Autre complication, plus importante encore : bien d’autres formes de capital, souvent fort « dynamiques », jouent un rôle essentiel dans le roman classique et dans le monde de 1800. Après avoir débuté comme ouvrier vermicellier, le père Goriot a fait fortune comme fabricant de pâtes et marchand de grains. Pendant les guerres révolutionnaires et napoléoniennes, il a su mieux que personne dénicher les meilleures farines, perfectionner les techniques de production de pâtes, organiser les réseaux de distribution et les entrepôts, de façon que les bons produits soient livrés au bon endroit au bon moment. Ce n’est qu’après avoir fait fortune comme entrepreneur qu’il a vendu ses parts dans ses affaires, à la manière d’un fondateur de start-up du XXIe siècle exerçant ses stock-options et empochant sa plus-value, et qu’il a tout réinvesti dans des placements plus sûrs, en l’occurrence des titres publics de rente perpétuelle – c’est ce capital qui lui permettra de marier ses filles dans la meilleure société parisienne de l’époque. Sur son lit de mort, en 1821, abandonné par Delphine et Anastasie, le père Goriot rêve encore de juteux investissements dans le commerce de pâtes à Odessa.
César Birotteau, quant à lui, a fait fortune dans la parfumerie. Il est l’inventeur génial de produits de beauté – la Double Pâte des sultanes, l’Eau carminative, etc. – qui selon Balzac font fureur en France à la fin de l’Empire et sous la Restauration. Mais cela ne lui suffit pas : au moment de se retirer, il veut tripler sa mise avec une audacieuse opération de spéculation immobilière dans le quartier de la Madeleine, en plein développement dans le Paris des années 1820-1830. Il refuse les sages conseils de sa femme, qui voulait placer les fonds de la parfumerie dans de bonnes terres près de Chinon et quelques rentes publiques. César finira ruiné.
Quand Balzac ou Jane Austen écrivent leurs romans, au début du XIXe siècle, la nature des patrimoines en jeu est a priori relativement claire pour tout le monde. Le patrimoine semble être là pour produire des rentes, c’est-à-dire des revenus sûrs et réguliers pour son détenteur, et pour cela il prend notamment la forme de propriétés terriennes et de titres de dette publique. Le père Goriot possède des rentes sur l’État, et le petit domaine des Rastignac est constitué de terres agricoles. Il en va de même de l’immense domaine de Norland dont hérite John Dashwood dans Le Cœur et la Raison (Sense and Sensibility), et dont il ne va pas tarder à expulser ses demi-sœurs, Elinor et Marianne, qui devront alors se contenter des intérêts produits par le petit capital laissé par leur père sous forme de rentes sur l’État. Dans le roman classique du XIXe siècle, le patrimoine est partout, et quels que soient sa taille et son détenteur il prend le plus souvent ces deux formes : terres ou dette publique.
Vår Far i himmelen! Lat namnet ditt helgast. Lat riket ditt koma. Lat viljen din råda på jorda slik som i himmelen. Gjev oss i dag vårt daglege brød, tilgjev oss vår skuld, slik vi òg tilgjev våre skuldnarar. Og lat oss ikkje koma i freisting, men frels oss frå det vonde. For riket er ditt og makta og æra i all æve.
Matt 6, 9-13
Men når du gjev ei slik gåve, så lat ikkje venstre handa di vita kva den høgre gjer.
Matt 6,3
De har høyrt det er sagt: ‘Auge for auge og tann for tann.’ Men eg seier dykk: Set dykk ikkje til motverje mot den som gjer vondt mot dykk. Om nokon slår deg på høgre kinnet, så vend òg det andre til. Vil nokon saksøkja deg og ta skjorta di, så lat han få kappa òg. Tvingar nokon deg til å følgja han éi mil, så gå to med han. Gjev til den som bed deg, og vend ikkje ryggen til den som vil låna av deg.
Matt 5, 38-42
Lat eit ja vera eit ja og eit nei vera nei!
Matt 5,37
The possessive instinct, which, so determinedly balked, was animating two members of the Forsyte family towards riddance of what they could no longer possess, was hardening daily in the British body politic.
De er saltet på jorda! Men mistar saltet si kraft, korleis skal det då bli gjort til salt att? Det duger ikkje lenger til noko; dei kastar det ut, og folk trakkar det ned.
De er lyset i verda! Ein by som ligg på eit fjell, kan ikkje gøymast. Ingen tenner ei oljelampe og set henne under eit kar. Nei, ein set lampa på ein haldar; då lyser ho for alle i huset.
Matt 5,13-16
Øksa ligg alt innmed rota på trea; kvart tre som ikkje ber god frukt, blir hogge ned og kasta på elden.
Matt 3,10
Utruleg! Eg klarer ikkje å nyte bøker med mange skrivefeil, uansett type feil. Om eg låner bøker på biblioteket så hender det eg "rettar" med blyant i margen...
Hva skjer? Hvor blir dagene av?
På grunn av en plagsom avhengighet av Wordbrain går det litt tregt med lesingen akkurat nå. Min helgebok er derfor fortsatt Implant av Jeffrey Anderson og Michael Wallace. Wallace har jeg lest tidligere, hans serie om polygamistene i Utah likte jeg veldig godt. Neste bok ut er derfor også Wallace, det blir The Devil's deep, en thriller om en mann som er låst i sin egen kropp.
Det er jo advent til søndag så jeg ønsker dere en god helg og en hyggelig adventstid :-)
Er det din runde dag? Gratulerer i tilfellet :-)
A Christmas Carol hører hjemme i julen, men jeg venter litt siden jeg har mulighet til det :-)
Kanskje du har servitør istedet på Wordbrain? Når jeg nå dobbeltsjekket så er det det nivået jeg er på :-) Gikk litt fort i svinga tydligvis.. Astronaut er nok noen uker, eller heller måneder, fram i tid for meg :-)
Så var det helg igjen.. Dagene flyr unna og adventstiden kommer i full fart, nå er det ikke lenge til det lyser i både trær og vinduer. Om litt over en uke kan jeg drikke kakao og lese en fin bok mens alle de klissete julesangene høres i bakgrunnen :-)
Det er litt tidlig for julelitteratur ennå, så på Kindlen har jeg noe litt mindre hyggelig. Her fortsetter apokalypsen fra forrige helg med Breakers av Edward W. Robertson. Om jeg fullfører denne så går jeg rett på Implant av Jeffrey Andersson og Michael Wallace, siste boken i samlingen 7 Deadly Thrills. Som vanlig i samlinger er det litt forskjellig kvalitet, men de fleste har vært greie som tidsfordriv.
Siden jeg er hektet på Wordbrain så går det litt for mye lesetid på å løse ord-puslespill. Nå er jeg kommet til nivå Sekretær og må si meg veldig fornøyd med det.
God helg, bokelskere!