Her sitter vi, jordens frukter. Og livet, det stakkars fattige korte menneskelivet renner ut mellom hendene på oss som krittstøv.
Det har allerede kommet mange bra forslag her, men jeg vil gjerne få trekke fram min største favoritt innen sci-fi: Alastair Reynolds.
Han har en doktorgrad i astronomi og jobbet for ESA (European Space Agency; Europas svar på NASA) før han ble fulltidsforfatter.
Den vitenskapelige bakgrunnen hans, i tillegg til fantasien, gjør at han er i stand til å skrive på en måte som gjør at grensene mellom fakta og fiksjon er nærmest umulige å se. Som så mange andre sci-fi-forfattere har han sitt eget univers, gjerne kalt Century Rain.
Hans varianter av sci-fi er Hard SF og Space Opera, som er det jeg liker best.
Titler jeg vil anbefale å begynne med er (i denne rekkefølgen): Revelation Space, Redemption Ark og Absolution Gap, før du går videre med resten Chasm City og The Prefect. Pushing Ice er en stor favoritt Sjekk gjerne ut nettsida hans her
If one thinks that one is happy, that is enough to be happy.
- Madame de la Fayette
Det sørgelige er at alt dette lar forfatteren av historien om denne kampen bli hengende i luften, og unnskylder seg med at han ikke har funnet noe mer nedskrevet om Don Quijotes bedrifter enn dem som er berettet. Det er sant nok at den andre forfatteren av dette verket ikke ville tro at en så besynderlig historie var blitt overlatt til glemselens lover, heller ikke at de talentfulle forfatterne i La Mancha ikke skulle ha i sine arkiver eller skrivebord noen papirer som omhandler denne berømte ridderen, og således, ut fra den oppfatning, mistet han ikke håpet om en gang å finne slutten på denne storartede historien, og siden himmelen var på hans side, fant han den på den måten som kommer i annen del.
Der foregående tiåret synes så fjernt fra det nye, fra det Amerika som nå er Amerika, det unge håpefulle Amerika som finnes før noen blåser hodet av John F. Kennedy og alt sammen begynner å mørkne.
Det banket tre ganger, med jevne mellomrom, på Oversøsters dør. "Kom inn," sa Oversøster og med de to ordene slo Missing inn på en annen bane enn noen kunne ha forestilt seg. Det var i begynnelsen av den lille regntiden, da Addis ble banket til våt underkastelse, og da man etter timer og dager med lyden og synet av vann, begynte å høre og se ting. Oversøster lurte på om det kunne forklare dette synet av en vakker, mørkhudet nonne som sto, men bare så vidt, i døren.
Den unge kvinnens innsunkne, faste brune øyne kjentes som varme hender på Oversøsters ansikt.
Alene samen av Abraham Verghese
Ja det har du jammen meg rett i :) Det var min yogalærer som avluttet en yogaklasse med dette sitatet. Jeg kunne ikke huske det ordrett og kunne ikke glemme det. Da jeg hadde gitt opp å finne det dukket det opp på en Rumi sitat side på facebook. Nå henger det på oppslagstavlen over kontorpulten min og er en god veiledning og korrigering i en travel arbeidsdag der min personlige agenda ikke alltid stemmer overens med mine kollegers og andre samarbeidsparntere.
Anything one does every day is important and imposing and anywhere one lives is interesting and beautiful.
- Gertrude Stein
Litt lenger ned langs høyreruten treffer sollyset et trafikkskilt og jeg blir truffet av en uventet lykkefølelse. Den sier ikke annet enn: du er lykkelig. Her og nå. Grunnløst. I dette øyeblikket er du lykkelig, uten grunn, som en gave. Det kan ikke beskrives annerledes. Jeg har ingen grunner til å være lykkelig, er fyllesyk og nedtrykt etter å ha drukket sammenhengende i fire dager, bor alene i et skittent hus i en elendig gate, sover på en madrass, ingen møbler, forlatt av hun jeg trodde jeg skulle klare det sammen med. Jeg holder på å ødelegge meg selv, et hardt og alvorlig undergangsarbeide, drikker og går i oppløsning og plutselig er jeg lykkelig. Hvorfor? Fordi sollyset treffer et trafikkskilt? Jeg mister pusten og må stoppe. Kjenner en varm og jublende klarhet i kroppen. Tankene våkner og mister tyngde, det er en helt konkret erfaring, tankene blir lettere, og jeg fortsetter å gå, lettere nå, mot Nygårdshøyden og sentrum. Langsomt går det opp for meg, du er lykkelig fordi du går.
Legg denne boka på et bord / se hvor lang tid det tar før noen / a) åpner den / b) flytter den / c) flytter seg / d) åpner seg
Barn er topp utropstegn / vi elsker barn komma / bortsett fra prikk prikk prikk / Will Smith sine punktum
Utilsiktet generasjonsportrett: Se din generasjons / beste hjerner utforme / pac-man-scenarier / med post-it-lapper / på kontorvinduer
Kan du ringe meg opp / når du får tid / jeg vet du ikke har / glemt at jeg var / din favoritt
I didn't care whether I graduated or not. That was their problem. I could just stay around getting older and older and bigger and bigger. I'd get all the girls.
Skog, tømmerskog, trær som faller.
Når man først forstår Espedals skrivestil, blir man dratt med i hans poetiske måte å se verden og livet og dets evige gjentagelser på. Denne boken er tidvis så stor og samtidig så nær, og inspirerte meg til å skrive min egen historie.
Når du er på ferie og løper byen rundt for å finne bøker på et språk du kan siden du trenger påfyll.
Nja, det er jo forskjell på moderne litteratur og samtidslitteratur.
Before you speak, let your words pass through three gates.
At the first gate, ask yourself, ‘Is it true?’
At the second ask, ‘Is it necessary?’
At the third gate ask ‘Is it kind?’