for store forventninger, men hadde det ikke vært for at vi leste den i den dystoptiske lesesirkelen, tror jeg ikke jeg hadde fullført. En svak firer på terningen fra meg.
What we were at the beginning is only a vague patch of colour contemplated from the edge of what we have become.
Skal begynne på kapittel 36 (s. 254 i min utgave).
For min del tok boka egentlig først av da jeg kom til del to.
Det virker altså som om det er boka, og ikke bare den norske utgaven, som var tung og vanskelig i begynnelsen. Jeg må si meg enig med deg, Ingar – er heller ikke sikker på om det skyldes at jeg har vent meg til stilen eller om språket flyter bedre og blir enklere etter hvert.
Blir nå mer revet med av historien. Situasjonen virker fortvilet og fastlåst, så jeg blir mer og mer spent på hvordan dette vil ende.
If a woman were home alone and invited Steve in, he'd always sit in the chair which he figured to be the husband's chair. By sitting there he assumed the authority of the man of the house, and the woman took him more seriously, listened intently while he talked about isulation and resale value.
Fra Q Road av Bonnie Jo Campbell
This is one of the cruelties of the theatre of life; we all think of ourselves as stars and rarely recognize it when we are indeed mere supporting characters or even supernumeraries.
A boy is a man in miniature, and though he may sometimes exhibit notable virtue, as well as characteristics that seem to be charming because they are childlike, he is also a schemer, self-seeker, traitor, Judas, crook, and villain - in short, a man.
Livet bruksanvisning er en fantastisk roman!
Jeg tenkte å foreslå romanen Hvis en reisende en vinternatt av Italo Calvino, men vet ikke helt om den er «innafor» …
Jeg sakser fra omtalen fra Den norske bokdatabasen:
Den består av ti påbegynte romaner som ender i høydepunkter av uutløst spenning. De er forskjellige i handling og stil. Likevel er de vevd inn i hverandre, og spenningsromanen har stått modell for samtlige. Forfatteren sier samtidig mye om bøker og lesning.
Takk for svar, Ingar. Da tror jeg bare jeg fortsetter med den norske utgaven og håper at jeg venner meg til språket og/eller at den blir mer lettlest etter hvert også!
See exactly what you tried to do :-)
Ser av innlegget til Ingar at den ikke er spesielt lettlest på engelsk eller, så da leser jeg trøstig videre i den norske utgaven ...
Har kommet til side 81 og skal begynne på kapittel 10. Boka er original og fascinerende, og jeg er nysgjerrig på historien: Hvordan og hvorfor oppsto situasjonen med at barna forgifter foreldrene med språket, og hvordan kommer det til å gå med dem, alle sammen? Men jeg må innrømme at jeg sliter med at jeg synes boka er tunglest og språket veldig omstendelig. Vurderer å heller lese den på originalspråket. Andre synspunkter på språket – gjerne også fra dem som leser den på engelsk?
"I do not promise happiness, and I don't know what it is. You New World people are, what is the word, hipped on the idea of happiness, as if it were a constant and measurable thing, and settled and excused everything. If it is anything at all it is a by-product of other conditions of life, and some people whose lives do not appear to be at all enviable, or indeed admirable, are happy. Forget about happiness."
Supert, gretemor.
Du gir deg ikke så lett. Tusen takk!
My lifelong involvement with Mrs. Dempster began at 5:58 o'clock p.m. on the 27th of December 1908, at which time I was ten years and seven months old.
Fra The Deptford Trilogi – Book 1: Fifth Business av Robertson Davies
Må bare spørre deg om en ting, helt malapropos. Mener at du startet en tråd en gang der vi kunne skrive inn sitater fra en bestemt siden i en bok, men finner den ikke igjen. Husker du hva den het?
Da håper jeg du kommer til å kose deg like mye med bøkene som jeg gjør :-)
Ante ikke at han var e-bokmotstander. Men han var jo over åtti år gammel da han døde i 1995, så det var kanskje ikke så rart. Men som du skriver er det nå mulig å få bøkene hans elektronisk, både som e-bøker og mange av dem også som lydbøker.
Jeg holder på med mange bøker for tiden, men denne helgen konsentrerer jeg meg om tre av dem.
På øret et gjenhør med The Deptford Trilogy av kanadieren Robertson Davies, en av mine absolutte yndlingsforfattere, som jeg leste på papir for mange år siden. Oppleseren er god og trilogien er like fantastisk fortsatt Davies er en sann historieforteller!
På Kindlen har jeg også en yndlingsforfatter, nemlig Bonnie Jo Campbell og romanen Q Road. Hun skriver utrolig sterke og gode bøker. Denne amerikanske forfatteren har foreløpig fått utgitt to romaner og tre novellesamlinger, den siste i 2015, så håper snart hun kommer med ny bok.
Har også kommet i gang med månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen her på Bokelskere, nemlig Flammealfabetet av Ben Marcus. Har hatt den stående i bokhylla en stund og gledet meg til den, men ikke lest langt nok til at jeg vil mene så mye om den foreløpig.
Ønsker dere en fin helg!