Bokelskere.no

Jeg har lest på engelsk, men må innrømme at språket nok er litt vanskeligere enn det jeg pleier å lese på engelsk. Får dermed ikke med meg alle detaljer (orker ikke slå opp så mye..). Men det kom seg etter hvert utover i boka, om det skyldes at jeg ble tilvant, eller om det BLE litt enklere er jeg ikke sikker på.

Skal begynne på kapittel 36 (s. 254 i min utgave).

For min del tok boka egentlig først av da jeg kom til del to.
Det virker altså som om det er boka, og ikke bare den norske utgaven, som var tung og vanskelig i begynnelsen. Jeg må si meg enig med deg, Ingar – er heller ikke sikker på om det skyldes at jeg har vent meg til stilen eller om språket flyter bedre og blir enklere etter hvert.

Blir nå mer revet med av historien. Situasjonen virker fortvilet og fastlåst, så jeg blir mer og mer spent på hvordan dette vil ende.

Takk for svar, Ingar. Da tror jeg bare jeg fortsetter med den norske utgaven og håper at jeg venner meg til språket og/eller at den blir mer lettlest etter hvert også!

At utkomsten kan bli sterkt avhengig av hva språk en velger
å la seg alfabrenne på,
skjønte vi ganske brennfort da vi begynte å grave litt i
det omfattende og variabelt subtile omtale-opuset som idag
ligger hos utlandsavdelingen, Goodreads. >

Ikke mange av melderne var likegyldige til konstruksjonen.
(Ellers hender det jo at noen skriver for å videreutbre sin
lunkenhet..)
Men folk kan se ut til å ha en art respekt for det, enten
de tålte dosen eller gav opp. Ikke laget for å være lett?
Noen må det ha irritert, det protesteres endel på slik
simulert-raffinert? konstruksjon av forbløffende nyglose-
smiing - som 'alfabrenne', og langt gåtefullere..

Noen vurderer nok å skimte litt bløff i byggetegningen,
må jeg anskaffe papirvare selv for å anskaffe trygg mening
her -- eller hvor viktig skal det være å taksere graden av
luftig hyperventilisme? Og hva skal de påstått jødiske
'ritualene' komme til å bety? Ikke mange er så sikre
eksperter her, bare spør Bashevis Singer som var med selv..
(han tenkte mangedobbelt igjennom hva han egentlig var,
visstnok mest lykket som synder..)

Med vår norske (b)ordskikk over bøker, hører det vel med å
bekymres om vi kanskje utsetter oss for spoiling?
Melderne flest er rimelig nøye på å advare når de kommer
inn på håndgreplige detaljer. Spesielt med et verk som kan
virke noe tungt / gåtefullt, tror jeg ikke en så lett vil
faktisk ødelegge for sin leseopplevelse ved å granske litt
hva andre retinalister (netthinne-brukere) har merket seg,
konkludert eller konfusert.
Lettoversatt var opuset neppe..
Diskuter av hjertelig lyst, det blir nok interessant
å følge.

Ja, det er noe med at når språket er som dette blir det vanskeligere å trenge gjennom for å finne ut om det egentlig er bra eller dårlig. Språk kan jo også fordekke strukturelle mangler eller uinteressante plot f.eks. Jeg vet ikke ennå, men humper videre i boken. Den er i alle fall ikke som jeg håpet, og med "håpet" tror jeg at jeg alltid vil ha noe som er litt Jevgenij Zamjatin sin "Vi"-aktig. Den var jo veldig enkel og rett fram, men har blitt min favorittdystopi =)

Jeg leser ofte generelle forlagsomtaler før jeg leser bøker. Men helst ikke brukeromtaler eller dyptgående avisanmeldelser. En ting er at det noen ganger spoiler for mye, men det legger også føringer for hvilken stemning og tolkning av boken jeg får. Hvis en anmelder skriver "Dette handler jo ikke om Mr. x, men om nåtidens fremmedgjøring og mangel på empati" så ødelegger det litt. Kanskje jeg vil at det KUN skal handle om personen, og oppdage "mine" overordnede tema.