Bokelskere.no

Jeg støtter deg på dine refleksjoner, og så fant jeg en interessant artikkel som tar for seg speilets historie.

Karen Blixen har nok hentet inspirasjon både fra gresk mytologi, gammel overtro, eventyrene ol.

Karen Blixen er opptatt av speil. 21 ganger er ordet nevnt i fortellingene (nb.no talte for meg).
Noen som har noen tanker om det?

Sverre Lyngstad kom med "nye" oversettelser av Markens grøde i 2007, og Victoria i 2005. Jeg har ingen kjennskap til han eller andre som har oversatt Hamsun, men Sverre Lyngstad har jo den fordelen at han er norsk.

Karen Blixen forklarer sjangerangivelsen ”Gothic Tales” med at gothic tidfester historien og antyder noe som både er ”ophøjet og kan slå over i Spøg og Spot, i Djævlerier og Mystik”.

Jeg synes "fantastiske fortellinger" er en grei oversettelse.

Det tok ikke mange uker før Karen Blixen var avslørt. "Seven Gothic Tales" kom ut 9. april 1934, og 30. april kom dikteren Tom Kristensen med en anmeldelse som var full av beundring, Dagen etter brakte avisen Politiken et intervju.

Har du funnet den?

I Judith Thurmans biografi kan jeg lese på s 92:

Sandhedens hævn er essensen av Tannes visdom som nittenåring. Hun omarbeidet det igjen i 1912 og i 1925, da som en marionettkomedie. Mens stykkets innhold ikke forandret seg merkbart i årenes løp, blir ironien mer dempet. Senere ble det lille skuespillet oppført ved Det Kongelige Teater og på dansk fjernsyn. Ved en av disse oppførelsene, i 1960, ga forfatterinnen instruks om at Amiane, heksa, skulle se ut som "Karen Blixen."

Når skuespillet ble oppført hjemme på Rungstedlund, spilte hun selv rollen som heksa: s 91:

"Hun var en heks, en gammel sigøynerkvinne som viser seg i første akt og avbryter en krangel mellom skurken, en gjerrig krovert og hans medhjelper Mopsus, mens de planlegger å rane og myrde en ung lykkejeger.
Hun advarer dem og sier at skjebnen er klokere enn de er, og hun kaster en forbannelse over kroen: Alle løgner som blir fortalt under dens tak i løpet av natten vil bli til sannhet når det lysner av dag"

Artig :)

Hvis du har alle i serien Århundrets Bibliotek, så har du også denne. På min profil finner du omslagsbildet.

Veiene omkring Pisa

Jeg har akkurat lest ferdig den første fortellingen i Karen Blixens debutbok, og min umiddelbare tanke var at jeg måtte lese den om igjen.
Hva handlet den egentlig om? Dette var en svimlende labyrint av historier.

KB skriver om forfatterens idé på s 37 i Århundrets Bibliotekutgave:

"Sannheten er at vi alle spiller med i en marionettkomedie. Og det som det især gjelder i en marionettkomedie, mine barn, er å holde forfatterens idé klar."

Og da undrer jeg meg over hvilke idéer KB hadde med denne fortellingen.

Jeg kan ikke unngå å legge merke til at hun bringer på bane mange livsfilosofiske spørsmål,; gudstro, eksistensielle spørsmål som tiden/alder, identitet, kjønn, roller, masker, løgn og sannhet. Er det disse spørsmålene som spiller hovedrollen i fortellingen?

Hvis du ikke har forfatterheftet som fulgte med Århundrets Bibliotekutgave, finner du det her.

Leseperiode:
Fredag 22. januar - Søndag 21. februar.

Alle som ønsker det kan skrive innlegg og kommentere boka, forfatteren eller andre relevante emner.

Syv fantastiske fortellinger er Karen Blixens debutbok, og den kom ut det året hun fylte 49 år, imponerende. Jeg er veldig spent på hvordan vi her i lesesirkelen reagerer på fortellingene, de er eksotiske eventyr og kompliserte historier med flere lag. Etter å ha lest en del omtaler på amazon.com og goodreads.com, er jeg ikke i tvil om at lesningen kan bli både forvirrende og utfordrende. Da er det godt at vi har hverandre.

Andre tråder:

Forslag til En4
Valg av En4
Hovedtråd

Velkommen med innlegg.

Så artig! Nå er det bare å følge opp, ikke bare da, men du skjønner.

Under overskriften "Dansk Bog tager Amerika med Storm" konfronterte avisa Politiken 28. april 1934 sine lesere med følgende spørsmål: "Hvem skjuler seg bag Psevdonymet Isak Dinesen?"
9. april hadde Seven Gothic Tales kommet ut i Amerika under navnet Isak Dinesen, og da nyheten nådde Danmark om at det dreide seg om en ukjent dansk forfatter som skrev på flytende engelsk, begynte spekulasjonene i de danske avisene.

Hentet fra Tone Selboes Karen Blixen, Gyldendal (1999).

Under "Abortion" i Webster's Dictionary står det " a monstrous person or thing."

Valg av bok nr. 16: Eldre nordisk litteratur utgitt før 1975.

Frist tirsdag 19. januar kl 21.00

Deltakerliste pr. 17. januar:

Ann Helen E. H., Anniken, Bjørg L, bokogkaffe, Eli Hagelund, Gabriella,
gretemor, Hedvig, Hilda, ingar h, Ingunn S, Jostein Røyset, Karen Ramsvik, kari bråten,
Karin Jensen, Kjell G, kjell k, krira, Kristin, Kristine Louise, Laila,
Lillevi, Marcelle, Marit Håverstad, Octavia, Vibeke Hulback, Wolfcat.

Bare de som står på lista kan avgi stemmer.

Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to - 2 - bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha stemt på
to bøker eller flere.

Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne innlegg, skriver jeg (+1 stemme)
ved de bøkene jeg stemmer på.

Nedenfor følger en alfabetisk liste over de nominerte bøkene.

"De dødes tjern" av André Bjerke.
"Jonas" av Jens Bjørneboe.
"Den afrikanske farm" av Karen Blixen.
"Syv fantastiske fortellinger" av Karen Blixen.
"Den siste viking" av Johan Bojer.
"Sølvhammeren" av Vera Henriksen.
"Musikk fra en blå brønn" av Torborg Nedreaas.
"Egypteren Sinuhe" av Mika Waltari.

Det gjelder sikkert å tenke annerledes, det er ikke alltid jeg greier det. Jeg har lest de innledende kapitlene fra amazon.com og teller på knappene om jeg skal laste ned boka ...

Ingen annen norsk forfatter, etter min mening, kan varte opp med så mektige og poetiske titler som Torborg Nedreaas:

• Av måneskinn gror det ingenting.
• Bak skapet står øksen.
• Trylleglasset.
• Musikk fra en blå brønn.
• Ved neste nymåne.

Jeg leste den første for nesten 30 år siden, resten har jeg stående uleste i hylla. Ser frem til det som måtte skjule seg bak.

Det er ingen grunn til å ha den liggende på vent uansett resultat her.

Jeg synes ikke vi kan henge oss for mye opp i hvor lett/vanskelig det er å få tak i en bok. Det er veldig begrensende. Så lenge den finnes på biblioteket, så er boka tilgjengelig, tenker jeg.