Bokelskere.no

Jeg ser at til og med forlaget ikke lenger har innbundne utgaver i sitt sortiment - så da må man vel over på det private markedet eller bruktbutikker? Hva med å etterlyse på Facebook?

Jeg avbryter bøker som ikke fenger meg, og har satt som mål at 100 sider er grensen for når jeg kan ta denne avgjørelsen. Muligvis skumleser jeg resten bare for å få med meg slutten - eller evnt oppdage at boka tar seg opp.
Siden jeg har bokblogg og skriver om alle bøkene jeg leser (også avbrutte) er jeg nøye med å presisere det hvis jeg har avbrutt en bok. Da skriver jeg ingen anmeldelse på den, men en liten forklaring på hvorfor boka ikke fenget meg...

Da er verandadagene over for i år, fremover blir det innekos med kakao og gode bøker mens regnet trommer utenfor. Etter å ha vært hjemmefra i 3 uker er Get-opptakeren ganske full, jeg er derfor usikker på hvor mye lesing det blir denne helgen. Bøkene ligger uansett ikke langt unna om jeg trenger en dose.

Hovedfokuset denne helgen blir nok på In One Person av John Irving, jeg er på akkurat samme sted som jeg var forrige helg.
Jeg leser også The evil within(ekstern link), dette er en samling horrornoveller av forskjellige forfattere. Som vanlig i denne type samlinger er det varierende kvalitet.
Ved siden av leser jeg Liv og dikt i lag av Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas med Olav Vesaas som redaktør.

God helg!

Det er noen bøker jeg synes fortjener en ordentlig sjanse, det er de bøkene jeg vil like og gjelder ofte klassikere eller bøker med ett alvorlig eller interessant tema. Det skal det mye til for at jeg avslutter de, da legger jeg de heller bort en stund for å ta de fram når motivasjonen er større.

Andre bøker har jeg ikke noe særlig forhold til, det er ofte gratisbøker jeg har lastet ned gjennom Amazon.com, de avslutter jeg relativt fort om jeg finner ut at de ikke fenger. Av erfaring vet jeg at det er mye forskjellig kvalitet og jeg orker ikke å kaste bort tiden om jeg merker at jeg ikke får noe ut av det. Da holder det gjerne med dårlig språk, mye feil eller lite interessant handling.

Tidligere fullførte jeg nesten alt jeg begynte på, men nå er jeg litt mindre tålmodig. Det er nok mest tanken om at jeg kan gå glipp av noe som gjør at jeg ikke avbryter flere bøker. Synes jeg boken er direkte dårlig så avbryter jeg allikevel, da er det ikke verdt det om de siste 5 sidene skulle være fantastiske.

Jeg er litt usikker på hva jeg egentlig mener om boken, alt i alt sitter jeg igjen med et inntrykk av at jeg likte den. Men underveis hadde jeg noen opplevelser av at dette kanskje ble litt mye – litt overdrevent i forhold til bildet som tegnes av Carmen Zita, jeg sliter litt med troverdigheten til henne. Les hele min omtale på ritaleser.com

Tragedie og komedie i klassisk tid

Takk for godt nytt! Har hatt planar om å skaffe meg den engelske utgåva, ja, saman med Pictures From Italy.

Gresk lyrikk før 480 f.Kr.

Ikke helt innertier...

Tja...

Fantastisk!

Anbefales!

Tre bøker kommer nok på min liste for beste bøker i juli:

Bienes død av Lisa O'Donnell
Ildmannen av Torkil Damhaug
Forsvinningspunktet av Val McDermid

Det høres ikke bra ut, du får ha lykke til med valpen.

Føler med deg, har vært i en liknende situasjon selv og husker hvor kjipt jeg syntes det var.
Håper det løser seg for deg snart :-)

Takk, jeg skal nyte de siste dagene mine.

Denne diskusjonen begynte som en diskusjon om hvorfor Marlo Morgan sin bok var svindel, noe jeg mener man kan diskutere uten å ha lest den, men sånn som diskusjonen har utviklet seg kan jeg være enig i at det er en fordel å ha lest de. Allikevel så mener jeg man kan diskutere rammene for bøkene, som skiller seg sterkt fra hverandre på noen områder, mens de på andre områder kan sammenlignes. Det kan uansett argumenteres for at de begge har utnyttet andre uten å tenke så mye på hvordan det vil påvirke de det egentlig handler om. Nå tviler jeg ikke på at Åsne Seierstads bok utlever og skader mer enn kanskje Marlo Morgans bok gjør, men det endrer ikke det faktum at Morgan utnyttet Aboriginerne og villedet alle leserne sine.

Om samene har reagert på noe kan jeg ikke huske å ha fått med meg, men så må jeg også si at det ikke er det emnet jeg har mest kunnskap om. Hele verden har vel hatt en tendens til å utnytte sine urinnboere på ett eller annet tidspunkt så det er sikkert mulig finne noe.

Da er det siste helg på verandaen før jeg må tilbake i "hulen" min, forhåpentligvis blir det hvertfall litt sol så jeg får fullført Wuthering Heights.
Igår begynte jeg såvidt på In One Person av John Irving, jeg er litt usikker på om dette er en bok som passer meg, men jeg får gi den en sjanse før jeg bestemmer meg. Det er noe som får meg til å lese videre.
Om jeg trenger noe med litt mer tempo så tenker jeg å prøve meg på The Shadow Hunter av Michael Prescott.

God helg bokelskere!

Du beskriver det så godt: Som Leikvoll skildrer det onde så brutalt, like vakkert skildrer han det fine, det vare, sarte.

Men jeg orket ikke å lese boka ferdig. Har lest "Fiolinane" og det var rett og slett nok. Jeg lånte boka på biblioteket nå i sommer, men klarte ikke å finne "roen" til å absorbere innholdet. Kanskje ville jeg lest den ferdig om boka stod i min egen hylla slik at jeg kunne tatt den fram innimellom, men nå ble den levvert tilbake uten forlengelse.

Jeg har, som deg, også lurt litt på hva det er i/hos forfatteren som gjør at han kan skrive bøker som dette. Det kan man jo bare spekulere i, men bokprogrammet (NrK), hadde i 2012 et intervju med Leikvoll der man fikk en liten anelse i alle fall. Programmet er ikke tilgjengelig, men her kan en lese hva Leikvoll selv sier om forfatterskapet sitt.

Siden jeg ikke har lest noen av bøkene blir det litt vanskelig å kommentere om de kan sammenlignes, men jeg kan jo prøve. Begge bøkene er kontroversielle og har fått kritikk for å utnytte sårbare mennesker, det har også blitt diskutert hvor sannferdige de er og om de burde blitt utgitt som skjønnlitterære verk. Det er også noen viktige forskjeller, Åsne Seierstad har vært der og levd det livet hun skildrer i boken, uenigheten ligger vel i hvordan hun har fremstilt personen og om hun har tatt seg noen kunstneriske friheter. Marlo Morgan har tatt det hele ett langt skritt videre, hun har funnet opp hele historien.

Selvfølgelig behøver vi ikke å bli provosert av dette, men jeg hadde personlig følt meg lurt og blitt skuffet om en jeg trodde på og så opptil, i ettertid viste seg å ha villedet meg med vilje.
Etter press fra Aboriginerne har Morgan innrømmet at det hele var en "hoax", men hun trakk tilbake tilståelsen da utgiveren mente det kom til å skade salget av boken.

Her er en side som forklarer saken om Marlo Morgan og hva som er feil med historien hennes.