Ja, hutte-meg-tu
(Suzanne Brøgger, Tor Åge Bringsværd)
Fangenes friheter, murer og mennesker. Flukten. Den lange ferden; ferden over havet.
(Thomas Ugelvik, Thomas Mathiesen, Arthur Omre, Odd Olsen Hestnes, Åse Gyrid Solli)
Det kan alltid bli verre! Reisen til nattens ende – den korte dag er lang nok.
(Sverre Årnes, Louis-Ferdinand Celine, Karl Bjarnof)
Det er på tide å reise hjem når du må holde hue oppe med begge henda
(Herodes Falsk)
Skriket fra det stumme fjellet. Hva nå, lille mann?
(Vardges Petrosian, Hans Fallada)
Dommedag er nær? Hvis Gud vil. Alt blir klart og betydelig.
( Umberto Eco, Niccolò Ammaniti, Jonathan Safran Foer)
Mitt mål for helgen var å lese ut Valdemarsdag av Kim Leine og Sommerhus, senere av Judith Herman, samt å komme et stykke videre i lydboken Snow crash av Neal Stephenson.
Sistnevnte er en roman i sjangeren cyberpunk-bøker, og er vel ikke helt min type bok, men den har et visst driv og jeg har bestemt for ikke å gi den opp, i hvert fall ikke riktig enda :-)
Ja, du burde absolutt gi Wallace en sjanse – et riktig spennende bekjentskap, synes nå jeg :-)
Lukk opp døra. Hvem er det lille krypet der?
(Vicki Howie, Mike Unwin)
Mente å huske at vi to hadde diskutert Glemsel en gang tidligere, og søkte under "diskusjoner". Og ganske riktig. Jeg limer inn innlegget mitt fra i mars i fjor:
Vet jo ikke hvor godt du kjenner Wallace, men han er blitt sammenlignet med forfattere som Thomas Pynchon og omtalt som sin generasjons viktigste, mest nyskapende og spennende forfatter. Glemsel er en samling med åtte fortellinger. Her skriver Wallace gnistrende godt og med burlesk humor, men også smertefull sårhet, om mennesker som på forskjellig vis strever med livet og angsten. Jeg synes dessverre at et par av fortellingene trekker litt ned og at samlingen derfor er noe ujevn, men at de som er gode, virkelig er gode. Jeg anbefaler deg absolutt å blåse støvet av Glemsel og lese!
Lenker også til Øystein Vidnes positive anmeldese i Morgenbladet i 2007, med overskriften: Hysterisk bra.
Jeg synes det er vanskelig å velge den beste boka jeg leste i januar. Vipper mellom to, så jeg tar med begge.
David Forster Wallaces ufullførte roman The Pale King levde på alle måter opp til forventningene. Wallace hadde arbeidet med romanen – hans første etter suksessen med Infinite Jest – i mer enn ti år, da han tok sitt eget liv i 2008. Trist å tenke på at det ikke kommer flere romaner fra denne briljante og helt særegne forfatteren, som også skrev en rekke fantastiske essays!
Jeg vil også trekke fram The Spot – Stories av David Means. Han skriver så vidt jeg vet bare noveller, og dette er den andre novellesamlingen jeg leser av ham – men det blir garantert ikke den siste. Her kan jeg like godt kopiere rett av det jeg skrev om den forrige jeg leste av ham, Assorted Fire Events
Dette er en av de sterkeste novellesamlingene jeg har lest på veldig lenge!
Skjønner godt at David Means blir sammenlignet med Raymond Carver og Alice Munro.
En sterk femmer på terningen fra meg
Samme her :-)
Nå er vinneren av P2-lytternes romanpris for 2013 kåret!
Han slentrer hele vejen til Kongens Nytorv med solen i ryggen. Alle disse mennesker, deres dufte og farver, glansen i deres øjne der møder hans øjne, deres festlige larm. Det er som om han oplever det for første gang. Der skulle et mord til for at gøre ham levende.
Jeg leste også Krøgers omtale. Ville være spennende å høre hva du synes når du er ferdig med boken!
Mitt første og eneste besøk hos en terapeut kostet meg det røde korallarmbåndet og kjæresten min.
Fra Sommerhus, senere av Judith Hermann
Jeg er heller ikke særlig glad i vinteren, så jeg fortrekker å krype opp i sofaen med en god bok så ofte jeg kan i denne mørke, kalde årstiden.
Denne helgen leser jeg den andre romanen til Kim Leine, Valdemarsdag. Hele handlingen utspiller seg i København den 15. juni – Valdemarsdag – og kretser rundt et drap. Boken er visstnok basert på Leiens farfars historie.
Ellers har jeg så vidt begynt å lese om igjen novellesamlingen Sommerhus, senere av Judith Hermann, og på lydbok skal jeg høre Snow crash av Neal Stephenson.
Riktig god helg!
Gar sin gang
ikke sant, det går sin gang samme fanden, først var det litteraturen som var skadelig på de unge sinn, så var det tegneserier, så var det kino, så var det TV, så var det video. Og slik er mennesket. De som vokste opp med Billie Holiday, syntes Elvis var søppel, de som vokste opp med Elvis, syntes Beatles var tull, de som vokste opp med Beatles, syntes Deep Purple var bare bråk, de som vokste opp med Deep Purple, syntes Throbbing Gristle var direkte ubehagelig og Gud hjelpe våre stakkars etterkommere.
Passing the actor’s house one thought of biker films, of his former edginess, of his beautiful young face on the screen, of his slight lisp—eventually a trademark of sorts—and the way he stood, slightly to one side, and tilted his head, along with the expressiveness of his features, which weren’t perfect because there was something wrong in the symmetry of his face, and his nose had been broken and he tended to blink in a way that made you aware of the lens—but that didn’t detract from the power of his genius, and he had three Academy Awards to his name.
The Spot – Stories er nok en sterk novellesamling fra David Means, denne utgitt i 2010.
Etter å ha lastet ned og lest Assorted Fire Events som e-bok i september, måtte jeg bare lese denne også.
Means skriver etter min mening fantastisk godt, og hvis jeg skal trekke frem en av perlene fra denne samlingen, må det bli novellen The Actor’s House. Ubetalelig!