Bokelskere.no

Terningkast representerer vel stort sett bare hvor godt vedkommende liker boka? Til tross for at våre terningkast offentliggjøres gjennom denne nettsiden er det vel ikke noe mer sært å gi et terningkast enn å si til noen om en bok at man liker den, eller ikke. Jeg kan godt skjønne at du reagerer på om noen gir et terningkast du er fullstendig uenig med, men hvis du er enig i at et terningkastesystem eller noe sånt er kjekt å ha så må det vel kunne brukes om alle bøker?

Jeg kommer relativt ofte i den situasjon at jeg av en eller annen grunn avbryter en bok av tilfeldige grunner som ikke har noe å gjøre med kvaltiteten – kanskje jeg er så opptatt en periode at jeg ikke har tid til å lese, og så starter på en annen bok, eller kommer hjem fra en reise med en halvferdig bok som jeg aldri for tatt ut av ryggsekken. Jeg er ganske glemsk. Også er det bøker jeg må levere tilbake til biblioteket, selvfølgelig. Så kanskje terningkastet er en påminner til dem selv om å somle seg til å få lest boka ferdig.

Leser den for første gang på engelsk nå. Leste den utallige ganger på norsk som barn. Så, ja, jeg er enig - den passer nok glimrende for barn i dag også :)

The squire had had everything repaired, and the public rooms and the sign repainted, and had added some furniture - above all a beautiful arm-chair for mother in the bar.

Treasure Island - Robert Louis Stevenson

Så forresten, et eller annet sted, at det at menn leser lite kan være en myte. Saken er visst at de foretrekker fagbøker, fakta, nyheter og tekniske ting når de leser - og det er ikke lesestoff som regnes med i alle statistikkene.

Jeg leser nok mest mannlige forfattere, men det er mye fordi jeg er glad i klassikere - og der er det stort sett mennene som skriver (med gode unntak som Virginia Woolf og Karen Blixen). Har lest lite krim de siste 20 årene, men har lagt merke til at kvinner skriver mye mer av det nå enn da (Mja, vel... Agatha Christie).

Jeg tenker at jeg leser 50/50 når det gjelder nålevende forfattere, men jeg kommer bare på Anna Gevalda og J.K. Rowling i farta...

Den dårligst skrevne boka jeg har lest (til endes) tror jeg må bli daVinci-koden. Kanskje et selvsagt valg, men jeg greidde ikke å sympatisere med noen av karakterene hans - de var for flate og uten egenskaper. Og da lot jeg meg heller ikke fenge av plottet, som i seg selv kunne holdt - hadde en bedre forfatter skrevet boka.

Den boka jeg har kommet kortest i før jeg la den fra meg (etter to sider) er Finnegan's Wake, av James Joyce. Det er vel rett og slett ikke en bok som er laget for å leses.

Hvem var det som sa at mesteparten av dette livet går med til å ta feil? Var det jeg? Det er jeg som sier det nå: Det har hendt igjen. Siden jeg var omlag sytten år, har jeg gått omkring og hevdet at en av de mest overvurderte forfatterne som finnes, er Hemingway. Dette tåpelige utsagnet skyldes at jeg som syyttenåring leste Den gamle mannen og havet og syntes det var en trevlete, tørr og ufattelig kjedelig bok. En gammel mann og masse vann og en teit fisk: Så spennende. Jeg ble provosert av boken. Herregud, sitte der dag og ut dag inn og drive på med den fisken. Stor fisk = stor litteratur! Haha! Jeg har også vært en temmelig ivrig motstander av den knapphetens estetikk som har stått som en glorie omkring Papa H, som om det skulle være så jævla bra å si minst mulig? Nei, har jeg tenkt, det her er et begdrageri.

Og så. Hva skjer. Det kryper en bille omkring i hodet mitt og den hvisker: "Kanskje du tok feil?" Så nå har jeg lest den lille boken hans på ny. Mea culpa, brødre og søstre. Det er saltvasket genialitet. Det er ren humanisme. Det er The Road, det er Bibelen, det er faen så bra. Jeg beklager, Ernest H, skal aldri mer si noe vondt om verken fisken din eller boken din.

