Bokelskere.no

Man blir kanskje helt stille på innsiden når det er så lite som skjer? sier han

Eller så hører man bråket på innsiden mye bedre, sier hun

Det skal åpnes et rom i meg som jeg ikke veit finnes, og det rommet skal være uendelig stort, noe evig i en kropp som skal dø, mens den kjærligeten skal leve også etter at jeg er død og begravet. Men jeg kan velge å aldri åpne det rommet, og dermed også slippe alt det som følger med, som jeg er redd for. Alle disse tinga jeg er redd for, som er det første jeg tenker på hver gang noen spør om jeg vil ha barn

En gang var hun så vidt en halvmeter høy og stavra rundt på parketten og trengte meg til alt, og det var slitsomt, men jeg vil heller bli trengt enn å være overflødig

Det er de som er med bekymringer, de hjelper ikke til så mye, svarer hun. Men de er der allikevel

Alle spørsmåls mor:Men vil du ikke at noen skal passe på deg når du blir gammel?

Jeg står igjen her, helt aleine, og inni meg roper en stemme: Jeg skal aldri ha barn, aldri, aldri, aldri, og jeg mener det selc om jeg ikke tør å si det høyt

Invalid. Uten verdi betyr det

I skjemaveldets og juristenes verden fantes det ikke mennesker. Bare forlik

Hun husket fortsatt lukta av hodet hans når han sovner på fanget hennes foran tv-en på lørdagskveldene. Som nybakt brød. Og en vakker dag hadde han bedt henne om å banke på døra og før hun kom inn på rommet hans

Oppdragelse er et stort ord, er sånt man kan bruke i bøker og informasjonsskriv. I virkeligheten gjør alle bare så godt de kan

Hva skal vi gjøre, tenkte jeg. Når dette er over. Når vi er ferdige med all sorgen. Når vi har kommet oss igjennom det, hvis vi gjør det, hva i all verden skal vi foreta oss da

Hun gikk ikke lenger rundt og var så bekymra.Guttungen hadde flyttet ut, mannen lå i grava

Men de tenkte ikke lenger på krisen som en fase. Den var livets gang. Den var en skjebne. Den var deres skjebne.

Anthony så på faren. Det var ansiktet til en sliten mann som drakk for mye og sov for lite

Hos dem var man enten oppsagt, skilt, bedratt eller kreftsjuk

Mennene snakket lite og døde tidlig. Kvinnene farget håret og betraktet livet med en optimisme som falmet med tida

Anthony hadde nettopp fylt fjorten. Etter skolen pleide han å proppe i seg en hel baguett med La Vache quo Rut. Det hendte at han satt og skrev låter om natta, med hodetelefoner på ørene. Foreldrene var idioter. Til høsten skulle han begynne i niende

Det virker som om døden kan få samvittigheten til å slipe hardhet ned til noe som minner om tilgivelse

Kan man bli enige om et barn? Ikke bare om å få det, men hvordan leve med det? Eller skjer det som skjer når to mennesker leser den samme, litt vanskelige teksten? Enige om en ting: God tekst, litt vanskelig. Uenige om alt annet.

Så enkelt er det å tenkte godt om fortida, tenker han, så lett er det å savne absolutt alt.