Bokelskere.no

Så lurt! Og så snilt at du tipser oss som ikke tenker så langt av oss selv :)

med "spesialelever" går jeg ut ifra at du mener elever som har lærevansker eller adferdsvansker/psykiske vansker som gjør skolearbeidet vanskelig. Men de elevene har krav på å få sin egen opplæringsplan i de fagene/områdene som er vanskelige for dem. Det betyr at målene for opplæringen deres ikke er de samme som for de andre elevene - og ikke de samme som blir målt på klassens prøver. Disse elevene blir derfor ofte fritatt fra prøvene, eller de får ta dem under andre forhold, for eksempel alene med lærer eller uten tidsbegrensning.

Jeg elsker også denne boka. Men det er en samskriving mellom Jostein Gaarder og Klaus Hagerup. I regi av det store bokåret,som det kommer god fram i boka. Har hørt boka på lydbok siden barneskolen hver sommer, føler nesten at det ikke blir sommer uten...

Og skal vi følge logikken her er det fordi folkebibliotekene er den eneste forlystelsen i Finnmark? Tihi. Det er forresten ikke sosialistisk flertall. Det er sosialøkonomisk. Hvor usexy er det, 'a?

Det høres jo ut som om du vet hva du gjør bedre enn de fleste som svarer i tråden her. Hvis målet ditt er å bli en del av det litterære miljøet og å skrive vakkert, virker det for øvrig som om alle som har svart tror du sannsynligvis vil komme til helt rett sted. Kos deg!

Reginedagan i Bø ga ut Regine Nordmanns debutroman Stængt på nytt i forfjor. Etter å ha lest den skulle jeg gjerne ha sett alle hennes romaner i butikk. Særlig Bortsat, kanskje, fordi den akkurat som Stængt viser hvordan nordmenn for hundre år siden sleit med det mange andre sliter med i dag. Stængt handler om tvangsgifte og Bortsat handler om barn som blir satt bort til fremmede - realiteten for alle våre enslige mindreårige asylsøkere i dag.

Tror du ikke det er rimelig individuelt, da? Både i forhold til hvordan man lærer best, hvordan man skriver og hvor mye intenst forfatterliv man har bruk for?

Har du søkt og kommet inn er det vel fordi du har lyst og det passer deg og du passer dem. Som noen sa, det kan i alle fall spare deg noen år i utvikling, og du lærer sikkert ting det hadde vært vanskelig å lære på andre måter.

Samtidig syns jeg også det er viktig med livserfaring. Det gjelder jo ikke bare å skrive godt - som veldig mange norske forfattere gjør - men også å ha noe å fortelle - som mange norske forfattere ikke har. Hvis det finnes likheter mellom skriveskoleforfattere er det kanskje at en del av dem er mer opptatt av å fortelle pent enn av å fortelle noe.

Jeg forestiller meg jo at man ikke opplever så mye grensesprengende på forfatterstudiet i Bø. Det kan jo være at en jobb på rusinstitusjon eller som snekker eller som byssejente eller som securitasvakt, et engasjement i FpU eller Røde kors eller Bellona eller Muslimsk Studentunion, eller en ferie til gruvene på Svalbard, heksene i Glastonbury, slummen utenfor Johannesburg eller en paradisøy i Stillehavet kunne være en god tilleggsinvestering.

Lykke til!

Kunne ikke sagt det bedre selv.

Leseprøver er jo ikke lagd for å være morsomme. Leselyst er viktig, men livet er ikke bare moro og skolen skal forberede deg på livet.

I livet ditt kommer du til å måtte lese en hel masse kjedelige, uinteressante, vanskelige og dumme ting. Leseprøvene er laget for å måle hvor godt du kan klare å løse de oppgavene, og da er tidspress en vesentlig faktor. Ingen arbeidsgiver syns det er greit at du bruker to timer på å lese og forstå en enkel manual fordi du syns den er kjedelig. Å måle hvor godt du leser er nødvendig for å finne ut hvor god skolen har vært til å lære deg å lese, og det er jo det som er det viktige med testen, ikke ditt personlige resultat. Samfunnet bruker utrolig mye penger på skole, og er nødt til å forsikre seg om at pengene kommer til nytte!

Som de fleste andre elvener, oppfordres du helt sikkert til å lese hver dag (gjerne i en sofakrok med tekopp og sjokolade), i tillegg til den lesingen dere gjør på skolen. Hvis en test eller to i året kan ødelegge den lesegleden du har opparbeidet deg resten av året, kan jeg ikke la være å tenke at det virkelige problemet kanskje er at du har for liten trening i å gjøre ting du ikke liker ...

