Eg har høyrt på heile Jussi Adler-Olsens nye bok om etterforskaren Carl Mørck og medhjelparane Assad og Rose, Den grenseløse. Usannsynleg historie? Ja, så absolutt! Tomgangsparti? Ja! Men den beste til nå? Jo, faktisk! Dette er nemleg fyrste gongen Jussi Adler-Olsen, så godt som den einaste kontakten eg for tida har med kriminalromanen, ikkje offentleggjer i fyrste kapittel kven som er skyldig i brotsverket og lèt spenninga vere hovudpoenget; nå fører forfattaren lesaren på villspor i tråd med klassiske element i sjangeren. Sjølv denne lesaren, med ein god del erfaring frå dei gode, gamle kriminalromanane, tok feil her ei god stund. Og som satire? Tja – Adler-Olsen gjer narr av alternativrørslene, det er ikkje dét, men så blir det ikkje meir enn litt overflatisk pirk. Eg tenkjer på ein annan danske, Hans Scherfig, og hans Idealister (frå 1940, eigentleg, men stansa i Danmark av okkupasjonsmakta og gitt ut i 1944 i det ikkje okkuperte Sverige), også det ein kriminalroman, der forfattaren svinger pisken over alskens sjarlatanar, representantar for den idealistiske filosofien, som i siste instans var med på å bane vegen for fascismen. Men altsåm igjen: Fullstendig urealistisk handling og lite samfunnskritikk i Den grenseløse.
Likevel klarer Adler-Olsen det han ønskjer – å halde meg såpass interessert i denne underlege etterforskingsgjengen og kva som ligg i fortida til personane at eg sikkert finn cd-en med neste bok òg …
Sjå, alle som bruker ordtak, skal bruka dette ordtaket om deg: 'Som mora, så dottera.'
(Esekiel 16,44)
Nei, faktisk ikkje. Du får kaste deg ut i engelsken!
The Guardian har mykje stoff om Go Set a Watchman.
'Ikke undervurder landsbygda. Betlehem var heller ingen metropol.'
Hva er E.post? Og hva er internett, hva er google ,eller hva med Wikipedia..
Maria Lang er et pseudonym for Dagmar Lange (1914–1991). Hun var Sverige første krimdronning og var blant de tretten medlemmene da Svenska Deckarakademin ble stiftet i 1971. Dagmar Lange hadde doktorgrad i litteratur og i tillegg til detektivromaner skrev hun filmmanus, skuespill og utallige avisartikler, blant annet om opera. I årene 1948–1972 var hun rektor ved Nya elementarskolan för flickor i Stockholm.
Alle hennes 43 kriminalromaner ble skrevet for hånd med nesten uleselig skrift, så søsteren hennes måtte renskrive dem på maskin før forlaget kunne lese dem. De fleste av Maria Langs bøker foregår i den fiktive småbyen Skoga, som har en klar likhet med virkelighetens Nora. Der er det reist en statue av Dagmar Lange, og turistkontoret arrangerer ”Mordvandringer i Maria Langs fotspor”.
Hele seks titler av Maria Lang blir filmatisert, og "En morder lyver ikke alene", basert på hennes første bok, er allerede ute. I tillegg skal TV2 sende en tv-serie basert på forfatterens kriminalromaner. Pass på å få med deg bøkene før du ser både film og tv-serie!
Nå kommer den første filmen på TV 2 kl. 21.40 ...Gleder meg..
Stavanger.. Ivar gjenvinning på Forus..
Når jeg leverer skrot der er jeg innom Byttebua og tar med meg en bærepose med bøker.
Vil tro det er rundt 1000 bøker der til enhver tid. Mye bra og utvalget varierer..
Byttebua
I stedet for å kaste brukbare ting i containerne på gjenvinningsstasjonen, kan du sette dem fra deg i byttebua. Da kan du glede noen andre med dem og samtidig gjøre en innsats for miljøet. Kanskje finner du selv noe du har bruk for i byttebua? Byttebua er en del av IVAR gjenvinningsstasjon Forus og har samme åpningstider som gjenvinningsstasjonen.
Kunder som skal levere til byttebua kjører inn på gjenvinningsstasjonen som før. De betaler ved innkjørselen etter vanlige takster. Avfall som ikke er egnet til direkte gjenbruk blir kastet i containerne. Fine ting som andre kan ha nytte av, blir spart til slutt. På veg ut av gjenvinningsstasjonen er det skiltet til byttebua, som er en hall i den vestre enden av området. Her kan kundene sette fra seg gjenstander som de syns er for fine til å gå i containerne. Byttebua er betjent.
Det du ikke trenger kan andre ha bruk for. Og omvendt.
Samtidig som kundene setter igjen saker i bua, kan de ta en runde og se etter ting de trenger. Finner de noe interessant, er det fritt fram for å ta det med seg.
Kunder som ikke har noe som det passer å sette inn i byttebua, er sjølsagt også velkomne innom. Det er full anledning til å ta med seg gjenstander uten å sette inn noe.
Utvalget i byttebua vil variere fra dag til dag. Vi kan aldri love at kundene finner akkurat det de leter etter, og vi garanterer heller ikke for kvaliteten. Men det går an å gjøre virkelige kupp i byttebua.
