Jeg har ikke satt meg inn i diskusjonen angående Kjell Risvik. Det jeg bryr meg om er at oversettelsene flyter uten altfor mange ord jeg stusser ved, ikke forstår. Ord jeg forstår, men ikke i den sammenhengen de fremstilles osv. Dersom språket og historien, karakterene er fantastiske, er jeg ikke så kritisk overfor oversetteren. Men i bøker der det meste mangler, faller også gjerne oversetteren igjennom i mine øyne.
Jeg er enig med deg at det føles som et nederlag å avbryte bøker. Jeg har ikke tenkt på at han lengter tilbake til fengslet, lengter til tryggheten, men ønsker friheten.
Jeg skrev opp de viktigste og fremste navnene og kallenavnene, hvis ikke hadde det gått helt i surr for meg, teflon er bare fornavnet.
Jeg tror ikke det er noen ulempe om oversetteren er ung.
Vi er i samme båt, Marit, og jeg er i villrede. Jeg forsøker å ha et så åpent sinn som mulig, men gjennom de 142 sidene jeg har lest, så er det absolutt ingenting som har grepet meg, absolutt ingenting.
Tenker litt når jeg leser innlegget ditt, at kanskje Idioten kunne vært et verk som mange av oss hadde hatt større glede av uten alle fortolkningene, analysene, forordene, etterordene, uten Geir Kjetsaa og N. Waage. Bare lese og nyte Dostojevskijs språk.
Jeg fikk lyst til å skyte inn at vår menneskelige feighet har en tendens til å "gjemme seg" og utgi seg for å være medlidenhet. Synes jeg ser dette tydelig både i *De utålmodige av hjertet" og i "Idioten".
Trilogi som er et gresk ord, betyr sammenstilning av tre diktverk til en en større enhet. I de eldste greske dramaene var det regelen at det skulle oppføres tre tragedier med sammenhengende handling etter hverandre.
Hentet fra "Salmonsens Konversationsleksikon", bind XXIII, (1917)
Triologi forbinder jeg mest med musikk.
Bøker, tenkte hun, vokste av seg selv. Hun fikk aldri tid til å lese dem.
Det forekom henne så meningsløst - å finne opp forskjeller mellom folk, når gudene skulle vite at folk var forskjellige nok fra før.
Han kunne blitt en stor filosof, sa fru Ramsay mens de gikk nedover veien mot fiskelandsbyen, men så hadde han dessverre giftet seg.
Hvordan skulle en bedømme mennesker, hva skulle en mene om dem? Hvordan skulle en bære seg ad med å legge sammen ditt og datt og finne ut om det var sympati en følte, eller antipati? Hva betydde egentlig de ordene?
hun følte ofte at hun ikke var annet enn en svamp som sugde opp i seg andre menneskers følelser.
Jeg har ikke så mye i mot reklame generelt, men de som beveger seg synes jeg er ekstremt forstyrrende. Nå har jeg heldigvis en nettleser som blokkerer det meste av den type reklame så lenge det varer.
Frykten for å bli stemplet som politisk korrekt er blitt mer effektiv sensur enn det noe diktatur makter å holde gående.
Jeg skal holde deg oppdatert. I går kastet jeg meg over en krimbok, da konsentrasjonsevnen ikke er helt på topp for tiden, men det er noe som pirrer min nysgjerrighet også.
Hvis du ikke finner den på loppemarked, så har jeg et ekstra eksemplar som du kan få. Boken er ulest, men en av ytterpermene har begynt å løsne fra bokryggen, noe de eldre bokklubbutgavene har en lei tendens til å gjøre. Da jeg fant den nye utgaven til bare 79,- tenkte jeg at jeg bare skulle kaste den jeg har, selv om den i for seg lar seg fikse med limbånd. Det er opp til deg, bare send meg en melding.
Jeg har ingen formeninger om dine tyskkunnskaper, men lese denne boken på tysk, wow, det høres i overkant utfordrende ut :) Du er kanskje ikke medlem hos De Norske Bokklubbene, men de har Verdensbibliotekutgaven med forord av Erik Fosness Hansen til 79 kroner nå.
Og jeg har snart lest 100 sider, føler at språket begynner å gli en tanke lettere. Det er sikkert verdt å holde ut :-)
Jeg håper du har rett, for jeg må innrømme at jeg sliter litt med denne boka.
Enig, jeg kan se han for meg, for ikke å si høre han. Fantastisk skuespiller.