Takk for flott omtale, Gretemor.
Og det er flere enn oss som har sansen, se bare denne linken til en anmeldelse i den danske avisen Politiken fra 27. april i år.
Og det du skriver om å inspirere – det er jo det som er så fint med Bokelskere! Selv har jeg oppdaget forfattere som blant annet Will Self, Sinclair Lewis og Péter Esterházy her inne – takket være blant andre deg :-)
Takk for flott omtale, Gretemor.
Og det er flere enn oss som har sansen, se bare denne linken til en anmeldelse i den danske avisen Politiken fra 27. april i år.
Og det du skriver om å inspirere – det er jo det som er så fint med Bokelskere! Selv har jeg oppdaget forfattere som blant annet Will Self, Sinclair Lewis og Péter Esterházy her inne – takket være blant andre deg :-)
Staring and staring into the mirror, it sees many faces within its face – the face of the child, the boy, the young man, the not-so-young man – all present still, preserved like fossils on superimposed layers, and, like fossils, dead. Their message to this live dying creature is: Look at us – we have died – what is there to be afraid of?
Må bare si meg helt enig i det Marit Håverstad skriver her under. Jeg leste Klosterkrønike da den kom på norsk i 1987, og har siden lest alle Saramagos bøker. En fantastisk forfatter! Hvis du bestemmer deg for å lese flere av romanene hans, har du mye å glede deg til :-)
Waking up begins with saying am and now. That which has awoken then lies for a while staring up at the ceiling and down into itself until it has recognised I, and therefrom deduced I am, I am now. Here comes next, and is at least negatively reassuring; because here, this morning, is where it had expected to find itself; what’s called at home.
But now isn’t simply now. Now is also a cold reminder; one whole day later than yesterday, one year later than last year . Every now is labelled with its date, rendering all past nows obsolete , until – later or sooner – perhaps – no, not perhaps – quite certainly: It will come.
A Single Man av Christopher Isherwood
Ja, Stoner er en fantastisk roman, og så enig med det i det at det er gledelig at verden har gjenoppdaget den!
Og så fint at du har lest den på norsk. Det vil jo si at jeg også trygt kan anbefale den også til venner som ikke leser bøker på engelsk :-)
Ja, både ukene og månedene flyr av sted!
For en gangs skyld har jeg ingen problemer med å trekke fram bare en bok. Den beste boken jeg leste i april - ja, jeg tror så langt i år - er Stoner av John Williams.
Så godt å høre at du også likte den! Enig i at det er en fantastisk bok! Og som nevnt i et annet innlegg, kommer den på norsk til høsten, så da er det kanskje enda flere som får gleden av å lese den.
Ja veldig synd. Som jeg skrev i det første innlegget mitt, glimter hun til med strålende karakteristikker og virkelige gullkorn her og der. Jeg synes det er mange gode anslag i denne romanen, men så blir det liksom med det …
Hos farmora og mormora.
Hva heter – og hvem har skrevet – romanen som blant mye annet handler om de to (virkelige) landmålerne som i gikk opp grenselinjen mellom Pennsylvania og Maryland i 1763-67?
Hm. Denne var vrien. Kan du gi oss et hint?
Riktig god fornøyelse med Stoner, i så fall :-)
Denne deilige vårhelgen skal jeg omsider somle meg til å begynne på Tårnet av Uwe Tellkamp, en murstein av en roman om en familie i Dresden i årene før Øst-Tysklands fall. På lydbok hører jeg The Sot-Weed Factor av en for meg ny fortfatter ved navn John Barth. Ingen flis av en bok det heller, den er over 41 timer lang.
Jeg regner med andre ord med å ha lese- og lyttestoff en stund framover :-)
Innimellom går det i et dikt eller to fra Desibel spirit av Øivind Hånes og Yahya Hassan digte, førstnevnte på papir, sistnevnte på lydbok og lest av forfatteren selv. De to diktsamlingene er veldig forskjellige og veldig fine.
Riktig god helg!
Virker som vi har lignende erfaringer når det gjelder Hustvedt :-)
Og ja, jeg er helt enig i det du skriver - eller spør om - at det kan bli i overkant intellektualiserende og nitid av og til. For "flinkt".
Jeg vil jo nødig skremme noen fra en leseropplevelse, men som sagt ble jeg skuffet - tross alle de gode anmeldelsene.
Nei, denne synes jeg skuffet. Begynnelsen var lovende, slutten ikke så verst, men i lange perioder fant jeg den rett og slett usigelig kjedelig. Har en mistanke om at Hustvedt prøver å gape over så mye at romanene spriker i alle retninger, og at det er det som ødelegger. Så selv om hun glimter til med strålende karakteristikker og virkelige gullkorn her og der, synes jeg ikke det holder.
Stoltheten mi var blitt brukt som snørrfille, slik føltes det i alle fall, så jeg krøllet den sammen enda hardere, bare for å være sikker på at den smertet nok til å rettferdiggjøre min tilværelse som lidende forfatter.
Jeg møtte Harry i et eseløret, utflytende, margskriblet, flekkete og fillete kapittel i livet mitt.
Jeg har bare lest Revolutionary road og Påskeparaden, men har både Ordensforstyrrelse og The Collected Stories, som jeg gleder meg til å ta fatt på etter hvert :-)
Så bra at du også likte den så godt!
Jeg har også lest Richard Yates roman, riktignok på norsk med tittelen Påskeparaden, og jeg har også stor sans for både forfatteren og boken :-)
Flyet de ser, er rutemaskinen til København, og novellen er skrevet av JohanBorgen og heter «Av en født forbryters dagbok».
Hva er forholdet mellom Cesira og Rosetta, og i hvilken roman møter vi dem?