Bokelskere.no

Denne

Ja. Vi har verbet "knurre", som finst med varianten "knarre" eller "gnarre". Norsk er rikt! Å knarre er å knurre, dvs. å vere gretten (jf. "gjerrigknark"). Ein knark (eller knarr) er ein gretten kar. Men kan du finne kapitlet der dette står i den norske utgåva og sitere ei setning med ordet knark slik at eg, som "er litt over gjennomsnittet interessert i Dickens" (du kan trygt sløyfe litt) lettare kan finne den engelske originalen og sjå kva Dickens har skrive?

Takket være ditt tips har jeg samme utgave, i tillegg har jeg lastet ned en engelsk utgave fra Gutenberg.com som også er fra -08.

Første lesehelg i 2014 og jeg glemte nesten å skrive dette innlegget. Det har vært en litt kaotisk start på 2014, men det betyr vel at det bare kan gå en vei.

Denne helgen blir det lett lesing i påvente av oppstart lesesirkel. Det er mye sport i helgen så jeg tror jeg venter til mandag med å starte på første bok, Middlemarch av George Eliot. Det er mulig jeg lukter litt på den om noe av sporten blir langtekkelig. Ved siden av hockey, langrenn, hopp og skiskyting tror jeg Dead Weight av T.R. Ragan passer. Hovedpersonen ble kidnappet da hun var 17 år, nå 20 år senere jobber hun for å unngå at andre opplever det samme. Dette er andre bok i The Lizzy Gardner Series. Om det ikke er veldig spenning på tv så rekker jeg kanskje å begynne på den tredje boken, A Dark Mind.

Hva leser du den første lesehelgen i 2014?
God helg!

Det å ta fra den allerede store bokhaugen er nok noe mange kjenner seg igjen i :-)

Oversikten din er like imponerende som Jostein sin :-)

Finner du noen gode ikke-vestlige kvinnelige forfattere så må du si ifra, det dekker flere av målene mine og.

Ikke så dumt mål i seg selv, men er det egentlig noe galt i å sette av tid til lesing? En ting er om bøkene tar fullstendig over for det virkelig liv, men de fleste bruker det vel som en hyggelig hobby man balanserer fint ved siden av.

Det er noe jeg har tenkt på og. Det var først ifjor jeg ble oppmerksom på dette, men det er viktig med litt balanse. Og noen ganger må man gjøre det bevisst for å oppnå det.

[Milo, Emil, Emilio Cavalli, kjært barn har mange navn. Og kjær ble han ganske fort. Kanskje det var det italienske sinnelaget, og den italienske sjarmen som oser av ham, ikke vet jeg, men jeg likte Milo med en gang. På sin tur til Roma kommer Milo i kontakt med ansvarlig politi Benedetti, en prototype på en politimann, men akk så sjarmerende han og. Spenningen tar seg kraftig opp når han kommer tilbake til Norge, og sammen med ansvarlig etterforsker Sørensen og nerden Temoor begynner han å nøste i livet til Ingrid. Han finner raskt frem til asylsøkeren Oriana, som linker sammen drapene på Ingrid og broren. De jobber med flere spor, og et av dem fører ham til New York, til Ingrids tidligere arbeidsgiver.
Flere spennende tråder blir introdusert, et skipsforlis i 1977 og en arv i New York som plutselig dukker opp. Her er det bare å holde seg fast i svingene :)

Bihistorien, den om Milo er til stede men den tar aldri over. Vi blir i små drypp kjent med et par kjærester, en far og en søster og får høre litt om moren som er død. Som den gode katolikk han er går går han til skrifte, og har noen artige samtaler med presten sin.
I begynnelsen var der mange korte italienske ord og dette laget god stemning. Siden jeg kan litt ferieitaliensk syntes jeg det var irriterende at det også sto på norsk. Senere forsvant de italienske ordene, og jeg savnet dem, med eller uten oversetting. Det er tydelig at forfatteren har et samfunnsengasjement og tar i denne boken opp alvorlige tema som måten vi behandler asylsøkere, gråsonene til legemiddelindustrien og doping.
Smertehimmel er en spennende krimroman, helt på høyde med det beste vi har i Norge, og jeg anbefaler deg å lese den. Hvis dette var den vanskelige andre boken til
Asle Skredderberget, gleder jeg meg til bok nummer tre, men i mellomtiden må jeg få med meg hans første bok Metallmyk som kom ut i 2010.]1

2013 er over og refleksjonene over året som er ferdig er foretatt, forhåpentligvis.
Nå som 2014 er i gang lurer jeg på om det er flere som har satt seg noen mål for det nye året. Ikke nødvendigvis antall bøker, men også "Lese flere norske forfattere" eller "lese flere bøker fra Asia eller Afrika". Kanskje målet er å lese flere bøker fra ukjente forfattere, ukjente sjangre eller noe så enkelt som å la seg rive med av handlingen.

Tidligere har jeg ikke vært opptatt av en ny begynnelse, men nå setter jeg faktisk pris på følelsen av et helt nytt år og nye muligheter. Det høres kanskje litt klisje ut, men jeg synes det er noe fint med å kunne starte på nytt.

