Bokelskere.no

Jeg er gymlærer. Og filmviter. Ikke engang da han sier ordet gymlærer slutter han å smile. Hvem er dette merkelige mennesket? Faren ser på mannen som ikke er en mann, Ford et finnes ikke en mann som smilende kan avsløre at han jobber med å tromme skolebarn, uten å skamme seg

Han elsker dem aldri høyere enn når de sover

Det blir morgen over verden. Det blir alltid morgen, et eller annet sted, lyset tar aldri slutt, men noen blir igjen i mørket, forsvinner dit, og det er ingenting som minner om dem når det lysner av dag. Bortsett fra savnet

Hvilken byrde døden er for livet

For i blant er det enklere å stirre i en retning hvor man ikke kan se noen ting

Nå er du voksen, sa faren og prøvde å holde tårene tilbake. Nå er du fri til å gjøre nøyaktig hva du vil med livet ditt. Jeg lurer på å ta et hvilår, sa hun. Hm, sa moren. Skal du begynne med narko også, sa faren? Du kan velge helt selv hva du skal studere videre, sa moren. Lege eller ingeniør, sa faren. Valget er ditt.

Lørenskog var for henne symbolet på dårlig smak og utkant. Det var alle de sidene av folkedypet hun hadde allergi for. Og etter at hun hørte at kallenavnet var L-Wood, hadde hun aldri kalt steder noe annet. At hun selv var fra Skjetten, med en far som likte amerikansk rock i fire fjerdedels takt, så ikke ut til å bety noe. Eller kanskje det var nettopp derfor hun måtte markere så kraftig

Noen av livets stunder vil alltid følge oss, de er lysende stener som vi tar frem når det begynner å mørkne rundt oss

(...) man er begynt å bli eldre, og og en dag går det plutselig opp for en at en ganske sikkert bare har dette ene livet, og hvordan skal en forsvare det? Når man er yngre tenker man ikke på dette i det hele tatt, da har man mer enn nok med bare å leve, være til, strekke ut livet. Men så våkner man en dag midt på den livets vei vi har å vandre, slik Dante skriver, og kjenner det i egne knokler at mulighetene bli færre for hver dag som går-og at gjentagelse tar stadig større plass i tilværelsen. Da begynner man å lengte etter noe annet, en annen horisont, ikke nødvendigvis en som er bedre, på en måte er den kanskje heller dårligere, men for deg er den ny. Noe føyes til i livet ditt, gjentagelsens hjul går bitte lite grann saktere. Er det flukt? Jeg har spurt mer selv de samme spørsmålene. Det er rart, søster, at man ikke umiddelbart kjenner forskjellen på flukt og motet til å endre livet sitt

Det var lettere å ta imot penger fra foreldrene mine enn å slutte å shoppe og kjøpe kaffe på  kafé hver dag

Iblant må man glemme for å overleve

Middagen tar førtifem minutter, og da de er ferdige, ser kjøkkenet ut som en krigssone, og moren og faren har sagt en halv setning til hverandre

Vil du ha kaffe? spurte Jacob, og Ari svarte automatisk ja, selv om han ikke hadde lyst på kaffe, og sist av alt hos Jacob, som pleier å helle opp en så tynn blanding at man kan se til bunns i koppen- mennesket skal kunne se til bunns i sitt eget liv, men ikke i kaffekoppen sin

Presset la jeg fra meg i bunnen av doskålen

Jeg husket ikke sist jeg hadde sovet på dagen. Jeg hadde ingen forklaring på hvor sovestunden på dagtid hadde blitt av, men jeg savmet den ikke. Jeg hadde det oppriktig bra. Jeg kunne kjenne på følelsene mine for første gang på tre år, og det var rart på en god måte. Etter tre år i et flatt følelseslandskap var det nesten som å møte seh selv på nytt. Som å møte en gammel, kjær venn. Plutselig husket jeg hvordan det egentlig skulle være. Nå kunne jeg gripe om det jeg følte. Kjenne på det og oppleve det. Det var fantastisk å kjenne frysingene på armene og tårene presse bak øynene når jeg så sesongfinalen av Tangerudbakken. Det ville aldi skjedd da jeg fikk på medisiner. Velkommen skal der være, tenkte jeg. Jeg har savnet dere, følelser.

Jeg tenker på hvor mørkt det kan være i kroppen til et menneske

Det handler ikke om å være flink, sier han. Det handler om å være modig

Pappa som er livredd for å leve, men dødsredd for å dø