I "den siste viking" av Johan Bojer (anbefales!) opptrer han Kaneles. Et fantastisk navn. guttungen skal være glad for at jeg ikke leste den boka før ganske nylig, ellers hadde han nok gått rundt og hett det.

Berte-bøkene burde begge kunne kose seg med. Eric Carles larven aldrimett og arbeidsomme edderkopp og sure marihøne likeså. Og Muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsja på hodet hans. Pulverheksa blir fort populær, og har den store fordelen at det finnes gode inspillinger med mye musikk som kan avlaste lesingen innimellom.

Jeg må presisere at boka har EN skrivefeil. Hadde det vært flere, eller et generelt slurvete språk, er jeg helt enig i at det ville vært relevant, men en ortografifeil i en bok som har et nydelig, formålstjenelig og åpenbart veloverveid språk syns jeg virkelig ikke er noe å henge seg opp i.

Jeg samler vel i grunn på ringenes herre, også, ettersom jeg har den på engelsk, to bokmålsoversettelser og nynorsk og hobbiten i alle pluss tegneserie. Og alle filmene, selvsagt, og The Silmarillion, og dessuten Tolkiens Sigurdssaga. Og jeg samler Katherine Kerr, og har komplett Harry Potter på engelsk og har begynt å kjøpe dem inn på norsk, riktignok i pocket til guttungen. Uff, jeg er visst egentlig en ganske håpløs samler når jeg begynner å tenke etter!

Etter anbefaling fra Avil og gave fra Caterina Cattaneo, har jeg lest "TractionMan" for guttungen. Han var oppslukt gjennom første halvdel, lo hysterisk gjennom den siste, leste hele boka selv (bombe!)og tagg meg så til å lese den enda en gang før leggetid. Og jeg koste meg også, begge gangene jeg leste den. Det er en leken bok om lek. Den har ingen alvorlige budskap, den er verken pedagogisk eller lærerik, men den er vanvittig morsom og dessuten vakker og varig - den kommer til å bli lest tusen ganger og vi kommer til å oppdage stadig nye fine detaljer i de innholdsrike bildene. dette må jeg blogge om, tenkte jeg, og så lette jeg på nett etter et bilde og fant en kritikk.

Den er skrevet av en voksen. Fair enough, liksom. Men må man være så til de grader snusfornuftig, grå og dønn kjedelig litteraturvitersk? Vi snakker om en bok for barn, De gir beng i at det er en skrivefeil i boka. De lever omgitt av episodiske fortellinger og opplever det ikke som det minste vanskelig å nullstille seg for hvert oppslag. Tvert imot vil jeg tro det er en befrielse å slippe å prøve å holde tråden i en lang, innvikla historie slik kritikeren som voksen ikke lenger må streve med. De skjønner at boka ikke er inspirert av reklame slik kritikeren misforstår, men av tvserier om leker, og de ser umiddelbart at boka i motsetning til de fleste av disse seriene tar lekene og leken på alvor slik fantasilekende barn selv er mestre i.

Burde ikke barnebokkritikk handle om hvorvidt boka har kvaliteter barn trenger og setter pris på? Ikke om hvorvidt en voksen litteraturviter klarer å gjenkjenne den type handling hun mimrer om fra sine egne barnebøker i sin egen akk så svunne barndom?

Jeg prøver å lære elevene mine så mange rare gamle ord som mulig, men jeg kjenner at jeg kjemper mot tidevannet. Ord går av moten så fryktelig fort! Leseprøvene som er laget for 15 år siden er ubrukelige fordi ingen førsteklassinger lenger vet hva en bluse eller et krus er. Da nytter det så lite at jeg kommer med mine papilotter og mamelukker, altså.

Jeg samler på Neil Gaiman, Sarah Waters og Stella Duffy, Nemi og Gyldendals Gode Pikebøker med blå rygg.

Har ved flere anledninger arrangert en "quis kolleger har du". Da må du få alle til å skrive noe rart om seg selv, noe de andre ikke vet og ikke ville gjettet. Så plukker du ut de morsomste og lager en quis av typen "hvem har vært med på reisesjekken? Hvem har hatt en kvelerslange i bånd?". Det er minst like morsomt å se hvem folk TROR har vært med på reisesjekken som å finne ut hvem som faktisk har gjort det!

Jeg gleder meg faktisk litt. Death er dødshot.

Når? Jeg vil komme!

kanskje du kan finne noe her: http://www.llf.no/Katalog2006.htm