Mitt mål for året er å ha større variasjon på bøkene jeg leser. Jeg vil lese både nyere/eldre litteratur, mer fra andre land og andre sjangre enn jeg vanligvis tiltrekkes av. Mye av dette tror jeg skjer automatisk gjennom Lesesirkelen kjell k har startet, men jeg skal også være mer obs på dette når jeg velger bøker selv.
Andre mål er noe som gjentar seg selv fra år til år, jeg skal ikke kjøpe så mye bøker. Jeg har en lei tendens til å bli revet med på salg, men i år skal jeg fokusere på å ikke kjøpe bare fordi det er billig.
Det største målet er selvfølgelig å kose meg med bøkene og sette pris på at jeg har mulighet til å lese.

Har dere noen mål for leseåret 2014?

Har opplevd tidligere at vi har noen felles bøker så det overrasker ikke :-)
Monstermenneske var jeg faktisk redd skulle bli litt tung, men det opplevde jeg ikke i hele tatt. Hun har en unik måte å formulere seg på, samtidig som hun er forfriskende ærlig. Jeg håper også at hun fortsetter å skrive romaner.

Dette er vårt første møte med politietterforsker Tommy Bergman. Og det er et veldig vellykket møte, synes jeg. Historien veksler mellom to tidsepoker – nåtid og krigen – og disse historiene flettes elegant sammen, og sakte men sikkert kan man tyde et mønster som leder oss sikkert mot løsningen og sannheten.
Å være historieinteressert som meg, er absolutt et pluss når man leser denne boka. Men det er definitivt ikke et must. Historien fra krigen er så spekket med kjærlighet, svik, hemmeligheter og løgner at det vanskelig lar seg gjøre å ikke bli grepet av historien.

En aldeles praktfull debutbok, og jeg gleder meg virkelig til å følge politietterforsker Tommy Bergmann videre!

Ga ikke denne boken verdens høyeste terningkast, men det var rett og slett fordi at jeg følte den var litt som en berg og dalbane... Altså at den hadde noen svææært gode(spennende) deler og så var det deler av boken hvor jeg havnet i en leseslump som man kaller det. Det jeg likte best var helt klart avslutningen(for da fikk vi selvfølgelig vite svaret på flere hemmeligheter) og språket til forfatteren er fenomenal. Måtte lese den andre boken tvert jeg var ferdig med denne, så jeg anbefaler flere å lese denne serien- i tillegg er coveret fantastisk!

Av 122 leste bøker i år er det flere som må nevnes. Det blir derfor ingen favorittbok, men mine topp 6 bøker for i år. Og enda er det flere jeg føler fortjener å bli nevnt.

Bokåret har variert veldig for min del, både i kvalitet og leselyst. Det begynte sterkt med Raven
The Untold Story of the Rev. Jim Jones and His People av Tim Reiterman. Sterk historie om sekten der over 900 mennesker begikk kollektivt selvmord, mange av disse ble sannsynligvis drept.
Etter den var det på tide med noe positivt med god innflytelse, det ble Kvinne blant krigsherrer -Afghanistans modigste stemme av Malalai Joya. Denne damen burde være en inspirasjon for alle.
Positiv og koselig var også Through a Window -My Thirty Years with the Chimpanzees of Gombe av Jane Goodall. Som ape-elsker var dette den perfekte boken, den er både lærerik og sjarmerende.
Etterpå tilførte The Proving Ground av G. Bruce Knecht spenning og en ny respekt for seilas. Sydney-Hobart Yacht Race er ett seilas på 1 170 km som er betraktet til å være det hardeste seilaset i verden. Boken dreier seg om seilaset i 1998, som var et spesielt hardt år av ulike grunner.
Så var tiden inne for det etterlengtede Monstermenneske av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Denne er sjarmerende, trist, oppløftende og veldig godt skrevet. Denne står muligens som største kandidat til "Årets Favoritt"
De siste månedene har det blitt lite lesing, men Dagbok 1942-44 av Hélène Berr rørte meg på en måte 2. verdenskrig ikke har gjort tidligere. Det alene er nok til å fortjene den siste plassen, når språket også er veldig bra så er det en selvfølge.

Alle bøkene har det til felles at de er godt skrevet og har en spennende og lærerik historie.

Her feires det nye året med kalkunmiddag før det blir ishockeykamp mellom Florida og NY Rangers klokka 23. Stille og rolig med andre ord :-)

Takk for i år og godt nytt (lese)år!

Dette er et av favorittdiktene mine fra Andre Bjerke.
Takk for året som har vært og godt nytt år!

Det var godt sagt gretemor, VI fortsetter denne helgetråden. Om jeg fortsetter den alene ville det bli ganske stusslig :-)

Imponerende måte å reflektere på, må si dette er den grundigste analysen av bokåret 2013 jeg har sett. Nå lurer jeg faktisk på om jeg må gå litt grundigere til verks, dog uten den flotte presentasjonen din :-)