Den er ikke mangelfull, såvidt jeg kan skjønne, i den forstand at den er en fullstendig oversettelse av Borges' utvalg Ficciones, så jeg var upresis der; det jeg mener er at det oppleves mangelfullt når dette er den eneste tilgjengelige Borges-boken på norsk. Det finnes så mange sabla bra tekster som ikke står i den, som f.eks. "Aleffen".

Dette er en deilig diskusjon. Heia oss som er her inne og snakker om de sykes glade dager. Jeg digger det Elisabeth sier om at Hans Castorp er en av tidenes elskeligste romankarakterer. Det skal jeg huske. Elskelige romankarakterer kan man stole på. Alt godt fra Tore Castorp!

Herregud så spent jeg var da den kom. Litt skuffa etter å ha lest den, men sjøl om det ikke var topp Hallbing, gikk han resten av norsk serielitteratur en høyt gang, nesten hver gang.

Herregu så bra dette er. Jeg trodde lenge Duun var en slags Bjørnson på nynorsk, utrolig døll altså. Så lå jeg med hjernerystelse et par uker, tror det var i 2000, og fikk ikke lese noe. Gikk på biblioteket og lånte medmenneske som lydbok, tenkte jeg kunne bruke tida til en pliktøvelse i dannelse. Og oppdaga at dette ikke bare var bra men best. Det er bare Garborg som konkurrerer Duun.

Shit, okei, var nå voldsomt, da, det var jo bare noe jeg sa, liksom .... Men her er brevet mitt, som jeg kanskje skal poste en dag:

Kjære Doris Lessing

Du er gammel nå. Du har vært med en stund. Du har sett folk komme og gå. Du har sett tidene komme og gå. Du har fått med deg det meste. Du vet hva som er hva. Jeg er ikke fullt så gammel. Jeg har ikke vært med så lenge som deg. Jeg har slett ikke fått med meg det meste, men jeg har sett noen komme og noen gå. Jeg vet ikke hva som er hva, men jeg vet dette: Du skriver knallgode bøker, og når du en dag er borte fra denne jorden, så skal jeg synge høyt om deg.

Med vennlig hilsen Tore Renberg (37) Forfatter og leser

Leste denne for noen måneder siden. Den er bra, men er det bare meg som føler et sterkt ubehag ved boka? Det samfunnet han beskriver, er et samfunn uten svarte, og ungens overbevisning om sin egen viktighet er tidvis enerverende. Jeg er usikker på om et er boka eller det sør afrikanske samfunnet han beskriver som provoserte meg, men noe var det.

Alfred & Emily er en bastardroman, en episk uryddig selvbiografisk tekst, ikke i det hele tatt velkomponert eller spesielt godt balansert - men hva gjør det? Når jeg leser Doris Lessing, åpenbart en av sin tids største forfattere, får jeg den sjeldne følelsen av å lytte til et klokt menneske, å være vitne til en rik intelligens, et skarpsyn som forstummer alt omkring seg. Dama var nesten 90 da hun skrev denne! Respekt, woman! Da jeg la fra meg denne boken, tenkte jeg: "Jeg må faen ta skrive et brev til henne og si at hun er steinbra."

Det er jo også blitt en svært vellykket film, men i dette tilfellet lønner det seg å se filmen først, hvis man har planer om å gjøre begge deler. Filmen holder litt tilbake, mens boka utvider og fordyper det man i så fall har sett.

jeg husker ennå da jeg leste brevene fra St. Petersburg, for eksempel. på en buss, i vinter-tromsø. fyfan.

Essayet er bedre enn boka etter min mening og det eneste man strengt tatt trenger i ettertid å lese om denne saken.

"Hva er umoralsk litteratur? Skadelig litteratur? Nedbrytende litteratur?
Fra mitt synspunkt lever vi i en verdensomfattende krisetid, som krever all vår bevissthet, redelighet og tankeevne, - og svaret gir seg av dette: Umoralsk, skadelig, nedbrytende er den litteratur som dysser oss i søvn; skadelig og farlig er en litteratur som virker sløvende og fordummende. Nedbrytende og destruktiv er all harmløs litteratur.
Vi er dumme, sløve og søvnige nok på forhånd."
Jens Bjørneboe.

Hele essayet kan leses her: http://www.janmagnusson.se/Istedenfor%20en%20forsvarstale%20Jens%20Bjorneboe.htm