Legemlig befinder jeg mig udmærket vel, men mangen gang føler jeg mig i sindet trykket og nedstemt. Norge er ikke noget godt land at have til fædreland. Navnlig ikke om vinteren. Der kan være mørke og isnende dage iblandt, da jeg synes jeg befinder mig som en kaptejn Dreyfus, landsat på en arktisk djævleø. Isbjørne og eskimoer og hvalrosser er her jo nok af; men – men – men –! Nå, tilgiv mig, – jeg skulde ikke besvære Dem med disse uvedkommende ting. Men undertiden synes jeg at jeg må skrige. –
Og jeg må sige at Norge er et vanskeligt land at have til fædreland.
Jeg leser gjerne hvis du forventer å få ærlige tilbakemeldinger. Du kan sende til: post@ritaleser.com
Tusen takk, det er veldig hyggelig å høre :-)
Det blir nok lettere på et tidspunkt, men det tar tid. De fleste av oss er nok ikke laget for å gå hjemme. Merkelig nok flyr dagene unna her, selv om de egentlig ikke burde det siden jeg stort sett er sengeliggende. Det har nok noe å gjøre med at jeg trenger mye søvn og derfor sover ganske mye. Uansett er jeg heldig. Føler med deg og sirupdagene dine :-)
Vil ikke si at jeg er lei av å høre om det, bare veldig misunnelig! Håper du storkoser deg :-)
Som medlem av 6 bokklubber er jeg stor tilhenger, selv om jeg også stort sett benytter meg av salgene deres fremfor "månedens bok". Avbestilling opplever jeg ikke som noe problem, en Mail i mailboksen og noen raske klikk så er boken avbestilt. Det er flere år siden jeg har bommet på avbestillingen, enda jeg ikke er den mest strukturere bokelskeren som finnes.
Fram til nylig har jeg heller ikke reagert stort på vareutsalget deres, det meste kan jo kombineres med bøker. Pledd og puter er godt å ha når man leser, lys er også koselig, en kopp til te eller kakao kan også være greit. Men når de kom med dette spandex-undertøyet og sminke så kobler jeg ut. Det har da ingenting i en bokklubb å gjøre.
Roald Dahl har jeg et veldig godt forhold til fra barndommen, men "Gutt" har jeg ikke vært borti før. "Dypfryst" er nok den novellen jeg husker aller best.
Tusen takk for gode ord, det setter jeg pris på :-)
Litt forsinket, men her er lesehelg-innlegget. Dagene går så fort at jeg ikke klarer å holde følge, denne helgen kom ennå mer overraskende på meg enn de normalt gjør. Vanligvis begynner jeg på dette innlegget dagen før, men nå oppdaget jeg at det allerede var fredag og snart helg uten at jeg var klar. Vel, helg blir det uansett :-)
Etter at jeg igår avsluttet "Ikke si det til noen" har jeg ikke begynt på en ny bok, men det ser ut til at neste bok blir I Am Hutterite The Fascinating True Story of a Young Woman's Journey to reclaim Her Heritage av Mary-Ann Kirkby. Hutterittene er de mindre kjente kusinene til Amish- og Menonitt-samfunnet, en religiøs gruppe jeg kjenner litt til fra før av og er veldig nysgjerrig på.
En annen bok jeg regner med å begynne på er Honor Bound My Journey to Hell and Back with Amanda Knox av Raffaele Sollecito. Amanda Knox er bedre kjent som "Foxy Noxy", en amerikaner som ble tiltalt og dømt, sammen med kjæresten Sollecito, for drapet på hennes britiske romkamerat mens de bodde i Italia.
Njålssoga er fortsatt med meg, noe den kommer til å være i noen uker til. Veldig interessant bok, men siden jeg bare leser noen sider av gangen så tar det litt tid.
God helg!
Våren 2008, Marcus Goldman – den makeløse – sliter etter at han har opplevd en kjempesuksess med sin første roman som ble en bestselger. Han har hatt det lett hele livet, men nå har han fått fullstendig skrivesperre. Han oppsøker sin venn og mentor Harry Quebert for å få hjelp.
Her oppdager han at Harry i 1975, da han var 34 år gammel, hadde et hemmelig forhold til den 15 år gamle Nola Kellergan. Hun forsvant sporløst i august samme år. Like etter finner politiet et nedgravd lik i hagen til Harry Quebert, og Harry pågripes for mord.
Marcus ser her en mulighet til å skrive en ny bok, og i tillegg til at han mener at Harry er uskyldig setter han i gang sin egen etterforskning. Men det er et komplisert bilde som avtegner seg, og Marcus skjønner ikke hvordan det hele henger sammen.
Jeg er generelt skeptisk til snakkiser – som oftest fordi de har blitt snakkiser på bakgrunn av en større reklamekampanje (les: Fifty Shades of Grey). Det er sjelden jeg liker dem like godt som det på forhånd virket som om jeg burde.
Denne boken derimot, har fortjent hvert eneste positive og rosende ord som noen gang har blitt skrevet om den.
En roman med alle ingrediensene til en verdensbestselger
(Die Zeit)
Den var rett og slett fantastisk – hemmelighetene, vendingene, beskyldningene og skjebnene i denne boken gjør at man sitter spikret til handlingen fra første til siste side. Men heier på alle, og vil ikke at noen av dem skal vise seg å være morderen – samtidig som man etter tur mistenker den ene etter den andre.
