Bokelskere.no

God idé!

Jeg oppdaget en feil i Eiliv Grues ordliste, side 9:

Fingergullsmesse ble feiret 12. september, ikke 25. februar.

Ikke bare uferdige strøtanker dette Bjørg, veldig bra! Hedstrøm kan vel trygt sies å være en underlig personlighet. Ett eller annet sted leste jeg at han var An-Magritts skytsengel. Personlig sliter jeg litt med slike karakteristikker, men at han hjelper henne er det vel ingen tvil om.

LOVE AFTER LOVE

The time will come
when, with elation
you will greet yourself arriving
at your own door, in your own mirror
and each will smile at the other's welcome,

and say, sit here. Eat.
You will love again the stranger who was your self.
Give wine. Give bread. Give back your heart
to itself, to the stranger who has loved you

all your life, whom you ignored
for another, who knows you by heart.
Take down the love letters from the bookshelf,

the photographs, the desperate notes,
peel your own image from the mirror.
Sit. Feast on your life.

Derek Walcott

THE BRIGHT FIELD

I have seen the sun break through
to illuminate a small field
for a while, and gone my way
and forgotten it. But that was the pearl
of great price, the one field that had
treasure in it. I realize now
that I must give all that I have
to possess it. Life is not hurrying

on to a receding future, nor hankering after
an imagined past. It is the turning
aside like Moses to the miracle
of the lit brush, to a brightness
that seemed as transitory as your youth
once, but is the eternity that awaits you.

Ronald Stuart Thomas

Denne husker jeg vi diskuterte i fjor.

Jeg synes det er rart uansett. Falkberget nevner jo andre historiske begivenheter. Røros var ikke så langt unna og de var jo bergverksfolk alle sammen.

Jeg kjenner også behov for noe mer lystig etter å ha vært i den "Falkbergske verden" en stund, lurte et øyeblikk på å gyve løs på Plogjernet, men ombestemte meg. Holder fortsatt på med andre bind i "Lillelord-triologien", ikke så lystig lesning det heller. Men har heldigvis mange andre alternativer i hyllene.

Da har du virkelig noe godt i vente, heldige deg, elsket de bøkene. Spesielt de to første.

Det å bla boken tilbake høres logisk ut for meg, og noe jeg skal ta meg ad notam. Luftfukter kunne sikkert vært bra for både meg og bøkene, men jeg innbiller meg at den lager for mye lyd for mine overømfiendtlige ører. Kanskje lar jeg meg friste av lesebrett etter hvert, ser klart mange fordeler ved det :)

Bare for å fullføre. I 1666 var det svært mye uroligheter og opprør blant bergverksfolkene. Jeg henter fra Norges historie redaktør Knut Mykland, bind 7, J.W. Cappelens forlag side 278:

"Røros var uten tvil det største urosenteret, med store og dramatiske konflikter både i 1666, 1670 og 1682. Urolighetene i 1666 ble innledet med en klage fra bergverksarbeiderne til stattholderen over den måte Joachim Irgens drev verket på. Provianten var urimelig dyr, og deres lønn stod «inde over år og dag». Bergmester Tax kunne bekrefte at den gamle kammertjener skyldte arbeiderne 9700 riksdaler og bøndene 15000 riksdaler, og at det hersket «unbegreiflichen Jammer» blant bergfolkene og bøndene. Da klagene ikke førte fram, drog 200 arbeidere til Trondheim for å beslaglegge 200 skippund kopper som tilhørte Irgens, og etter sju ukers opphold i stiftstaden oppnådde arbeiderne å få utbetalt sine tilgodehavender. Tilsynelatende hadde arbeiderne vunnet. Men på Røros ble det ikke bedre.

Det gir brev fra bergmester Tax til direktør Christian Arnisæus et klart vitnesbyrd om: «Jeg fornemmer med største forundring hvorledis de fattige bergfolk udi adskillige måder under Eders kommando bliver ganske utilbørligen og uforsvarligen trakteret (...)» med avsetting fra deres arbeid, hugg og slag, innslagning av deres vinduer, udkastning deres ringe midler og deres husværelser, udtagelse deres fattige quider og børn, så de udi slud og sne må fare husvild og ligge udi skog og mark.»

Denne hendelsen i Trondheim i 1666, finner jeg det besynderlig at Falkberget ikke har nevnt om det ikke har gått meg fullstendig hus forbi.

Den Julianske kalender over kirkelige høytider, i bruk frem til 18. februar 1700:

1666:

• Påskesøndag (Dominica Sancta) falt på 15. april.
• Pinsedag (Pentecostes) fant sted på 3. juni som også Ellen nevner.
• Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) falt på 10.juni.
• og den 19. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) fant sted 21. oktober.

1665:

• Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) falt på 21. mai.
• Den 19. søndag etter Treenighetssøndag fant sted 1. oktober.

At det var uvanlig med fire uker frost allerede fra 1. oktober er også mer trolig enn fra 21. oktober.

Jeg er tilbøyelig til å tro at vi fortsatt befinner oss i 1665 i det kapittelet du nevner, og jeg må innrømme at jeg er litt forvirra med hensyn til tidslinjen i An-Magritt. Kun to steder oppgir Falkberget årstall; 1663 og vinteren 1665. Deretter må vi følge årstider og andre henvisninger til hvilke år vi befinner oss i.

For å bruke "nyperoseplantingen", så innbiller jeg meg at den fant sted vår/sommer 1665. Ingenting tyder på at det hoppes over et helt år i mellom disse kapitlene, men jeg kan ta feil.

Kapittelet "En vinternatt i prestens brevkammer" som du henviser til, tenker jeg er høst/vinter samme år. Beviset på det kommer i kapittelet "Første hevn" hvor det står i tredje linje:

Ved St. Hans sto en blomst i berghamrene ovenfor Kiempeplassen. Har den flyktet sin veg? Ja. Til himlen!

Hadde begivenheten funnet sted året før, så hadde kanskje formuleringen vært annerledes, tenker jeg.

Kapitlene fra "Oksekjørersken" til og med "Lazaronen i den blåmalte hussleden" tror jeg finner sted innenfor samme år; 1665. Deretter og ut boka er jeg enda mer usikker.

Noen har nevnt Trinitatis; Treenighetssøndagen som det finnes fotnote på i kapittelet "Garp-Magritt", i min utgave på siden etter kapittelet begynner. Jeg har gått igjennom årene fra 1665 til 1675 og ingen av de årene faller Trinitatis på 27. mai. Det behøver ikke være Falkberget selv som har laget den fotnoten, bare for å ha sagt det.

Hva tenker du og andre?

Jeg har heller ikke blitt fristet over evne. Kanskje jeg har blitt for gammel for denne type bøker, eller så har jeg altfor mange uleste bøker i hyllene som lokker meg mye mer. Ser du leser Håkan Nesser nå, gleder meg til Beretningen om herr Ross, og så kan andre kose seg med Fifty shades of grey så mye de vil for meg.

Goodreads har jeg ingen erfaring med, men jeg hadde ønsket en lignende ordning velkommen her. Og når du må søke om å kunne få lov til å moderere/redigere og dertil står til ansvar for det, så vil jeg tro at feilmarginene vil bli små. Det spørs bare hvor vanskelig det er å legge til rette for det.