Bokelskere.no

Jeg har kjøpestopp hele dette året, og det gjelder både bøker, sminke og klær. Er avhengig av alle disse tingene, men i 2014 måtte jeg stoppe eller dempe denne shoppeavhengigheten :)
Jeg skriver opp alle bøkene som er uleste i bokhylla mi, slik at jeg er klar over hvor mange det er. Det ble for eksempel 70 nye bøker i fjor, og av den grunn har jeg en del uleste bøker... Så føler det er en stor motivasjon i seg selv :)

Denne boka har jevnt over fått så god omtale, at jeg automatisk var litt skeptisk når jeg tok fatt på den. SÅ god kan den da ikke være?
Men jo da – SÅ god kan den altså være – og det er den virkelig. Dette er krim på absolutt toppnivå; en god grunnhistorie, spennende jakt på kidnappere og motiv, et persongalleri med sine historier og hemmeligheter som krydrer og utfyller historien og en løsning som verken er for enkel eller kommer for raskt!

Peter Temple er en forfatter jeg lurer på hvorfor i all verden jeg ikke har oppdaget tidligere, men det kommer det til å bli en endring på nå. Dette var krim i toppklasse!

Det er vel nokså sjeldent at oppfølgeren er bedre enn den første boka i en serie? Jeg har i alle fall sjeldent opplevd det, men det gjelder faktisk for denne serien! Det kan selvfølgelig ha noe med at avslutningen på forrige bok var utrolig spennende og fenomenal. Ettersom at vi nå blir dradd inn i Karous hjemverden og vi får vite mer og mer om hvordan hun er, og i tillegg synes jeg denne verdenen er svært interessant og ulikt noe annet jeg har lest. Trenger jeg å nevne at jeg eeelsker beskrivelsen og grysningene en av karakterene gir meg? Navnet trenger ikke å nevnes enn gang dersom du har lest boken. Les serien! :) Den tredje boken skal jeg skaffe meg med en gang den kommer ut på norsk

Flere som irriterte seg over da Ossian nektet å gi pin-koden til Penelope og Björn da de ønsket å ringe etter hjelp? Man trenger jo ikke pin-kode for å ringe til nødnummer. :P

I første del av boken blir vi kjent med innbyggerne i den koselige landsbyen Three Pines. Med små historier og anekdoter blir vi kjent med en etter en, og det hele monner ut i seansen som blir arrangert en kveld. Når denne ender med at en av deltagerne dør, blir førstebetjent Armand Gamache tilkalt for å finne ut av hendelsen.
Han finner fort ut at det som kunne se ut som et hjerteinfarkt, ikke er det og etterforskningen er i gang.
Nå introduseres et nytt sett med aktører i historien, og vi blir kjent med personlighetene til etterforskerne og sjefene deres. Samtidig får vi referert fra "Arnot saken", en sak jeg først tenkte var handlingen i forrige bok, men siden den nesten tok over handlingen i Nådeløs vår, så er det nok her den hører hjemme.
Den opprinnelige historien er ganske tynn, og når en har lest ferdig og fått vite hvem morderen er, føler en faktisk at en har vært gjennom en ekte Agatha Christie roman. Deltagerne i seansen blir ført tilbake til åstedet, og detektiven avslører der hvem morderen er.

Denne helgen leste jeg ut to bøker!
Det ble:
Mørke krefter av Michael Grant og Brevene fra øya av Jessica Brockmole. Har likevel begynt på min tredje bok som er Brent av P.C og Kristin Cast :)

Før lånte jeg kun på biblioteket, men så begynte jeg å savne de gode bøkene jeg leste om du skjønner hva jeg mener. De ble en del av meg, og det virket rart at de da ikke skulle være i bokhyllen min... Så i 2013 gikk jeg fra å låne bøker konstant til å kjøpe massemasse bøker brukt. Man kjøper riktignok en del dårlige bøker da også, men så lenge man gjør litt forhåndarbeid(leser om de på bokelskere, ulike omtaler osv)- så skal det gå greit.

