Bokelskere.no

Siden e-postforholdet starter på første side, og det drøyer lenge før Elias stjeler mappen tilbake, så synes jeg forlaget røper vel mye av handlingen her.
Elias er 16 år, nyinnflyttet til Oslo fra en vestlandsøy og går på kunstskole. Susanne er 17 år og går på videregående. Hun skjønner seg ikke på Elias sin kunst, men liker peststøtter og andre sære installasjoner, som nedlagte fabrikker og gravstøtter. I brevvekslingen sin har de begge ungdommers litt usikre tanker om seg selv, men skråsikre tanker om verden. Det er intet mindre enn nydelig og ettertenksomt. Spesielt likte jeg det hun sier om bildet av fotspor i snøslaps på en byggeplass.
Elias snakker nynorsk og Susanne bokmål, dette fungerer fint i boken også for meg som må ta litt sats for å lese nynorsk.

Nå har jeg nettopp avsluttet boka, og lest alle de positive anmeldelsene. De henger jeg meg på, men ingen nevner Sonja, kona til Ove. For meg ble bekjentskapet med Sonja en fin opplevelse. Sonja som godtok Ove, med alle hans særegenheter, Sonja som elsket Ove tross alle hans "vrange" sider. Jeg synes kjærligheten mellom Sonja og Ove ble så utrolig fint beskrevet i boka og selv om denne boka er morsom, finnes det også flere ting å tenke over i ettertid.

Tommel opp! Koste meg med denne, og gleder meg til å lese mer av Jan-Eril Fjell! :)

Humor i bøker er egentlig ikke min sterke side og jeg har også lite sans for sånn teit "snublehumor". Så at en bok som handler om en grumpy gammel mann som stadig misslykkes i å ta livet av seg, skal fenge, var heller liten. Men fenge gjør den. I begynnelsen ble jeg oppriktig overrasket over at jeg satt og lo, og når jeg kom inn i handlingen nikoste jeg meg med boken.
Ove er virkelig ikke et elskelig vesen, men måten konen hans elsket ham på, og hvordan naboene behandler ham, gir et perspektiv som gjør at en ser at han virkelig går an å bli glad i. Han er veldig sær og utrolig ensom mann, som strever med å passe inn i alle de små hendelsene, som tilsammen utgjør livet vårt.
Boken er enkelt skrevet, med kronologisk handling med tankesprang tilbake, sånn at personligheten hans får kjøtt på beina. Språket inneholder mange finurlige gullkorn, så jeg fniser gjenkjennende til mye. Jeg blir fort glad i Ove, og håper selvfølgelig at han ikke skal lykkes i sine forsett om å ta livet av seg.

Ja, ei perle av ei bok! Aldri er Lars Saabye Christensen så god som når han skriv om oppvekst i 1960-åra (meiner vi som voks opp i 1960-åra)! Samtidig har boka eit perspektiv på livet som peikar langt ut over dette viktige tiåret; Forfattaren går frå Skillebekk i Oslo i 1965 til noko langt meir, noko å lære om livet av (jf. figuren Aurora Stern - eg skjønte tidleg kven ho fekk blomar frå). Glimrande skriven og lesen - med ein talefeil eg ikkje har vore klar over før nå.

Denne boken er som en film, uvanlig gode beskrivelser av dynamikk, følelser og stemninger blant menneskene vi blir kjent med. Her er også levende beskrivelser av sulten, støyen og skitten de lever i i Leningrad denne høsten.
Romanen kan kanskje føles litt "rolig", men interessant, ettertenksom, følsom og spennende på en og samme tid. Her noen fantastiske beskrivelser av hvordan Sjostakovitsj bøyer hodet og skriver musikk mens murpussen drysser fra veggene og bøker faller ut av hyllene.
(Mye mer på bloggen)

Det forklarer "fraværet" ditt fra bokelskere. Har blitt vant til de ukentlige oppdateringene dine :-)
Leselysten min har akkurat kommet tilbake etter en lengre periode, så jeg kjenner meg igjen i det.

Da håper jeg du også får en jul som går fort :-)

Det er imponerende at du i det hele tatt prøver! Som tidligere tysk-elev gjennom 3 år er det pinlig hvor lite tysk jeg husker.

Det er mange som har det som deg denne måneden, det er viktig å huske på oppi alt styret om hvor hyggelig alt skal være. Uansett om det er julen, stresset eller mørket man ikke liker så går det heldigvis over. Da håper jeg den siste uken går like fort for deg som resten av måneden har gjort. :-)

Middlemarch er jeg spent på og, men jeg prøver å holde meg unna fram til nyttår hvertfall. Med teflonhjerne er det viktig å ha handlingen friskt i minne til diskusjonene :-)

Og plutselig var førjulshelga her! Er det bare jeg som ble overrasket av at den kom så fort?
Julen skal feires i julehuset/barndomshjemmet så jeg er veldig avslappet når det gjelder stressvask og julepynt, allikevel lurer jeg på hvor adventstiden ble av.