Alle gjenstander i byttebua er kassert av tidligere eier. IVAR har ikke kontrollert kvaliteten og gjenstandene kan være ødelagte og farlige i bruk uten reparasjon. All videre bruk skjer derfor på eget ansvar.
Eksempler på ting som kan finnes i byttebua er verktøy, leker, husholdningsartikler, elektrisk og elektronisk utstyr, bøker, møbler, sportsutstyr, hobbyartikler, hageutstyr og pyntegjenstander.
Det tok si tid å få tak i El amor en los tiempos del cólerapå originalspråket og enda lengre tid å komme i gang med lesinga. Tidlegare hadde eg lese boka på norsk, men nå ville eg følgje meisteren på morsmålet hans.
Eg har med interesse lese innlegg. Eg trur at det som er sagt om namnesymbolikken, for det meste er rett. Eg har ikkje svar på spørsmålet om korfor Juvenal heiter Juvenal, dessverre, men det er litt rart at eg i hanskerommet i bilen har hatt liggande ei omsetting til norsk av Juvenals satirar (til bruk når eg lyt slå av motoren og vente i bilen) som eg nettopp er ferdig med. Sjølvsagt kan «Florentino» bety «frå Firenze», men ordet har vel her, som det har vorte hevda, mest samanheng med fiore, «blome» (flos på latin). På latin heitte byen «Florentia», «den blømande»
Sjølvsagt har kolera og raseri ein språkleg samanheng, for i antikken trudde folk at hissig sinnelag satt i gallen, som òg hadde samanheng med sjukdommen. Eg trur ingen er heilt sikre på etymologien til kolera. I romanen har eg ikkje funne teikn på at det skulle vere feil i omsettinga til Risvik og Risvik. Koleramotivet blir lansert tidleg i romanen, etter åtte sider, «… cuando volvió de Paris, poco después de la epidemía grande del cólera morbo».
Men så var det kjærleiken. Alt i opninga møter vi den ulykkelege kjærleiken, «el destino de los amores contrariados» – og så dette namnet, da: Jeremiah de Saint-Amour, denne «refugiado antillano». Eg ser forresten at flyktningproblemet i Den dominikanske republikken har vorte trekt inn. Det stemmer, det som har vorte sagt; eg har vore på øya to gonger og har sett både huset til familien Mirabal og ikkje minst flyktningar frå Haïti.
Og hinta til tittelen på boka kjem stadig fram på dei fyrste sidene, som her: "Ella lo había acompañado hasta muy pocas horas antes de la muerte, como lo había acompañado durante media vida con una devoción y una ternura sumisa que se parecían demasiado al amor, y sin que nadie lo supiera en esta soñolienta capital de provincia donde era de dominio público hasta los secretos del Estado." og "Sus amores eran lentos y difíciles, perturbados a menudo por presagios siniestros, y la vida les parecia interminable."
Så ber det vidare.
Fint! Men omvendt, da. Forbanna og velsigna.
Ser at mange nettsider skriv av etter einannan. Eg spurde forfattaren da eg besøkte han i 1977, men neimen om han gav eit klart svar.
Er med, Kjell. Kjell
Kystfolket 1996 og Havets datter 2003 er to serier som handler om en jente på 16 år som tar seg jobb på gård..
Allir menn gera villur. Annars eru þeir ekki menn.
Þú kveiktir upp í mér hugð sem ágerðist og gat breyst í bál hvenær sem var og af engu tilefni.
Stor potte 5-10L. Vinduet må ha mye sol. En plante i hver potte. Gjødsle og passe på med vanning.
I "Bokklubbens hellige skrifter".
This great and good woman, so highly thought of in ecclesiastical circles, was one of the principal priestesses in the temple of Forsyteism, keeping alive day and night a sacred flame to the God of Property, whose altar is inscribed with those inspiring words: 'Nothing for nothing, and really remarkably little for sixpence.'
When she entered a room it was felt that something substantial had come in, which was probably the reason of her popularity as a patroness. People liked something substantial when they had paid money for it; and they would look at her--surrounded by her staff in charity ballrooms, with her high nose and her broad, square figure, attired in an uniform covered with sequins--as though she were a general.
The only thing against her was that she had not a double name. She was a power in upper middle-class society, with its hundred sets and circles, all intersecting on the common battlefield of charity functions, and on that battlefield brushing skirts so pleasantly with the skirts of Society with the capital 'S.' She was a power in society with the smaller 's,' that larger, more significant, and more powerful body, where the commercially Christian institutions, maxims, and 'principle,' which Mrs. Baynes embodied, were real life-blood, circulating freely, real business currency, not merely the sterilized imitation that flowed in the veins of smaller Society with the larger 'S.' People who knew her felt her to be sound--a sound woman, who never gave herself away, nor anything else, if she could possibly help it.
On hearing June's name, she went hurriedly to her bedroom, and, taking two large bracelets from a red morocco case in a locked drawer, put them on her white wrists--for she possessed in a remarkable degree that 'sense of property,' which, as we know, is the touchstone of Forsyteism, and the foundation of good morality.