Håper du får boka, så du kommer i gang snart. Det er denne dere fellesleser nå, ikke sant?
Her i huset blir det som vanlig ikke noe sport, men desto mer litteratur :-)
Selv regner jeg denne helgen med å lese ut The Sacrifice av Joyce Carol Oates. Nok en sterk og gripende roman fra denne utrolig produktive forfatteren. Den handler om en afroamerikansk tenåringsjente som hevder å ha blitt bortført og voldtatt av flere hvite menn, hvorav noen politifolk, og er inspirert av en sann historie – den såkalte Tawana Brawley-saken fra 1987.
Jeg har også så vidt begynt på Roberto Bolaños 2666, som jeg har gledet meg til skulle komme på norsk. Det er en murstein av en bok i fem deler, og den har fått vanvittige gode omtaler, også i norske aviser. Jeg har derfor store forventninger til denne.
På lydbok hører jeg The Thief av den japanske forfatteren Fuminori Nakamura, et for meg nytt og forfriskende bekjentskap. Den er forholdsvis kort, så hvis jeg blir ferdig med den, tror jeg det blir et gjenhør med David Foster Wallace. Denne gang i In His Own Words, nesten ni timer med intervjuer og opplesing av egne tekster. En sann svir for en Wallacae-fan som meg :-)
Ønsker alle en fortsatt god helg!
Eno: “Some people say Bowie is all surface style and second-hand ideas, but that sounds like a definition of pop to me.”
Things without meaning are the most beautiful ones.
– Nå har vi hellet med oss, herre! smilte Harken og rettet på luen. – For den heldige legger selv hanen egg, som det heter.
Jeg har stor sans for James Purdy (1914–2009), en amerikansk forfatter som tilsynelatende er forholdsvis ukjent i Norge. Han skrev romaner, noveller, dikt og skuespill. Tidligere har jeg lest romanene Brorsønnen (1961, på norsk i 1964), Malcome (1959, på norsk i 1966) og Cabot Wright Begins (1965, ikke oversatt til norsk), så denne samlingen med alle novellene hans (56 i tallet, hvorav flere tidligere ikke er utgitt), var et funn og en stor lytteopplevelse.
Jeg har virkelig kost meg med disse novellene, som jeg har brukt flere måneder på, og bare lyttet til én novelle nå og en da. De er ganske ulike både i lengde og innhold – den korteste er på bare seks minutter, den lengste på to timer – men jeg synes de jevnt over holder høy kvalitet.
Nå gleder jeg meg til at Purdys mest kjente roman, Eustace Chisholm and the Works (første gang utgitt i 1965), kommer som e-bok på engelsk i begynnelsen av april.
En sterk femmer på terningen fra meg.
Flink du!
Ja, jeg ser den :-)
Ja, både oppmerksomhet og mye god omtale. Chilensk nokturne er den første boka jeg leser av Bolaño. Har hatt den stående i hylla en god stund, og tenkte at det var en god anledning til å få lest den nå, mens jeg ventet på at 2666 skulle komme på norsk (Kjøpte e-boka i dag, og må bare lese ut noen av debøkene jeg holder på med før jeg kaster meg over denne mursteinen).
Jeg har også Ville detektiver i den omfangsrike «skal lese»-bunken min, og den fikk i sin tid også noen gode omtaler i mediene - bla i Aftenposten, Morgenbladet og Dagbladet, selv om anmelderen i sistnevnte ikke virker overbegeistret over oversettelsen. Men du foretrekker vel å lese på originalspråket hvis du skulle falle for fristelsen til å lese noe av Bolaño :-)
At the time unknown, unnamed, the individual who was to throw himself into the Horseshoe Falls appeared to the gatekeeper of the Goat Island Suspension Bridge at approximately 6:15 A.M.
Jeg ligger her og skal dø, men mye er ennå usagt.
Fra Chilensk nokturne av Roberto Bolaño
Nå klarte du virkelig å vekke reiselysten i meg :-)
Tid til reiser er det dessverre verre med, så jeg får nøye meg med å drømme meg bort.
Ja, smaken er utvilsomt forskjellig. Guds barn fenget ikke meg noe særlig heller, og tidvis syntes jeg den rett og slett ble langtekkelig.
No nostalgia is felt more keenly as nostalgia for things that never existed.
My patience, like my time in this world, grows shorter
When every Arab girl stood in line waiting for God to hand out the desperate-to-get-married gene, I must have been somewhere else, probably lost in a book.
God lesing! Håper du får like stort utbytte av Moby Dick som jeg gjorde.
Takk for et flott innlegg, Marit. Jeg er så enig med deg. En drivende god bok, dette! Jeg storkoste meg med denne mursteinen, med den sprudlende fortellergleden og alle fotnotene og sjangerblandingene. Utrolig å tenke på at den ble skrevet i 1851.
Using Edwardian prose for Dostoyevsky is like adding milk to good tea.
Det er jo noe som heter at: Det er aldri for sent!