Denne helgen skal jeg bare slappe av og lade opp til jula, og hva er mer perfekt enn å gjøre det med bøker. Jeg begynner med Outlaw av Troy Mason, dette håper jeg er en spennende biker-historie. I min jakt på en "Sons of Anarchy" lignende bok har jeg kommet over en god del bøker som ligner mer på "Fifty shades" enn jeg liker, denne tror jeg er mer det jeg er ute etter. Forhåpentligvis er den spennende nok til at jeg også rekker å lese en bok for å få på plass julestemningen. Planen er å gjenlese A Christmas Carol av Charles Dickens før jeg drar hjem og feirer jul.

Hva leser du denne førjulshelgen?

Ønsker alle bokelskere en god helg, god advent og god jul!

Helt utrolig spennende! Absolutt en favoritt! :)

Denne boken likte jeg utrolig godt. Prøvde å lese den noen år tilbake, men det ble kun noen kapitler. Skjønner ikke i dag hvordan jeg klarte å legge den fra meg den gangen, for denne boken ble lest ut på kun en dag. Jeg leste den mens jeg reiste hjem til jul fra universitetet. Så måtte holde igjen tårer og sinte reaksjoner gjennom en lang busstur og båttur. Så denne boken gir såpass sterke reaksjoner for leseren at denne bør nesten leses hjemme, for jeg klarte så vidt å beherske meg- haha. Denne boken anbefales på det sterkeste, og jeg kommer aldri til å glemme den!

Dei som kjenner til Ajax sitt forfattarskap og historiane om Broremann og Johanna, vil kanskje her få ei artig stund. Kanskje nokon og vil irritere vettet av seg..??.. Sally Nilsson (frå Strand!), er godt kjend av oss her i Rogaland. Vanlegvis les ho "Dei små armane" kvar einaste jul, men her får me forteljinga i ein litt meir moderne versjon: Dei små appane

Dette ser veldig greit ut for min del. Jeg fikk akkurat boken i posten, takk til Jostein for bokklubb -tipset. Gleder meg til å starte på en bok jeg helt sikkert ikke hadde lest for meg selv.

Etter å ha lest omtalen din bestilte jeg den, så nå ligger den å venter på meg på biblioteket :)

Jeg måtte sjekke opp omtalen min å se om jeg var like missfornøyd, og det husker jeg nå at jeg var. Denne strevde jeg litt med å komme gjennom også. Synd, for disse bøkene har jo vært kjekke før. :)

Brevene fra øya er en fantastisk kjærlighetsroman. Jeg styrer helst unna "kliss", men selv om jeg kaller dette en kjærlighetsroman er den ikke klissete. Her er det mye sorg og savn og ikke minst livsvisdom. Den er også morsom og du blir fort veldig glad i Elspeth og David. Hun gir en levende beskrivelse av hverdagen til begge to, så forskjellige som de er. Historien er todelt, og begge historiene befinner seg i hver sin krig. Det hoppes mellom handlingene hele tiden, men det føles aldri forvirrende. De to krigene blir skildret fra ståsted til den som sitter hjemme og venter, og fra den som står på sidelinjen og vil være med. Det er også artig å lese om hvordan David klarer å løsrive seg fra sin far og sin kjæreste. Forfatteren er flink å få frem at Elspeth er poet, for språket i brevene hennes er en tanke mer poetisk enn i brevene fra David, eller Margaret og Paul.

På ønskelista mi i år står Tørk aldri tårer uten hansker av Jonas Gardell. Fikk sett alle episodene av serien nå i helga, så sånn sett så gjør det vel kanskje ingenting om det ønsket ikke blir oppfylt? Jeg liker egentlig best å lese bøkene før filmen. Fin serie og bøkene har jeg stor tro på. Her har vi en "overlever" som, i alle fall gjennom serien, har en fin måte å formidle opplevelser og følelser på.

Til ..., fra Hilde, er i år begrenset til ei bok: Lars Saabye Christensens novellesamling Stedsans.

Slunkne boklister, men jeg er bare nødt til å bli litt "streng", vet ikke hvor jeg skal gjøre av alle bøkene mine lenger :-(

"Me lever jo for søren meg i eit demokrati!", sa sonen min ein gong.
"Der har du misforstått vennen min, her er det eg som bestemmer", - sa mora...

Så eigentleg synest eg at "opphavsmannen/kvinna" har det siste ordet... ;-)

Jeg har veldig lyst å være med, selv om jeg må ta et lite forbehold. Mitt leseønske er Middlemarch av G. Eliot