Harry Johnson gazed out of the window of the train at the English countryside and thought that not a moment passed when someone wasn’t telling a story.
Fra The Last Word av Hanif Kureishi
Lenzberger hadde bare fire anmerkninger på rullebladet sitt, men han hadde et nytt baseballtre av metall. I Berlin selges det femten ganger flere balltrær enn baller.
En polititjenestemann sa en gang til en dommer i en føderal rettsinstans at forsvarere jo bare var bremser på rettferdighetens vogn. Dommeren svarte at en vogn uten bremser jo heller ikke var særlig brukbar. En strafferettssak fungerer bare innenfor dette samspillet av ulike krefter.
He had married, not long ago, but appeared to have forgotten that wedlock was a continuous state rather than a one-off event.
Jeg finnes ikke interessert i sport, så ingen tv-titting på meg denne helgen. Men jeg har vært på konsert og det har blitt en del lesing :-)
Denne helgen leser jeg novellesamlingen Forbrytelser av den tyske forfatteren og forsvarsadvokaten Ferdinand von Schirach. Ifølge forlagets vaskeseddel er novellene basert på hans erfaringer i rettsalen. På Kindelen har jeg så vidt kommet i gang med den nye romanen til Hanif Kureishi, The last Word.
På lydbok har jeg kommet godt i gang med The Luminaries av Eleanor Catton. Jeg elsker god historiefortelling, og fjorårets unge Man Booke-pris-vinner fra New Zealand kan virkelig denne kunsten og gir oss her en saftig historie fra 1860-årenes New Zealand.
Riktig god helg!
They have been surrounded by death at top speed and now— now they are in the midst of death in slow motion, death that is slow as treacle.
They are running for their lives and that is no metaphor. It is no longer the time for metaphor in the country, the girl thinks. Now there is only the thing itself.
Ja, hutte-meg-tu
(Suzanne Brøgger, Tor Åge Bringsværd)
Fangenes friheter, murer og mennesker. Flukten. Den lange ferden; ferden over havet.
(Thomas Ugelvik, Thomas Mathiesen, Arthur Omre, Odd Olsen Hestnes, Åse Gyrid Solli)
Det kan alltid bli verre! Reisen til nattens ende – den korte dag er lang nok.
(Sverre Årnes, Louis-Ferdinand Celine, Karl Bjarnof)
Det er på tide å reise hjem når du må holde hue oppe med begge henda
(Herodes Falsk)
Skriket fra det stumme fjellet. Hva nå, lille mann?
(Vardges Petrosian, Hans Fallada)
Dommedag er nær? Hvis Gud vil. Alt blir klart og betydelig.
( Umberto Eco, Niccolò Ammaniti, Jonathan Safran Foer)
Mitt mål for helgen var å lese ut Valdemarsdag av Kim Leine og Sommerhus, senere av Judith Herman, samt å komme et stykke videre i lydboken Snow crash av Neal Stephenson.
Sistnevnte er en roman i sjangeren cyberpunk-bøker, og er vel ikke helt min type bok, men den har et visst driv og jeg har bestemt for ikke å gi den opp, i hvert fall ikke riktig enda :-)
Ja, du burde absolutt gi Wallace en sjanse – et riktig spennende bekjentskap, synes nå jeg :-)
Lukk opp døra. Hvem er det lille krypet der?
(Vicki Howie, Mike Unwin)
Mente å huske at vi to hadde diskutert Glemsel en gang tidligere, og søkte under "diskusjoner". Og ganske riktig. Jeg limer inn innlegget mitt fra i mars i fjor:
Vet jo ikke hvor godt du kjenner Wallace, men han er blitt sammenlignet med forfattere som Thomas Pynchon og omtalt som sin generasjons viktigste, mest nyskapende og spennende forfatter. Glemsel er en samling med åtte fortellinger. Her skriver Wallace gnistrende godt og med burlesk humor, men også smertefull sårhet, om mennesker som på forskjellig vis strever med livet og angsten. Jeg synes dessverre at et par av fortellingene trekker litt ned og at samlingen derfor er noe ujevn, men at de som er gode, virkelig er gode. Jeg anbefaler deg absolutt å blåse støvet av Glemsel og lese!
Lenker også til Øystein Vidnes positive anmeldese i Morgenbladet i 2007, med overskriften: Hysterisk bra.
Jeg synes det er vanskelig å velge den beste boka jeg leste i januar. Vipper mellom to, så jeg tar med begge.
David Forster Wallaces ufullførte roman The Pale King levde på alle måter opp til forventningene. Wallace hadde arbeidet med romanen – hans første etter suksessen med Infinite Jest – i mer enn ti år, da han tok sitt eget liv i 2008. Trist å tenke på at det ikke kommer flere romaner fra denne briljante og helt særegne forfatteren, som også skrev en rekke fantastiske essays!
Jeg vil også trekke fram The Spot – Stories av David Means. Han skriver så vidt jeg vet bare noveller, og dette er den andre novellesamlingen jeg leser av ham – men det blir garantert ikke den siste. Her kan jeg like godt kopiere rett av det jeg skrev om den forrige jeg leste av ham, Assorted Fire Events
Dette er en av de sterkeste novellesamlingene jeg har lest på veldig lenge!
Skjønner godt at David Means blir sammenlignet med Raymond Carver og Alice Munro.
En sterk femmer på terningen fra meg
Samme her :-)
Nå er vinneren av P2-lytternes romanpris for 2013 kåret!