Dette er ikke bare en ordinær krim, det er en stor roman, som skildrer menneskeskjebner og prosessen rundt å skrive en bestselger…
Jeg elsket den – og jeg gjør Harry Queberts ord til mine egne: «en bok man synes det er synd å ha lest ferdig».
Fantastisk! Ganske vanskelig å komme inn i, men så glad jeg ikke la den fra meg! :) gleder meg til å lese neste bok!
Ser for meg at dette er en bok som kan passe deg bra. Det er en veldig sterk historie.
Oftest er jeg ferdig med en bok når jeg har lest den, men innimellom, når jeg er heldig, så kommer jeg over en bok jeg tenker at jeg gjerne vil lese igjen. Desverre er det sjelden det skjer, ofte er det en ny og spennende bok som faller først i køen. Akkurat nå har jeg en liten hylle med bøker jeg ser for meg at jeg kommer til å lese igjen, men vi får se når det blir.
Det er så altfor mange bøker å komme igjennom.
Det er merkelig hvordan det endres, når vi er barn leser vi gjerne den samme historien 100 ganger, men etterhvert vil vi bare videre til neste.
Sofies verden av Jostein Gaarder er den eneste boken jeg kan huske å ha lest flere ganger, men jeg vet at jeg har lest noen bøker om igjen ved et uhell. Det sier seg selv at dette er bøker som egentlig ikke er verdt det, for jeg har kommet gjennom en hel bok før jeg husker at jeg har vært borti den før.
Du har fått tips om Haldis Moren Vesaas, hun synes jeg absolutt du bør sjekke ut. Mannen hennes, Tarjei Vesaas er også verdt å se litt på. Han var ikke bare en fantastisk roman-forfatter, han skrev også fantastiske dikt. Inspirert av naturen tar han for seg menneskesinnet og dens angst. At han skrev på nynorsk gir selvfølgelig diktene en egen følelse.
Olav Vesaas, sønnen, har gitt ut "Liv og dikt i lag", en bok jeg absolutt vil anbefale.
Et dikt jeg liker spesielt godt er
"Det ror og ror"
av Tarjei Vesaas
Dagen er faren
- og det ror og ror.
Det mørke berget,
mørkare enn kvelden,
lurer over vatnet
med svarte folder:
Eit samanstupt andlet
med munnen i sjøen.
Ingen veit alt.
Det ror og ror,
i ring,
for berget syg.
Forvilla plask på djupet.
Forkoment knirk i tre.
Forvilla trufast sjel som ror
og snart kan sugast ned.
Han står der òg
den andre,
han i bergfoldene,
i svartare enn svart,
og lyer utover.
Lam av synd.
Stivt lyande.
Stiv av støkk
fordi her ror -
Då må det gå blaff og blå-skin
fram og attende
som heite vindar
og som frost.
Det ror og ror i natt.
Det ser og ser ingen.
Ingen veit
kven som slikkar på berget
når det er mørkt.
Ingen veit botnane
i Angest sjø.
Ingen veit
kven som ikkje kan ro.
I juni er det ingen tvil. Det må bli Picking Cotton, en utrolig historie om vennskap på tross av en umulig situasjon. Etter en fæl voldtekt identifiserer Jennifer han hun mener er gjerningsmannen, basert på hennes vitnemål blir uskyldige Cotton dømt til livstid og soner 11 år før DNA frikjenner han. Dette er en sann historie.
Historien er fantastisk og selv om jeg skulle ønske at man gikk dypere inn i visse temaer så har jeg gitt den terningkast 6, enn så lenge.
Kanskje denne handlar om eit område innanfor interessefeltet?
Karine Mollurd oppsøker Sjur Tveit og påstår at hun er tanten hans. Farmoren hans er nettopp død, og Karine kan fortelle at han har utsikter til en større arv. Sjur reiser til sine ukjente slektninger på bygda, og finner en familie gjennomsyret av hat, ondskap og ulykkelige hemmeligheter. Når så et familiemedlem blir funnet drept må lensmann Mons Strand etterforske saken. Og det skal vise seg å bli litt av en utfordringen å forsøke å samle alle trådene i et forsøk på å finne en løsning.
Her må jeg bare få takke min lokale bibliotekar, Bente Henrikhaugen – som nok en gang har anbefalt en bok som jeg aldri i verden hadde klart å finne frem til på egenhånd. Det er ikke første gangen biblioteket her på Dokka har tipset meg om bøker som jeg har endt opp med å like veldig godt. Vi må virkelig huske på hvilken stor ressurs vi har i disse bokelskende menneskene på de lokale bibliotekene rundt om i landet!
Denne begynte litt trått da, jeg fikk litt følelsen av en gårdsserie – og de er jeg for å være helt ærlig ikke spesielt glad i. Men det var noe som gjorde at jeg valgte å fortsette å lese, og jeg er veldig glad for at jeg gjorde nettopp det. Her ble det avdekket løgner og hemmeligheter, spor og intriger på nær sagt annenhver side. Og selv om det til tider kunne virke som litt mye å holde styr på, samler forfatteren trådene på en så elegant og stram måte at det ikke på noe tidspunkt var spesielt vanskelig å henge med i svingene.
En god, spennende og intens krim, og at den er skrevet på nynorsk var absolutt ingen negativ faktor, personlig synes jeg språket automatisk blir mer poetisk da.
Anbefales!