Bokelskere.no

De mest behagelige bøkene jeg vet om å lese høyt er Thoril Thorstad Hauger sine - Røvet av vikinger og Flukten fra vikingene og Ravnejenta og Sigurd Dragedreper. De er desverre litt utgått på dato, mye gammeldagse ord og vendinger og vanskelige å henge med på for barn som ikke er ekstremt lesevante eller minst ti-elleve (og jeg husker godt at vi var åtte da vi løp rundt og lekte Tir og Reim og Sigurd!). Men for den som leser er de vidunderlige. Har brukt dem som terapi på mellomtrinnet etter å ha slitt meg gjennom Harry Potter - som er det absolutt verste man kan prøve å lese høyt. Vondt i tunga!

Jeg syns du skal lese den siste novellesamlingen til Jan Grue. Den heter "Ubestemt tid" og alle novellene handler om tid - som kommer, går, eller reises i. Veldig morsom, veldig god og med mange rare tanker jeg ikke hadde tenkt før.

Den hadde jeg glemt! Jeg drømte om å finne hull i tiden kjempelenge etterpå :)

De mest komersielle forlagene ville ELSKE å lansere en fjortenåring - forutsatt at manuset er godt. Alderen din er ingen hindring, det er en stor fordel.

Er det lov til å anbefale egne bøker her? Blodmånenatta er bare nesten fantasy, en blanding av realisme, folkeeventyr og norrønt mytestoff, men den er nå nær nok til at få anmeldere har sett forskjellen :) Rikt illustrert av fabelaktige Knut Andre Solberg, spennende og skummel, lett tilgjengelig språk men ingen lettlest-bok.

http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=4197&isbn=9788202340681&view=text_13

Jeg elsket Dimsie! Utrolig fascinerende med internatskolebøker for ei norsk rampejente på åttitallet.

Send til alle! Begynn med de store, for der er sjansen størst for å få en konsulentuttalelse selv om man ikke blir antatt med en gang. Det kan han gjøre i morgen, og så har dere sommeren på å lete etter forlag og finne ut hvem som har gitt ut hva av sci-fi. Spør for eksempel i spesialbutikkene, Outland og Avalon (hvis den finnes lenger?).

Fordi det skrives så lite sci-fi i norge og fordi vi som liker sånt gjerne er geeks som liker å treffe andre geeks, ville jeg dessuten tatt kontakt med publiserte forfattere og spurt om de kunne ta en titt på den første kapittelet. Det kan godt hende han eller hun sier ja.

Poenget mitt er at det første han trenger kanskje ikke er et forlag som sier ja, men folk som kan fortelle han hva som skal til for at noen skal si ja - og ork til å jobbe gjennom manus en gang til før han sender det fra seg.

Jeg som driver og utgir bøker selv bør vel egentlig være helt stille, men jeg er så inmari enig ... Det er nok få land som har så mange flinke forfattere som oss - men herregud så lite folk skriver om!

Og veldig mange mener jo at det er en bra ting, at litteraturens eneste mål må være god litteratur og at god litteratur er det samme som god form. En hel masse forfattere begynner sin karriere med et ønske om å fortelle historier, men så opptas de i sirkelen av navlebeskuende formfantaster og begynner på sin "reise bort fra historiene og inn i språket". Mange flere hadde egentlig aldri noe å si, de bare liker å lage setninger og glir rett inn i ringen. Det er en stor sirkel etterhvert, og de som sitter i den er så opptatt av hverandre at man må rope minst så høyt som Nygårdshaug gjorde for å få oppmerksomheten deres - og da biter de hodet av folk som straff for at de ble forstyrret i sin dyrking av seg selv, hverandre og Språket.

Jeg elsker språk - fordi det kan brukes til noe. Språk uten innhold er som bodybuilding med steroider - masse store, glinsende muskler som ikke kan brukes til noe annet enn å vises fram. Gi meg en god, svett kroppsarbeider hvilken dag som hest!

