Jeg har lest fire - alle i skolesammenheng. Er jo noen av barnebøkene jeg har hørt, selvfølgelig, men ja... Dette var vel egentlig litt som forventet. Jeg er ikke så glad i gamle klassikere eller bøker man bare MÅ lese...
Veksler mellom Stovner, Grønlandsleiret og India. Boken som leses er Desiland av Mala Naveen.
Ikke spesielt bra- strengt tatt. Konseptet - å ta utgangspunkt i sangene man bare elsket som tenåring og ung voksen for å fortelle om den samme tiden - som er bra, burde vært utnyttet langt bedre.
Dette var en veldig tankevekkende "fortelling". Hadde forventet at den skulle være strengere mot de svenske kommunistene (med Jan Myhrdal i spissen) som var Pol Pots gjester i 1978, men forfatteren evner å sette det inn i en sammenheng som ikke gjør bildet fullstendig svart-hvitt. Det er forøvrig holdningen hans til alle de parallelle historiene han fremstiller - og det er en fantastisk måte å nærme seg dette stoffet på.
Samtidig er den lettlest, tankefull, engasjerende og vakker - med andre ord langt mer enn man kan forvente seg av en bok i "dokumentarsjangeren".
Gled deg! Selv setter jeg igang med nok en Franzen bok på sengekanten i kveld.
Strålende når bøker står til forventningene ikke sant?
Gled deg Rose Marie! Jeg har ikke lest noe av ham før og det gikk helt fint...men skal definitivt igang med resten av forfatterskapet nå :) Ergo kan jeg enda ikke si hvilken som er best desverre.
Det er deilig å lese noe som føles som nytelse Trond! Den fikk meg til å tenke litt på klassetilhørigheten min dog - ser at enkelte mener det er en bok om middelklassen for middelklassen. På den ene siden kan jeg se at den handler om klasse, på den andre føler jeg at enkelte av de eksistensielle problemstillingene som stilles ikke er så klasseavhengige.
Rett og slett utrolig bra. Nok snakka.
Jeg har nok foreldrene mine å takke for dette. Særlig pappa. Ble alltid servert spennende historier som liten, og særlig da jeg var syk lånte pappa hauger med bøker til meg. Videre fortsatte jeg som ivrig leseløve og samlet antall bøker for å få stjernen for å ha lest 50 bøker i året på biblioteket. Så har det bare fortsatt, og nå sitter jeg her i begynnelsen av en litteraturgrad og som ivrig bokblogger. Det stopper nok ikke enda, og jeg tar gjerne i mot gode bøker fra min far den dag i dag!
Jeg kan som regel fortsette med en ny bok samme dag ja, men ikke med en eneste gang - som om jeg bare blar over til en ny side i den jeg akkurat har avsluttet. Da hopper jeg opp, gjør noe annet - for så å sette meg ned igjen med neste man ut!
Selvfølgelig kan man gjøre begge deler! (Jeg vil jo gjerne ha flere deltakere i konkurransen (som fortsatt holder på ja)). Stas med ros - takk for det! :)
Jeg vil da heller foreslå å spytte i en novelle i min konkurranse! ;)
Klassisk Bernhard. Og siden han er en av mine absolutte favorittforfattere ble jeg selvsagt veldig fornøyd. Aldri er agressivitet så treffende og morsomt.
But what does one say to a dentist?
“Eye-yi-yi”
“That’s teeth for you.”
“Yes,” I say, “it certainly is.”
“Come in on Tuesday, and I’ll remove your stiches.”
“That sounds interesting.”
“Yes. Well. See you then.”
“Right,” I say. This is like every divorce. You get tears in your eyes and think, “God, all that oral sex and now we’re talking to each other like bureaucrats.”
“You come off it,” I say. This is the old children’s strategy of retort. I’ve learned it from Georgianne or rembembered it or maybe simply saved and practiced it.” You’re being so, well…bourgeois.”
This is the word that intelligent, twentieth-century adults use when they want to criticize each other. It is the thinking man’s insult. It is the wrong word. Don’t let your mouth write a check that your ass can’t cash, Darrel said once, and this time I truly have. Darrel’s been storing up for it and leaps on it like a wild man. “Bourgeois!?” He’s pacing quick and hard, left to right. “You!” he shouts, freezes, points at me.”
Jeg har et ønske om å kunne gjøre boksøk mer pirkete. Jeg vil gjerne kunne f.eks. bøker om spiseforstyrrelser, men kun holde meg til de skjønnlitterære bøkene som tar opp temaet. Er dette en umulighet? Og når vi først er inne på disse emnene - er det ikke på tide å slå sammen de med lite og de med stor forbokstav, de i ubestemt og i bestemt form. At noen bøker ligger under spiseforstyrrelse men andre under Spiseforstyrrelser, gjør det jo ikke akkurat enklere å finne frem til nye bøker. Og nå som jeg først tar meg tiden til å skrive alt dette, er det sånn at vi brukere ikke har mulighet til å legge til emner på bøker?
Dette er vel den absolutt mørkeste boka jeg har lest av Houellebecq til nå. Misantropisk og ikke akkurat fylt av håp om vi mennesker har de store mulighetene til å gjøre livet til noe annet enn et evig jag etter noe vi aldri kommer til å finne. Men som alltid i Houellebecqs bøker er det aldri fullt så enkelt heller. En bok som fikk meg til å tenke en del.
Det hendte hun kritiserte prioriteringene mine, at jeg kunne kjøpe tre nye plater en fredag ettermiddag mens jeg samtidig gikk rundt i sko med løs, flaprende såle. Men det er jo bare materielt, sa jeg da, det er jo bare ting, mens musikk er noe helt annet. Det er jo ånd, for faen! Det er det man trenger, egentlig, jeg mener, egentlig, og det er viktig å prioritere det. Alle prioriterer ting. Alle vil ha nye jakker og nye sko og nye biler og nye hus og nye campingvogner og nye hytter og nye båter. Men det vil ikke jeg. Jeg kjøper bøker og plater fordi det sier noe om hva det dreier seg om, hva det vil si å være menneske her på jorden. Forstår du?
Det er visst bakfra det skal være nå om dagen, ja. Mange gode eksempler!