Ellers elsker jeg å gå på loftet til mine besteforeldre å finne gamle klassikere. Lånte nylig alle bøkene til de tre musketerer og stormfulle høyder ; ) Spennende!

Jeg ble ganske overrasket over denne boken, for jeg er generelt ikke glad i bøker som inneholder masse brev. Denne boken forteller jo historien kun via brev, så jeg var litt skeptisk da jeg begynte å lese den. Likevel ble jeg slukt inn i historien, og jeg likte den svært godt. Språket er lett og ledig, og det er lett å bli glad i karakterene David og Elspeth. Jeg ga den likevel kun terningkast 4, men det var fordi at jeg fant deler av historien litt vel usannsynlig og noen forklaringer som jeg synes ble for tynne. Forfatteren brukte de manglende forklaringene riktignok som et spenningsknep, for da fortsatte jeg å lese i ønske om dypere forklaringer. Noen ganger fikk jeg de forklaringene jeg syntes var nødvendige, men andre ganger ikke. Det var dette som gjorde deler av historien litt vel usannsynlig, men jeg syntes den var spennende likevel. Den ble lest ut på en rolig søndag, og jeg angrer slettes ikke for at jeg tilbrakte søndagen med denne!

I det William og Charlotte får bekreftet at Willow er hans mor, tar forfatteren oss med tilbake til 1921 og Liu Song sin historie. Hun er 17 år gammel, og bor i huset til sin syke mor og hennes nye mann. Hennes far og brødre er døde i spanskesyken, og moren ligger til sengs med en sykdom de ikke finner ut av. Når moren dør, går livet til Liu Song over fra kipt til mye verre. Stefaren viser seg å ha en mye mørkere side enn det hun var klar over, og tvinger henne til å slutte skolen og jobbe fulltid, hvor han får betalingen. Hun må i tillegg stelle hus for hans førstekone som plutselig dukker opp med masse familie på slep.
Liu Song forstår at hun er helt alene i verden, og må klare seg selv. Heldigvis har hun et ytre, menn snur seg etter på gaten, og en vidunderlig sangstemme.
Avstanden mellom de to historiene er alderen til William, så vi skjønner raskt at dette ikke egentlig er hans historie men morens. Livet var vanskelig for alle i årene før og etter det store krakket i 1929, men siden Liu Song i tillegg er kineser med sterke røtter, byr dette på ekstra utfordringer for henne.
Jamie Ford har ikke skrevet en "dameroman", men en historie full av sterke følelser med flotte beskrivelser av leveforholdene, sånn de kunne vært for unge kinesiske damer i tiden for den store depresjonen. Den er satt i en brytningstid, når folk gikk over fra å lytte til levende musikk og pianolaer, til radio, og fra stumfilm til moderne film. Han får frem levende stemningsbilder, fra denne tiden.
De gangene jeg tror han styrer rett inn i en klisjè, svinger han behendig utenom, og jeg sitter og puster lettet, og gledelig overrasket, ut.
Hun møter mye motgang, men heldigvis aner vi et håp mot slutten av boken. Måten han har flettet inn William sin historie på, med utfordringene han opplever på barnehjemmet, gjør at historien får flere dimensjoner, og blir veldig lett å lese.

Når de fortsatt bor hjemme i en alder av 25 kan det hende du gleder deg til de flytter allikevel :-)

Har litt problemer med motivasjonen til Middlemarch jeg og, men det hjalp når jeg kom til andre bok. I tillegg må jeg passe på å ikke ha en altfor spennende bok ved siden av, da er det fort gjort å hente fram den istedet.

Har heldigvis kommet bedre igang jeg og, men jeg kjenner fortsatt at det er litt tiltak å ta den fram. Tror det kan være fordi jeg er vant til mer fremdrift i de bøkene jeg leser.
Forfatteren derimot kjenner jeg at jeg blir mer nysgjerrig på.

Takk, du får kose deg med trening mens jeg holder meg til å se på :-)
Unnskyldningen har jeg liggende på vent her og, i tillegg til de to siste bøkene i hennes "trilogi" om den politiske eliten.