Det er ikke skrevet noe som er i nærheten av balansert verken om han eller av han, så du kan like godt lese selvbiografien :) Bare ha i bakhodet at han pynter godt på ANCs historie og selvsagt demoniserer alle som ikke til en hver tid var enige med dem. Det står liksom ikke et ord om drap på medsoldater ved vag mistanke om tysting, internering og tortur av folk som kom med kritikk eller person- og gruppekamper internt og han nedtoner sterkt sin egen tilknytning til apartheid-regjeringen mens han satt "fengslet" de siste årene. Han har ingen respekt for andre sørafrikanske frigjøringsorganisasjoners bidrag til kampen, og han gir forbausende lite kreditt til de andre afrikanske bevegelsene som etterhvert som de overtok makta i sine egne land støtta ANC enormt økonomisk og militært - ofte med store konsekvenser for landenes egen befolkning. Han glemmer også å takke Sovjet for fullfinansieringen :) Men som fortelling om han personlig, og som et innblikk i Sør-Afrikas dramatiske historie og konsekvensene av apartheid, er den god nok, spennende og ganske godt skrevet. Og hvis man bare leser med et litt kritisk blikk er den ikke så verst informativ.

Du får dem her: http://www.amazon.com/Ghost-Closet-Nancy-Hardly-Mystery/dp/1573442283

Jeg elsket mye som er nevnt her - Katitzi, Frendeløs, Den uendelige historien, og momo og kampen om tiden ... Men det jeg kanskje husker aller best, er mammas gamle ggp-bøker - sikkert mye fordi jeg eide dem, ikke lånte på biblioteket, så jeg kunne lese dem så ofte jeg ville. Barna på Lilleøya og Speiderleiren var mine absolutte favoritter - og så alle bøkene om Puk.

Og så husker jeg mitt aller første lesekick - ei bok jeg leste om igjen gud vet vor mange ganger på rappen - som handla om noen unger i en drabantby som hadde "krig" med ungene i naboblokka og lagde hemmelige signaler og planer for bekjempelse av de onde nabobarna. Gjorde stort inntrykk - sikkert fordi jeg hadde så mange onde nabobarn jeg gjerne skulle ha bekjempa ;)

En av mine største opplevelser! Noen ga dem til faren min som plutselig kom hjem med ÅTTE fantastiske bøker som til og med var bare mine! Det var grenser for hvor mye jeg fikk låne av gangen på biblioteket og vi hadde ikke råd til å kjøpe i nærheten av så mange bøker som jeg ønsket meg, så den helt uventa julaften der glemmer jeg aldri. Leste og kjente på at jeg var lykkelig til jeg sovna over bok nummer et eller annet nærmere stå-opp-tid enn leggetid ...

De eneste parodiene jeg har lest er "Nancy Clue"-bøkene (Nancy Clue and the not so nice nurse og Nancy Clue and the Hardly boys) som er lesbiske parodier på Frøken Detektiv holdt i nøyaktig samme språklige stil som originalen. Hysterisk festlig :)

Oi, for en utfordring! Får holde meg til spørsmålet, bøker, ikke tegneserier og best, ikke størst inntrykk der og da, og ellers ikke ta det så nøye at oppgaven egentlig er umulig: - American Gods, Neil Gaiman - Menneskehavn, John Ajvide Lindquist - Mesteren og Margarita, Mikhail Bulgakov - Beloved, Toni Morrison - The fifth child, Doris Lessing - Sort Messe, John Dickinson Carr - Gulldronning, Perledronning, Margaret Skjelbred

Hæ? Dårlig til å telle, sier du? Jeg er humanist, hva hadde du venta?

Jeg er inspirert av Tonje Vold som holdt et fabelaktig foredrag om sørafrikansk litteratur før bjørsonforelesninga til Andre Brink under litteraturfestivalen på lillehammer. Så nå har jeg skaffa meg The restless supermarket og The cry of Winnie Mandela og Country of my scull - men aller først skal jeg lese Andre Brinks biografi Fork in the road. Nettop ferdig med Nelson Mandelas Road to freedom, og har lest opp igjen Part of my soul went with him av Winnie Mandela og biografien Winnie Mandela, a life.

Om jeg jobber på manus med handling fra Sør-Afrika om dagen? Joda, stemmer det.

Jeg er bedt om å nominere ti dikt til en samling av de 100 beste norske. Her er lista mi:

Voluspå – norrøn utgave (eventuelt nynorsk oversettelse) til vektløfterinnen Ruth Kasirye – Bertrand Besigye Jacob Sande – Etter ein rangel Å være i livet – Halldis Moren Vesaas Den korsfestede sier – Inger Hagerup Den dag kjem aldri – A O Vinje Du må ikke sove – Arnulf Øverland Amor Fati – Andre Bjerke De voksnes fest – Andre Bjerke Mitt hjerte – Jens Bjørneboe

Hvordan ser din liste ut?

Hvis du skal sammenligne boka med Hobbiten ville jeg valgt "Veien til Frihet" av Nelson Mandela, fordi historien hans har så mange paralleller til Hobbitens. Men du får kanskje ikke velge biografier?

En annen bok som kunne vært interessant i sammenhengen er "Julys People" av Nadime Gordimer fordi det er en bok om en virkelighet hvite sørafrikanere ventet på og fryktet, men som vi nå vet aldri skjedde. En slags realisme-fantasy ...

Ellers er Regine Normann en forfatter som blander overnaturlige elementer i superrealistiske fortellinger, "Eilert Hundevart" er et fantastisk eksempel på det. Og hva med søramerikansk magisk realisme?

Ja, det er både spennende og veldig, veldig givende. Det er ikke mye jobb heller, men den jobben man gjør er superviktig! Det er utrolig hvordan man med perfekt norsk og en viss forståelse for hvordan Norge virker kan forandre livene til folk med en telefonsamtale innimellom.

Ta kontakt med overformynderiet i kommunen din. Mange steder er det stort behov for verger. Hvis du som har erfaring med gruppa har noen tanker om hvilke barn du tror du kan gjøre en god jobb for, gir du bare beskjed om det, i alle fall her i Oslo tar de hensyn til sånt.

Jeg driver i grunn ikke så mye med fritid om dagen, jeg. Jobber med lesing og skriving og prøver å ta vare på familie og venner. Inbiller meg stadig at jeg skal bli flink til å spille piano og skrive nye sanger på gitar og lære meg latin og ta svart belte i karate og gå turer i skogen og rydde tid til å spille brettspill og kjøpe meg WII, men det blir nok ikke i år, heller, ser det ut til.

Det eneste jeg har klart å rydde plass til er å være hjelpeverge for enslige mindreårige asylsøkere. Det er fint, men jeg veit ikke om det kan regnes som en interesse, akkurat ...

Ofte handler det jo om at mange guttehjerner leser mindre effektivt enn mange jentehjerner og følgelig trenger mer trening for å oppnå så gode avkodingsferdigheter at de har energi igjen til å danne bilder i hodet. Og alt for få gutter får den tekniske treningen, fordi man forventer at lesing skal være morsomt fra første øyeblikk. Seksåringene får bøker det er meningen at de skal kose seg med, og så lider både de, læreren og foreldrene nederlag når de faktisk bare syns det er et ork. Gir man dem tekniske oppgaver som ikke er ment å være morsomere enn plusstykker, store mengder øving i å lese høyt og en forståelse av at de ikke trenger kose seg med å lese for å bli flinke til det - begynner de aller fleste av dem faktisk å kose seg med å lese.

Det er lettere å finne lesegleden på egenhånd etter at man har blitt teknisk god enn å bli teknisk god på egenhånd etter at en flink lærer har gitt en lyst til å lese!

Ikke dermed sagt at man ikke kan hjelpe dem med begge deler ...